Sigurd Stene: Forskjell mellom sideversjoner

Stenes foreldre var [[Son#«Soning»|innflyttere til Son]]. Han fikk på barneskolen på [[Solhøy skole]], som ble nedlagt i [[2008]]. i [[1949]] tok han artium ved [[Kirkeparken videregående skole|Moss Høiere Almenskole]]. Han jobbet deretter som lærer ved [[framhaldsskole]]n i [[Varangerfjorden] i [[Finnmark]]. Han har fortalt at grunnen til at han fikk innpass i den samiske befolkningen var at han hadde vært en del på [[Klubben i Son]] og der lært å drikke [[hjemmebrent]]. Han beholdt kontakten med folk i [[Nesseby]] gjennom hele livet, og var kjent i Son for å joike i lystig lag.  

Etter de tre årene nordpå kom han tilbake til Son og begynte å jobbe som snekker i farens firma, [[Soon Allsidige Trevarefabrikk]]. Dette yrket beholdt han, ved siden av at han også virket som taktekker. Etter [[Ellef Stene]]s død arvet han firmaet.

Stene meldte seg inn i [[Moss Schakklub]] i [[1947]]. Så sent som i desember [[2008]] spilte han lagsjakk for klubben, og han var påmeldt til klubbmesterskapet i 2009 da han gikk bort. Han var også en av grunnleggerne av både [[Son Tennisklubb]], og var aktiv i [[Son Petanque Klubb]]. Som tennisspiller vant han tre ganger i kretsmesterskapet i [[Østfold]].

For sitt kulturarbeid ble Stene belønnet med flere priser. Han mottok [[Sooningprisen]] sammen med sin kone Kari Fonth Stene, [[Vestby kommunes kulturpris]] og [[Rygge-Vaaler Sparebanks ærespris]].

Stene var kjent som en original i Son. Han forsøkte å få inn tittelen «diversør» i Telefonkatalogen, og da han ikke lyktes med dette satte han inn «friherre» i stedet. I sine siste år var han sentral i «Verdikommisjonen», en gruppe mennesker som møttes på [[Son Kro]] for å i lystig lag løse verdensproblemer.