Sigurd Stene

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Sigurd Jens Stene (født 19. juli 1928, død 16. januar 2009 i Son) var en lokalpatriot fra Son i Vestby kommune. Stene var gjennom flere år formann i Vestby Historielag.

Utdanning og yrkesvalg

Stenes foreldre var innflyttere til Son. Han gikk på barneskolen på Solhøy skole, som ble nedlagt i 2008. i 1949 tok han artium ved Moss Høiere Almenskole. Han jobbet deretter som lærer ved framhaldsskolen i Varangerfjorden i Finnmark. Han har fortalt at grunnen til at han fikk innpass i den samiske befolkningen var at han hadde vært en del på Klubben i Son og der lært å drikke hjemmebrent. Han beholdt kontakten med folk i Nesseby gjennom hele livet, og var kjent i Son for å joike i lystig lag.

Etter de tre årene nordpå kom han tilbake til Son og begynte å jobbe som snekker i farens firma, Soon Allsidige Trevarefabrikk. Dette yrket beholdt han, ved siden av at han også virket som taktekker. Etter Ellef Stenes død arvet han firmaet. I tillegg til snekkerarbeid og taktekking rundt om i Son laget firmaet minkbur og hadde rammeverksted.

Kulturaktivitet

Stene meldte seg inn i Moss Schakklub i 1947. Så sent som i desember 2008 spilte han lagsjakk for klubben, og han var påmeldt til klubbmesterskapet i 2009 da han gikk bort. Han var også en av grunnleggerne av både Son Tennisklubb og Son Petanque-klubb. Som tennisspiller vant han tre ganger i kretsmesterskapet i Østfold.

Han meldte seg inn i Vestby Historielag da laget ble stiftet, og ble lagets tredje formann. Da laget ga ut Son Leksikon var han med på arbeidet og ble selv omtalt. Han engasjerte seg gjennom mange år, og like til det siste, i planene for utvikling av Son.

For sitt kulturarbeid ble Stene belønnet med flere priser. Han mottok Sooningprisen sammen med sin kone Kari Fronth Stene i 1979, Vestby kommunes kulturpris i 1997 og Rygge-Vaaler Sparebanks ærespris i 1999.

Stene var kjent som en original i Son. Han forsøkte å få inn tittelen «diversør» i Telefonkatalogen fordi han hadde så mange jern i ilden. Han fikk ha dette i et år, men så sa Televerket nei, og han fikk i stedet inn «frih.» for «friherre». I sine siste år var han sentral i «Verdikommisjonen», en gruppe mennesker som møttes på Son Kro for å i lystig lag løse verdensproblemer.

Annet

Stene ble bisatt fra Såner kirke den 23. januar 2009, og gravlagt ved Strømbråten kapell. Hans kone døde noen år tidligere; paret etterlot seg datteren Anne Kristine.

Litteratur