Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 189
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(Om Signy Arctander, statistiker og en av få kvinnelige ledere i Statsforvaltningen i sin tid) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre| Signy Arctander foto.jpg|Signy Arctander.|Ukjent, hentet fra Studentene fra 1915. Biografiske opplysninger samlet til 50-årsjubileet 1965. | {{thumb høyre| Signy Arctander foto.jpg|Signy Arctander.|Ukjent, hentet fra ''Studentene fra 1915. Biografiske opplysninger samlet til 50-årsjubileet 1965''.}} | ||
'''[[Signy Arctander|Signy Anette Arctander]]''' (født 26. oktober 1895 i [[Bergen]], død 23. september 1971 i Oslo) var | '''[[Signy Arctander|Signy Anette Arctander]]''' (født 26. oktober 1895 i [[Bergen]], død 23. september 1971 i Oslo) var samfunnsøkonom og statistiker, gjennom hele sin yrkeskarriere tilknyttet [[Statistisk sentralbyrå]]. Hun hadde i etterkrigstiden ledende stillinger i byrået, og mellom 1960 og 1963 var hun konstituert direktør. Arctander var sosialt interessert, både innen sin forskning og når det gjaldt ulike former for frivillig arbeid. Under krigen var hun engasjert i illegalt arbeid og satt en periode på [[Grini fangeleir|Grini]]. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Signy Arctander var født i Bergen, men familien flyttet etter århundreskiftet til Kristiania. Hun tok examen artium der i 1915, og begynte å studere økonomi ved universitetet samme år. Hun ble cand.oecon. i 1919. I 1922 studerte hun statistikk i München og København med offentlig stipend. | Signy Arctander var født i Bergen, men familien flyttet etter århundreskiftet til Kristiania. Hun tok examen artium der i 1915, og begynte å studere økonomi ved universitetet samme år. Hun ble cand.oecon. i 1919. I 1922 studerte hun statistikk i München og København med offentlig stipend. | ||
Allerede i studietiden engasjerte Arctander seg i Kameratklubben, en idealistisk forening som arbeidet for forståelse mellom kvinnelige studenter og arbeiderkvinner, og hun var i en årrekke klubbens leder. Arctander kom også tidlig med i Norsk forening for sosialt arbeid, og var med på å utarbeide Sosial håndbok for Norge i 1937. | Allerede i studietiden engasjerte Arctander seg i Kameratklubben, en idealistisk forening som arbeidet for forståelse mellom kvinnelige studenter og arbeiderkvinner, og hun var i en årrekke klubbens leder. Arctander kom også tidlig med i Norsk forening for sosialt arbeid, og var med på å utarbeide ''Sosial håndbok for Norge'' i 1937. | ||
Signy Arctander var knyttet til [[Statistisk Sentralbyrå]] (SSB) hele sin yrkeskarriere. Her ble hun ble ansatt som sekretær 1920, forfremmet til byråsjef 1946 og var underdirektør fra 1955 til hun gikk av med pensjon i 1965. Mellom 1960 og 1963 var hun konstituert direktør i byrået i direktør [[Petter Jacob Bjerve]]s tid som finansminister, og var da statens høyest plasserte kvinnelige tjenestemann. | Signy Arctander var knyttet til [[Statistisk Sentralbyrå]] (SSB) hele sin yrkeskarriere. Her ble hun ble ansatt som sekretær 1920, forfremmet til byråsjef 1946 og var underdirektør fra 1955 til hun gikk av med pensjon i 1965. Mellom 1960 og 1963 var hun konstituert direktør i byrået i direktør [[Petter Jacob Bjerve]]s tid som finansminister, og var da statens høyest plasserte kvinnelige tjenestemann. | ||
Signy Arctander viet seg først og fremst til sosial forskning. Hun skrev en rekke vitenskapelige og praktisk sosialpolitiske artikler i Statsøkonomisk tidsskrift, i det statistiske fagorganet Sosiale meddelelser og i tidsskriftet Sosialt arbeid. Blant hennes viktigste arbeider regnes gjerne Miljøundersøkelse for Oslo (1928), og to arbeider om vergerådsbarn, Hvordan går det våre vergerådsbarn? (1932) og Vergerådsopdragelsen og dens resultater (1936). Som byråsjef i Statistisk sentralbyrå arbeidet hun blant annet med å utarbeide nye normer for lønnsstatistikk, tilpasset både arbeidslivet og det nye nasjonalregnskapet. | Signy Arctander viet seg først og fremst til sosial forskning. Hun skrev en rekke vitenskapelige og praktisk sosialpolitiske artikler i ''Statsøkonomisk tidsskrift'', i det statistiske fagorganet ''Sosiale meddelelser'' og i tidsskriftet ''Sosialt arbeid''. Blant hennes viktigste arbeider regnes gjerne ''Miljøundersøkelse for Oslo'' (1928), og to arbeider om vergerådsbarn, ''Hvordan går det våre vergerådsbarn?'' (1932) og ''Vergerådsopdragelsen og dens resultater'' (1936). Som byråsjef i Statistisk sentralbyrå arbeidet hun blant annet med å utarbeide nye normer for lønnsstatistikk, tilpasset både arbeidslivet og det nye nasjonalregnskapet. | ||
Under den annen verdenskrig var Signy Arctander involvert i illegalt arbeid etter å ha blitt vervet av SSBs direktør [[Gunnar Jahn]]. I 1944 ble hun fengslet og satt på [[Grini fangeleir|Grini] fram til frigjøringen. | Under den annen verdenskrig var Signy Arctander involvert i illegalt arbeid etter å ha blitt vervet av SSBs direktør [[Gunnar Jahn]]. I 1944 ble hun fengslet og satt på [[Grini fangeleir|Grini] fram til frigjøringen. | ||