Sigurd Solheim: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(retter lenke)
 
(15 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Sigurd Solheim''' (født 1895 i [[Oslo]], død 1960 på [[Gjøvik]]) var [[Arbeiderparti]]-politiker og redaktør på Gjøvik. Han var varaordfører 1927-1931 og 1935-1937. Fra 1945 til 1960 var han redaktør av partiets organ [[Oppland Arbeiderblad]].
{{thumb|Sigurd Solheim Nordlia.png|Annonse for foredrag av Sigurd Solheim i avholdslokalet [[Nordliens Håp]] 25. september 1949. Møtet ble arrangert av [[Nordlien Arbeiderlag]].}}
'''[[Sigurd Solheim]]''' (født 25. september 1895 i [[Oslo]], død 1960 på [[Gjøvik]]) var [[Arbeiderparti]]-politiker og redaktør på Gjøvik. Han var varaordfører 1927-1931 og 1935-1937. Fra 1945 til 1960 var han redaktør av partiets organ ''[[Oppland Arbeiderblad]]''. På Gjøvik er [[Sigurd Solheims veg]] oppkalt etter denne sentrale lokalpolitikeren.


Solheim jobba først som former ved [[Gjøvik støperi]], seinere som sunnhetsassistent i kommunen. Han kom tidlig med i fagforeningsarbeid og politikk. Nest etter [[Niels Ødegaard]] var han en av de mest sentrale Arbeiderparti-politikerne i flere tiår midt på 1900-tallet. Solheim kom inn i kommunestyret i 1922. Han var varaordfører under Ødegaard, og etter krigen overtok han redaktøransvaret i Oppland Arbeiderblad etter ordføreren.
== Inn i politikken ==
Han var sønn av vestlendingene [[Peder Solheim]] fra Bergen og Andrina Solheim fra [[Sogndalstrand]]. Han hadde en eldre bror og fem søstre. Allerede da Sigurd Solheim var svært ung, kom familien til mjøsbyen, hvor faren var støperimester ved [[Gjøvik støperi]]. Familien bosatte seg i [[Svolders gate (Gjøvik)|Svolders gate]] 4, mens Solheim som voksen bodde litt lengre nord, i [[Prost Bloms gate]] 4.


Forholdet til Ødegaard var lenge godt, men de to var også rivaler. Da Niels Ødegaard ble beskyldt for samarbeid med tyskerne under okkupasjonen, var Solheim en av hans hardeste kritikere. Også bygginga av [[Strand Hotell (Gjøvik)|Strand Hotell]] skapte konlikter dem imellom, noe Verdens Gang laga en satirisk artikkel om.
Solheim ble lærling ved Gjøvik støperi i tenårene og jobba som former der, seinere som sunnhetsassistent i [[Gjøvik kommune|kommunen]]. Han kom tidlig med i fagforeningsarbeid og politikk. Nest etter [[Niels Ødegaard]] var han en av de mest sentrale Arbeiderparti-politikerne i flere tiår midt på 1900-tallet. Solheim kom inn i kommunestyret i 1922. Han var varaordfører under Ødegaard, og etter [[andre verdenskrig|krigen]] overtok han redaktøransvaret i Oppland Arbeiderblad etter ordføreren.
 
På Gjøvik er [[Sigurd Solheims veg]] oppkalt etter denne sentrale lokalpolitikeren.
 
Utafor Gjøvik er Solheim trulig mest kjent som Ap-redaktøren som krevde at partifellen [[Jens Chr. Hauge]] skulle gå av som forsvarsminister.


== Solheim og Ødegaard ==
Forholdet til Ødegaard var lenge godt, men de to var også rivaler. Da Niels Ødegaard ble beskyldt for samarbeid med tyskerne under okkupasjonen, var Solheim en av hans hardeste kritikere. Også bygginga av [[Strand Hotel (Gjøvik)|Strand Hotel]] skapte konflikter dem imellom, noe ''[[Verdens Gang]]'' laga en satirisk artikkel om.


