Signy Arctander (1895–1971)
Signy Anette Arctander (født 26. oktober 1895 i Bergen, død 23. september 1971 i Oslo) var samfunnsøkonom og statistiker, gjennom hele sin yrkeskarriere tilknyttet Statistisk sentralbyrå. Hun hadde i etterkrigstiden ledende stillinger i byrået, og mellom 1960 og 1963 var hun konstituert direktør. Arctander var sosialt interessert, både innen sin forskning og når det gjaldt ulike former for frivillig arbeid. Under krigen var hun engasjert i illegalt arbeid og satt en periode på Grini med fangenummer 13742.
Familie
Signy Arctander var datter av statsråd og stortingsrepresentant Sofus Anton Birger Arctander (1845–1924) og Maren Sofie Aars (1849–1940), og forble ugift. Hun var søster av sorenskriver Ivar Arctander (1885-1953).
Liv og virke
Signy Arctander var født i Bergen, men familien flyttet etter århundreskiftet til Kristiania. Hun tok examen artium der i 1915, og begynte å studere økonomi ved universitetet samme år. Hun ble cand.oecon. i 1919. I 1922 studerte hun statistikk i München og København med offentlig stipend.
Allerede i studietiden engasjerte Arctander seg i Kameratklubben, en idealistisk forening som arbeidet for forståelse mellom kvinnelige studenter og arbeiderkvinner, og hun var i en årrekke klubbens leder. Arctander kom også tidlig med i Norsk forening for sosialt arbeid, og var med på å utarbeide Sosial håndbok for Norge i 1937.
Signy Arctander var knyttet til Statistisk Sentralbyrå (SSB) hele sin yrkeskarriere. Her ble hun ble ansatt som sekretær 1920, forfremmet til byråsjef 1946 og var underdirektør fra 1955 til hun gikk av med pensjon i 1965. Mellom 1960 og 1963 var hun konstituert direktør i byrået i direktør Petter Jacob Bjerves tid som finansminister, og var da statens høyest plasserte kvinnelige tjenestemann.
Signy Arctander viet seg først og fremst til sosial forskning. Hun skrev en rekke vitenskapelige og praktisk sosialpolitiske artikler i Statsøkonomisk tidsskrift, i det statistiske fagorganet Sosiale meddelelser og i tidsskriftet Sosialt arbeid. Blant hennes viktigste arbeider regnes gjerne Miljøundersøkelse for Oslo (1928), og to arbeider om vergerådsbarn, Hvordan går det våre vergerådsbarn? (1932) og Vergerådsopdragelsen og dens resultater (1936). Som byråsjef i Statistisk sentralbyrå arbeidet hun blant annet med å utarbeide nye normer for lønnsstatistikk, tilpasset både arbeidslivet og det nye nasjonalregnskapet.
Under den annen verdenskrig var Signy Arctander aktiv motstandskvinne og involvert i illegalt arbeid etter å ha blitt vervet av SSBs direktør Gunnar Jahn. I 1944 ble hun fengslet og satt på Grini med fangenummer 13742, fram til frigjøringen.
Signy Arctander ble i 1966 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.
Bosteder
Ved folketellingen for 1900 er Signy Arctander, foreldrene og tre eldre brødre oppført på adressen Welhavens gate 39 i Bergen. Ved folketellingen for 1910 er familien bosatt i Vestheimgata 4b i Kristiania. I adresseboka for Oslo for 1927 er Signy Arctander oppført som sekretær i Statistisk sentralbyrå med samme bostedsadresse. I adresseboka samme sted for 1939 er hun oppført på adressen Geitmyrsveien 5. I adresseboka for 1948 er Arctander oppført som byråsjef i Kirkeveien 49, og den samme adressen er hun oppført på i adresseboka for 1970/71, like før hun døde.
Ettermæle
I en redaksjonell omtale i Aftenposten 24. oktober 1970 i forbindelse med hennes 75-årsdag, ble Signy Arctander omtalt slik (utdrag):
| Signy Arctanders interesser er mangfoldige, og hennes arbeidskraft har vært noe helt enestående. Ved siden av sitt krevende virke i byrået har hun publisert en lang rekke skrifter, først og fremst om sosiale emner. ... Signy Arctander kan Norge. I tall og i virkeligheten bak tallene. Hun har fulgt det statistisk, fra det tunge, gråtriste Fattig-Norge til dagens Industri-Norge, preget av vekst og fremgang. ... Signy Arctander har et lyrisk sinn og et glimt i øyet som forteller at humor er en del av hennes utrustning. | ||
Signy Arctanders hus ved OsloMet (Pilestredet 40) ble navngitt i 2018.
Signy Arctander er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo, sammen med blant andre sine foreldre.
Utgivelser
- Arctander, Signy: Kamerat-klubben 1912-1937. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Arctander, Signy: Miljøforholdene i Oslo : en socialstatistisk studie. I kommisjon hos Bjørnstad, 1928. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Arctander, Signy og Sigurd Dahlstrøm: Hvordan går det våre vergerådsbarn? : en statistisk studie bygget på erfaringer fra Oslo vergeråd 1900-1928. Norli, 1932. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Arctander, Signy og Julie Backer: Kvinnelige studenter 1882-1932. Gyldendal, 1932. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Arctander, Signy: Vergerådsopdragelsen og dens resultater : sammenheng mellem anlegg, kår og utvikling. Aschehoug, 1936. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Kilder
- Adressebok for Oslo 1927
- Adressebok for Oslo 1939
- Adressebok for Oslo 1948
- Adressebok for Oslo 1970/71
- Aftenposten 24. oktober 1970: omtale av Signy Arctander ved hennes 75-årsdag.
- Hege Roll-Hansen om Signy Arctander i Norsk biografisk leksikon
- Studentene fra 1915 : biografiske opplysninger samlet til 50-årsjubileet 1965. Oslo : (Nationaltr.), 1965
- Hvem er Hvem 1948 om Signy Arctander
- Folketellingen for Bergen 1900
- Folketellingen for Kristiania 1910
- Kvinner i toppstillinger forteller om seg selv. Svelviksposten, fredag 15. februar 1957, forsiden. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Sangolt, Linda: Minervas døtre : organisering av kvinnelige akademikere 1882-2005. Sigma, 2005. ISBN 8279160396. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Signy Arctanger i Historisk befolkningsregister.
- Arctander på fanger.no.