Shellstasjonen på Skedsmokorset: Forskjell mellom sideversjoner
(Kategorisering) |
(lenking, F2, onlyinclude) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|shellstasjonen.jpg|Shellstasjonen på Skedsmokorset ca 1960}} | <onlyinclude>{{thumb|shellstasjonen.jpg|Shellstasjonen på Skedsmokorset ca 1960}} | ||
'''Den gamle Shellstasjonen''' på [[Skedsmokorset]] ble satt opp i [[1937]]. Allerede i [[1928]] etablete smed [[Hans Haakensen]] bensinpumper her. Det var Norsk Engelsk Mineralolie Aktieselskap, som senere endret navn til [[Norske Shell]], som bygde stasjonen og forsynte den med bensin- og oljeprodukter. | '''[[Shellstasjonen på Skedsmokorset|Den gamle Shellstasjonen]]''' på [[Skedsmokorset]] ble satt opp i [[1937]]. Allerede i [[1928]] etablete smed [[Hans Haakensen]] bensinpumper her. Det var Norsk Engelsk Mineralolie Aktieselskap, som senere endret navn til [[Norske Shell]], som bygde stasjonen og forsynte den med bensin- og oljeprodukter.</onlyinclude> | ||
Da de første bilene begynte å rulle på norske veier rundt århundreskiftet, fikk dette store konsekvenser på mange samfunnsområder. Nye næringer oppsto, og kulturlandskapet langs veiene ble i løpet av 1900-tallet fullstendig endret. | Da de første bilene begynte å rulle på norske veier rundt århundreskiftet, fikk dette store konsekvenser på mange samfunnsområder. Nye næringer oppsto, og kulturlandskapet langs veiene ble i løpet av 1900-tallet fullstendig endret. | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Den lokale byggeskikken ble også influert av de nye fremkomstmidlene. Det mest nærliggende eksempel på bilismens innflytelse på byggeskikken er bensinstasjonene. Da biltrafikken skjøt fart utover i 1920-åra, førte dette til at bensinpumper ble satt opp til erstatning for bensin i kanner solgt av fargehandlere. Etter hvert som bensinsalget kom inn i mer organiserte former, og behovet for service på bilene økte, kom også de første bensinstasjonene i drift. | Den lokale byggeskikken ble også influert av de nye fremkomstmidlene. Det mest nærliggende eksempel på bilismens innflytelse på byggeskikken er bensinstasjonene. Da biltrafikken skjøt fart utover i 1920-åra, førte dette til at bensinpumper ble satt opp til erstatning for bensin i kanner solgt av fargehandlere. Etter hvert som bensinsalget kom inn i mer organiserte former, og behovet for service på bilene økte, kom også de første bensinstasjonene i drift. | ||
På Skedsmokorset, Trondheimsveien 111 (forløperen til dagens E6), står fortsatt en av de disse bensinstasjonenen fra bilismens pionertid. Da bensinstasjonen ble reist i 1937, ble den bygget etter datidens mote innen arkitekturen, [[funkisstilen]]. Typiske funkistrekk som kubisk form, hjørnevinduer og bruk av betong som byggematerialer preger også denne bygningen. Stasjonen var i bruk frem til [[1977]], men nåværende eier har tatt godt vare på bygningen selv om den i dag har mistet sin opprinnelige funksjon. | På Skedsmokorset, Trondheimsveien 111 (forløperen til dagens E6), står i 2010 fortsatt en av de disse bensinstasjonenen fra bilismens pionertid. Da bensinstasjonen ble reist i 1937, ble den bygget etter datidens mote innen arkitekturen, [[funkisstilen]]. Typiske funkistrekk som kubisk form, hjørnevinduer og bruk av betong som byggematerialer preger også denne bygningen. Stasjonen var i bruk frem til [[1977]], men nåværende eier har tatt godt vare på bygningen selv om den i dag har mistet sin opprinnelige funksjon. | ||
Bensinstasjonen lå inntil den gamle [[Haakensen-smia]] på Skedsmokorset som var et velkjent samlingspunkt i bygda. Her hadde Haakensen-familien siden slutten av 1800-tallet drevet en tradisjonell bygdesmie i første etasje, mens det i andre etasje var snekkerverksted og hjulmakerverksted. Her ble det laget vogner, kjerrer, sleder,og hjul samt utført nødvendige reparasjoner for veifarende i hestetransportens tidsalder. Det falt seg derfor naturlig å omstille seg og satse på bensinstasjondrift da bilene tok til å dominere veitrafikken. | <onlyinclude>Bensinstasjonen lå inntil den gamle [[Haakensen-smia]] på Skedsmokorset som var et velkjent samlingspunkt i bygda. Her hadde Haakensen-familien siden slutten av 1800-tallet drevet en tradisjonell bygdesmie i første etasje, mens det i andre etasje var snekkerverksted og hjulmakerverksted. Her ble det laget vogner, kjerrer, sleder,og hjul samt utført nødvendige reparasjoner for veifarende i hestetransportens tidsalder. Det falt seg derfor naturlig å omstille seg og satse på bensinstasjondrift da bilene tok til å dominere veitrafikken.</onlyinclude> | ||
