Simonette Vold
Simonette Vold (født Kruse i Trondheim ca. 1780, død 1873 på Rødøy) var gardkone. Hun sonet fra 1848 til 1849 ett års straffearbeid i tukthus for det Høyesterett beskrev som «forargeligt, uteerligt forhold».[1] Straffesaken startet ved Helgeland sorenskriverembete etter at Simonette i 1844 ble anmeldt av sognepresten for seksuell omgang med kvinner.
Familiebakgrunn
Da Simonette første gang ble kalt inn til forhør i 1844, var hun 65 år og enke etter gardbruker Lars Thomasen Vold, som hun hadde giftet seg med i 1821 og skilt seg fra noen år før han døde i 1831. Dette var Simonettes andre ekteskap. I 1804 hadde hun giftet seg med gardbrukeren Lars Ribe og flyttet til garden Nord-Gjærø, som han drev på Rødøy. Begge ekteskapene var barnløse.
Før Simonette giftet seg, var hun i følge 1801-tellingen for Trondheim, tjenestejente hos rådstuetjener Andreas Tochstad og Elisabeth Rønning i Krambodgaten 13.
Rettssaken mot Simonette
I sitt brev til sorenskriver Fredrik Christian Hansen skrev sognepresten i Rødøy prestegjeld, Caspar Hansen, at Simonette i lengre tid «have bedrevet en Omgjængelse som er imod Naturen, Sodomiterie, og senest med sin Tjenestepige Olava Nielsdatter».[2] Den påfølgende rettsaken gikk over tre år i flere rettsinstanser, og 16 vitner ble innkalt. Simonette tilsto at hun i en kortere periode hadde hatt omgang med to av sine tjenestejenter: den nevnte Olava og Birgitte Marie Burin. Derimot nektet hun å ha hatt omgang med andre kvinner, slik flere av vitnene hevdet. Hun nektet også for å ha brukt såkalt «løsfyr» (dildo).
I første omgang ble de tre kvinnene dømt for «omgjengelse mot naturen» ved Helgeland sorenskriverembete, for så å bli frikjent i Trondheim stiftsoverrett. Høyesterett valgte å frikjenne dem for «omgjengelse mot naturen», men dømte dem - uten hjemmel i lov - for å ha skapt offentlig forargelse og skandale i bygda. Mens Olava og Birgitte ble dømt til 15 dagers fengsel, ble Simonette, som ble ansett som pådriveren, i 1847 dømt til ett års tukthusarbeid.
I følge Skjoldhammer var dette «(...) den første saken i norske Høyesteretts historie hvor seksuell omgang mellom personer av samme kjønn ble behandlet. Dette var også en av bare to saker som involverte seksuell aktivitet mellom kvinner.»[3]
Føderåd
Etter å ha sonet straffen, flyttet Simonette tilbake til gården Nord-Gjærø, der hun satt på føderåd. Gården hadde hun solgt til Hartvig Jentoft da mannen hennes døde i 1831. Da hun selv døde i 1873, ble pikenavnet Kruse oppgitt i kirkeboka.
Fotnoter
Kilder
- Simonette Vold i Historisk befolkningsregister
- Skjoldhammer, Tonje Louise: Forargeligt og Uteerligt Forhold Rettsforfølgelse av sex mellom kvinner på midten av 1800-tallet i Norge. Masteroppgave i historie, Universitetet i Bergen, 2018.
- Skjoldhammer, Tonje Louise: Omgjengelse mot naturen, eller kaade og vellystige friktioner? Historien om Simonette Vold og tjenestepikene hennes. Historieblogg, publisert 20. desember 2018.
- Skjoldhammer, Tonje Louise: Forargeligt, uteerligt forhold. Omgjengelse mot naturen og seksuell omgang mellom kvinner. I: Historisk tidsskrift, nr. 4, 2020.
- Klokkerbok for Rødøy prestegjeld, Rødøy sokn 1820-1832 (ekteskap med Lars Thomasen Vold)
- Ministerialbok for Rødøy prestegjeld, Rødøy sokn 1825-1844 (Lars Thomasen Volds død)