== Krevde Hauges avgang ==


Utafor Gjøvik er Solheim trulig mest kjent som Ap-redaktøren som krevde at partifellen [[Jens Chr. Hauge]] skulle gå av som forsvarsminister. Dette skjedde 4. mai 1951. Solheim begrunna dette med at Hauge ikke var politisk erfaren nok til å holde kontakt mellom Forsvarsdepartementet og partiet. Verdens Gang spekulerte i om Hauges politiske motstandere i Arbeiderpartiet, blant annet finansminister [[Olav Meisdalshagen]], egentlig sto bak. Meisdalshagen ville blant ikke ha noen sterk økning i forsvarsutgiftene, fordi det kunne svekke gjenreisingsarbeidet. Jens Chr. Hauge trudde ikke sjøl på VGs teori, ifølge hans biograf Olav Njølstad.


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
 
* {{hbr1-1|pf01037076000939|Sigurd Solheim}}.
*{{Folketelling|pf01037076000939|Sigurd Solheim|1900|Gjøvik kjøpstad}}
*{{Folketelling|pf01036423002763|Sigurd Solheim|1910|Gjøvik kjøpstad}}
*[http://www.disnorge.no/arkiweb_filer/filer_alle/kilder/oppland/1935_adressebok_Opland_fylke_Gjovik_Biri_Snertingdal_Vardal_150dpi.pdf Utdrag fra OPLAND FYLKES ADRESSEBOK med skatteligninger. 1ste utgave 1935-36. Gjøvik, Biri, Snertingdal og Vardal herreder]. Oppr. utgitt av Hans G. Moes forlag i februar 1935
*Njølstad, Olav: ''Jens Chr. Hauge - fullt og helt'', Oslo 2008, s. 465.
*[[Terje Paulsberg|Paulsberg, Terje]]: ''Alltid videre. Gjøvik Arbeiderparti 100 år'', Gjøvik 2004, s. 44.
*[[Terje Paulsberg|Paulsberg, Terje]]: ''Alltid videre. Gjøvik Arbeiderparti 100 år'', Gjøvik 2004, s. 44.
*[[Terje Paulsberg|Paulsberg, Terje]]: ''Høvdingen : Niels Ødegaard. Gjøviks ordfører gjennom 45 år'', Gjøvik 2003, s. 162-165.
*[[Terje Paulsberg|Paulsberg, Terje]]: ''Høvdingen : Niels Ødegaard. Gjøviks ordfører gjennom 45 år'', Gjøvik 2003, s. 162-165.
*[[Verdens Gang]], 31. oktober 1951.
*[[Verdens Gang]], 31. oktober 1951.
{{start boks}}
{{Verv
|Forgjenger=[[O. Lunde]]
|Hva=Leder i [[Gjøvik Arbeiderparti]]
|Startår=1924
|Sluttår=1925
|Etterfølger=[[Hans Kristiansen (1878–1958)|Hans Kristiansen]]}}
{{Verv
|Forgjenger=[[Niels Ødegaard]]
|Hva=Leder i [[Gjøvik Arbeiderparti]]
|Startår=1934
|Sluttår=1936
|Etterfølger=[[Nils Frydenlund]]}}
{{Verv
|Forgjenger=[[Ivar Eriksen]]
|Hva=Varaordfører i [[Gjøvik kommune]]
|Startår=1927
|Sluttår=1931
|Etterfølger=[[Sigurd Simensen (Gjøvik)|Sigurd Simensen]]}}
{{Verv
|Forgjenger=[[Sigurd Simensen (Gjøvik)|Sigurd Simensen]]
|Hva=Varaordfører i [[Gjøvik kommune]]
|Startår=1935
|Sluttår=1937
|Etterfølger=[[Sigurd Simensen (Gjøvik)|Sigurd Simensen]]}}
{{sluttboks}}