Haakensen-smia (1. etasje) ble i 1962 flyttet til [[Skedsmo bygdemuseum]] på Huseby. Smia er fortsatt i bruk, og en kan oppleve tradisjonelt smedhåndverk her på enkelte dager i museumssesongen. | Haakensen-smia (1. etasje) ble i 1962 flyttet til [[Skedsmo bygdemuseum]] på [[Huseby (Skedsmo)|Huseby]]. Smia er fortsatt i bruk, og en kan oppleve tradisjonelt smedhåndverk her på enkelte dager i museumssesongen. | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
Teksum, Jan Ove: «De gamle bensinstasjonene. Funkishus fra bilismens barndom.» I ''Fremtid for fortiden'', nr. 3 1992 | *Teksum, Jan Ove: «De gamle bensinstasjonene. Funkishus fra bilismens barndom.» I ''Fremtid for fortiden'', nr. 3 1992 | ||
==Muntlig kilde== | ==Muntlig kilde== | ||
Lars Haakensen | *Lars Haakensen | ||
[[Kategori:Skedsmo kommune]] | [[Kategori:Skedsmo kommune]] | ||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
[[Kategori:Bedrifter i Skedsmo kommune]] | [[Kategori:Bedrifter i Skedsmo kommune]] | ||
[[Kategori:Funksjonalisme]] | [[Kategori:Funksjonalisme]] | ||
{{F2}} | |||
Sideversjonen fra 11. jul. 2010 kl. 23:40
Den gamle Shellstasjonen på Skedsmokorset ble satt opp i 1937. Allerede i 1928 etablete smed Hans Haakensen bensinpumper her. Det var Norsk Engelsk Mineralolie Aktieselskap, som senere endret navn til Norske Shell, som bygde stasjonen og forsynte den med bensin- og oljeprodukter.
Da de første bilene begynte å rulle på norske veier rundt århundreskiftet, fikk dette store konsekvenser på mange samfunnsområder. Nye næringer oppsto, og kulturlandskapet langs veiene ble i løpet av 1900-tallet fullstendig endret.
Den lokale byggeskikken ble også influert av de nye fremkomstmidlene. Det mest nærliggende eksempel på bilismens innflytelse på byggeskikken er bensinstasjonene. Da biltrafikken skjøt fart utover i 1920-åra, førte dette til at bensinpumper ble satt opp til erstatning for bensin i kanner solgt av fargehandlere. Etter hvert som bensinsalget kom inn i mer organiserte former, og behovet for service på bilene økte, kom også de første bensinstasjonene i drift.
På Skedsmokorset, Trondheimsveien 111 (forløperen til dagens E6), står i 2010 fortsatt en av de disse bensinstasjonenen fra bilismens pionertid. Da bensinstasjonen ble reist i 1937, ble den bygget etter datidens mote innen arkitekturen, funkisstilen. Typiske funkistrekk som kubisk form, hjørnevinduer og bruk av betong som byggematerialer preger også denne bygningen. Stasjonen var i bruk frem til 1977, men nåværende eier har tatt godt vare på bygningen selv om den i dag har mistet sin opprinnelige funksjon.
Bensinstasjonen lå inntil den gamle Haakensen-smia på Skedsmokorset som var et velkjent samlingspunkt i bygda. Her hadde Haakensen-familien siden slutten av 1800-tallet drevet en tradisjonell bygdesmie i første etasje, mens det i andre etasje var snekkerverksted og hjulmakerverksted. Her ble det laget vogner, kjerrer, sleder,og hjul samt utført nødvendige reparasjoner for veifarende i hestetransportens tidsalder. Det falt seg derfor naturlig å omstille seg og satse på bensinstasjondrift da bilene tok til å dominere veitrafikken.
Haakensen-smia (1. etasje) ble i 1962 flyttet til Skedsmo bygdemuseum på Huseby. Smia er fortsatt i bruk, og en kan oppleve tradisjonelt smedhåndverk her på enkelte dager i museumssesongen.
Litteratur
- Teksum, Jan Ove: «De gamle bensinstasjonene. Funkishus fra bilismens barndom.» I Fremtid for fortiden, nr. 3 1992
Muntlig kilde
- Lars Haakensen