Skribenter
95 188
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (Ny kategori:Personer med utdanning fra Tyskland) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
<onlyinclude>Islandsmoen ble i [[1916]] tilsatt som organist i [[Moss kirke]], og det var der han tilbrakte resten av sitt liv. Stillingen som organist hadde han helt til [[1961]]. I [[1920]] stiftet han [[Moss Korforening]], og i [[1924]] var han med på å stifte [[Moss Orkesterforening]]. Han var dirigent for begge i en årrekke, og ledet også flere andre kor og korps i Moss. Allerede i 1920 startet han med store framføringer, først Felix Mendelssohns oratorium ''Elias''. Senere førte han forskjellige kor i byen sammen for å sette opp større verker. </onlyinclude> | <onlyinclude>Islandsmoen ble i [[1916]] tilsatt som organist i [[Moss kirke]], og det var der han tilbrakte resten av sitt liv. Stillingen som organist hadde han helt til [[1961]]. I [[1920]] stiftet han [[Moss Korforening]], og i [[1924]] var han med på å stifte [[Moss Orkesterforening]]. Han var dirigent for begge i en årrekke, og ledet også flere andre kor og korps i Moss. Allerede i 1920 startet han med store framføringer, først Felix Mendelssohns oratorium ''Elias''. Senere førte han forskjellige kor i byen sammen for å sette opp større verker. </onlyinclude> | ||
I [[1931]] kom urframførelsen av hans eget oratorium ''Israel i fangenskap'', der han dirigerte Filharmonisk Selskaps Orkester og Moss Korforening. Verket fikk meget god kritikk, bådei Norge og i utlandet. Flere andre helaftens verker fulgte: ''Heimatt frå Babel'' (1934), ''Requiem'' (1943) og ''Missa Solmenis'' (1954). Det femte og siste, operaen ''Gudrun Laugar'', dirigerte han i mars 1964. | I [[1931]] kom urframførelsen av hans eget oratorium ''Israel i fangenskap'', der han dirigerte [[Filharmonisk Selskaps Orkester]] og Moss Korforening. Verket fikk meget god kritikk, bådei Norge og i utlandet. Flere andre helaftens verker fulgte: ''Heimatt frå Babel'' (1934), ''Requiem'' (1943) og ''Missa Solmenis'' (1954). Det femte og siste, operaen ''Gudrun Laugar'', dirigerte han i mars 1964. | ||
Han skrev også mindre verker, særlig melodier til salmer og sanger, og enkle sanger for kor og orkester. Norske folketoner var da en viktig inspirasjonskildefor ham. Melodien til [[Jørgen Moe]]s «Det lysnet i skogen» ble særlig populær, og var i en årrekke en av de mest etterpurte i ''Ønskekonserten'' på NRK Radio. | Han skrev også mindre verker, særlig melodier til salmer og sanger, og enkle sanger for kor og orkester. Norske folketoner var da en viktig inspirasjonskildefor ham. Melodien til [[Jørgen Moe]]s «Det lysnet i skogen» ble særlig populær, og var i en årrekke en av de mest etterpurte i ''Ønskekonserten'' på NRK Radio. | ||