{{DEFAULTSORT:SOLHEIM, SIGURD}}
{{DEFAULTSORT:SOLHEIM, SIGURD}}
 
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer fra Gjøvik kommune]]
<!--[[Kategori:Oslo kommune]] kort bostedstid-->
[[Kategori:Personer fra Oslo kommune]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1895]]
[[Kategori:Dødsfall i 1960]]
[[Kategori:Arbeidere]]
[[Kategori:Redaktører]]
[[Kategori:Ap-politikere]]
[[Kategori:Lokalpolitikere]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 24. aug. 2020 kl. 11:14

Annonse for foredrag av Sigurd Solheim i avholdslokalet Nordliens Håp 25. september 1949. Møtet ble arrangert av Nordlien Arbeiderlag.

Sigurd Solheim (født 25. september 1895 i Oslo, død 1960 på Gjøvik) var Arbeiderparti-politiker og redaktør på Gjøvik. Han var varaordfører 1927-1931 og 1935-1937. Fra 1945 til 1960 var han redaktør av partiets organ Oppland Arbeiderblad. På Gjøvik er Sigurd Solheims veg oppkalt etter denne sentrale lokalpolitikeren.

Inn i politikken

Han var sønn av vestlendingene Peder Solheim fra Bergen og Andrina Solheim fra Sogndalstrand. Han hadde en eldre bror og fem søstre. Allerede da Sigurd Solheim var svært ung, kom familien til mjøsbyen, hvor faren var støperimester ved Gjøvik støperi. Familien bosatte seg i Svolders gate 4, mens Solheim som voksen bodde litt lengre nord, i Prost Bloms gate 4.

Solheim ble lærling ved Gjøvik støperi i tenårene og jobba som former der, seinere som sunnhetsassistent i kommunen. Han kom tidlig med i fagforeningsarbeid og politikk. Nest etter Niels Ødegaard var han en av de mest sentrale Arbeiderparti-politikerne i flere tiår midt på 1900-tallet. Solheim kom inn i kommunestyret i 1922. Han var varaordfører under Ødegaard, og etter krigen overtok han redaktøransvaret i Oppland Arbeiderblad etter ordføreren.

Solheim og Ødegaard

Forholdet til Ødegaard var lenge godt, men de to var også rivaler. Da Niels Ødegaard ble beskyldt for samarbeid med tyskerne under okkupasjonen, var Solheim en av hans hardeste kritikere. Også bygginga av Strand Hotel skapte konflikter dem imellom, noe Verdens Gang laga en satirisk artikkel om.

Krevde Hauges avgang

Utafor Gjøvik er Solheim trulig mest kjent som Ap-redaktøren som krevde at partifellen Jens Chr. Hauge skulle gå av som forsvarsminister. Dette skjedde 4. mai 1951. Solheim begrunna dette med at Hauge ikke var politisk erfaren nok til å holde kontakt mellom Forsvarsdepartementet og partiet. Verdens Gang spekulerte i om Hauges politiske motstandere i Arbeiderpartiet, blant annet finansminister Olav Meisdalshagen, egentlig sto bak. Meisdalshagen ville blant ikke ha noen sterk økning i forsvarsutgiftene, fordi det kunne svekke gjenreisingsarbeidet. Jens Chr. Hauge trudde ikke sjøl på VGs teori, ifølge hans biograf Olav Njølstad.

Kilder og litteratur


Forgjenger:
 O. Lunde  		Leder i Gjøvik Arbeiderparti
(1924–1925)
 Etterfølger:
 Hans Kristiansen 
Forgjenger:
 Niels Ødegaard  		Leder i Gjøvik Arbeiderparti
(1934–1936)
 Etterfølger:
 Nils Frydenlund 
Forgjenger:
 Ivar Eriksen  		Varaordfører i Gjøvik kommune
(1927–1931)
 Etterfølger:
 Sigurd Simensen 
Forgjenger:
 Sigurd Simensen  		Varaordfører i Gjøvik kommune
(1935–1937)
 Etterfølger:
 Sigurd Simensen 
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sigurd_Solheim&oldid=1533188»