Simonette Vold: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(korrig. årstall)
 
(18 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
I 1847 ble tre kvinner fra Helgeland for første gang i norsk historie dømt av Høyesterett for seksuell omgang med hverandre, og rettsaken var det første norske dokumenterte tilfelle hvor kvinner av samme kjønn ble dømt for å ha hatt seksuell omgang med hverandre. En av kvinnene som ble dømt i denne rettsaken var  Simonette Vold som i år 1844 ble anmeldt av sognepresten i Rødøy for å bedrive "Omgjængelse mod naturen." Dette var en lovparagraf som stod skrevet i norske lovbøker fra 1687-1889, og var i svært liten grad en særlig spesifikk lovparagraf, og ble som oftest benyttet i tilfeller adferd som ble beskrevet slik som "bestalitet" som oftest omhandlet adferd hvor mennesker ble anklagd for å ha hatt sex med dyr. Det var nå inntil denne nye historiske begivenheten i år 1847 hvor paragrafen nå ble utvidet til å omhandle menneskers seksuelle adferd som ikke var tilknyttet reproduksjonen.  
'''[[Simonette Vold]]''' (født Kruse i Trondheim ca. 1780, død 1873 på [[Rødøy kommune|Rødøy]]) var gardkone. Hun sonet fra 1848 til 1849 ett års straffearbeid i [[tukthus]] for det [[Høyesterett]] beskrev som «forargeligt, uteerligt forhold».<ref>Sitert etter Skjoldhammer 2018 (master): s. 45</ref> Straffesaken startet ved [[Helgeland sorenskriverembete]] etter at Simonette i 1844 ble anmeldt av sognepresten for seksuell omgang med kvinner.


Rettsaken mot Simonette Vold varte i hele tre år og inneholdt 15 vitner mot Simonette hvor hun blant annet ble anklaget for å være skapt annerledes enn andre kvinner. Simonette skulle ikke bare hatt forhold til en, men flere kvinner og hvor kvinnene som ble anklaget for å ha hatt et forhold til Simonette Vold, blant annet var tjenestepikene Olava og Birgitte. De ble alle sammen dømt i retten for "forargeligt, uteerligt forhold". Birgitte var da den av de som fikk lengst straff og ble dømt til 1 års straffearbeid på tukthus på grunnlag av adferd som minnet mer om en "Mandfolk på fruetrimmer" . Olava og Birgitte ble derimot dømt til 15 dagers straffearbeid og måtte betale alle de rettslige saksomkostningene i straffegangen.   
== Familiebakgrunn ==
Da Simonette første gang ble kalt inn til forhør i 1844, var hun 65 år og enke etter gardbruker Lars Thomasen Vold, som hun hadde giftet seg med i 1821 og skilt seg fra noen år før han døde i 1831. Dette var Simonettes andre ekteskap. I 1804 hadde hun giftet seg med gardbrukeren Lars Ribe og flyttet til garden Nord-Gjærø, som han drev på Rødøy. Begge ekteskapene var barnløse.   


Referanse: Skeivtarkiv.no/forargeligt-og-uteerligt-forhold
Før Simonette giftet seg, var hun i følge 1801-tellingen for Trondheim, tjenestejente hos rådstuetjener Andreas Tochstad og Elisabeth Rønning i Krambodgaten 13. 
 
== Rettssaken mot Simonette ==
I sitt brev til sorenskriver Fredrik Christian Hansen skrev sognepresten i Rødøy prestegjeld, Caspar Hansen, at Simonette i lengre tid «have bedrevet en Omgjængelse som er imod Naturen, Sodomiterie, og senest med sin Tjenestepige [[Olava Nielsdatter]]».<ref>Sitert etter Skjoldhammer 2018 (master): s. 15</ref> Den påfølgende rettsaken gikk over tre år i flere rettsinstanser, og 16 vitner ble innkalt. Simonette tilsto at hun i en kortere periode hadde hatt omgang med  to av sine tjenestejenter: den nevnte Olava og [[Birgitte Marie Burin]]. Derimot nektet hun å ha hatt omgang med andre kvinner, slik flere av vitnene hevdet. Hun nektet også for å ha brukt såkalt «løsfyr» (dildo).
 
I første omgang ble de tre kvinnene dømt for «omgjengelse mot naturen» ved Helgeland sorenskriverembete, for så å bli frikjent i [[Trondheim stiftsoverrett]]. Høyesterett valgte å frikjenne dem for «omgjengelse mot naturen», men dømte dem - uten hjemmel i lov - for å ha skapt offentlig forargelse og skandale i bygda. Mens Olava og Birgitte ble dømt til 15 dagers fengsel, ble Simonette, som ble ansett som pådriveren, i 1847 dømt til ett års [[Tukthus|tukthusarbeid]].
 
I følge Skjoldhammer var dette «(...) den første saken i norske Høyesteretts historie hvor seksuell omgang mellom personer av samme kjønn ble behandlet. Dette var også en av bare to saker som involverte seksuell aktivitet mellom kvinner.»<ref>Skjoldhammer på Historieblogg 2018</ref> 
 
== Føderåd ==
Etter å ha sonet straffen, flyttet Simonette tilbake til gården Nord-Gjærø, der hun satt på føderåd. Gården hadde hun solgt til Hartvig Jentoft da mannen hennes døde i 1831. Da hun selv døde i 1873, ble pikenavnet Kruse oppgitt i kirkeboka. 
 
== Fotnoter ==
<references />
 
== Kilder ==
* {{Hbr1-1|pg00000005504502|Simonette Vold}}
* Skjoldhammer, Tonje Louise: [https://bora.uib.no/bora-xmlui/handle/1956/18144 Forargeligt og Uteerligt Forhold Rettsforfølgelse av sex mellom kvinner på midten av 1800-tallet i Norge]. Masteroppgave i historie, Universitetet i Bergen, 2018.
* Skjoldhammer, Tonje Louise: [https://www.historieblogg.no/?p=4279 Omgjengelse mot naturen, eller kaade og vellystige friktioner? Historien om Simonette Vold og tjenestepikene hennes]. Historieblogg, publisert 20. desember 2018.
* Skjoldhammer, Tonje Louise: [https://doi.org/10.18261/issn.1504-2944-2020-04-03 Forargeligt, uteerligt forhold. Omgjengelse mot naturen og seksuell omgang mellom kvinner]. I: Historisk tidsskrift, nr. 4, 2020.
 
* [https://media.digitalarkivet.no/view/16599/54 Klokkerbok for Rødøy prestegjeld, Rødøy sokn 1820-1832]  (ekteskap med Lars Thomasen Vold)
* [https://media.digitalarkivet.no/view/16598/51541/12 Ministerialbok for Rødøy prestegjeld, Rødøy sokn 1825-1844] (Lars Thomasen Volds død)
 
{{DEFAULTSORT:Vold Simonette}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Skeiv historie]]
[[Kategori:Kriminalhistorie]]
[[Kategori:Helgeland]]
[[Kategori:Fødsler i 1780]]
[[Kategori:Dødsfall i 1873]]
{{bm}}
{{Sh}}
 
{{Kvinner i lokalhistoria}}

Nåværende revisjon fra 31. jan. 2023 kl. 09:22

Simonette Vold (født Kruse i Trondheim ca. 1780, død 1873 på Rødøy) var gardkone. Hun sonet fra 1848 til 1849 ett års straffearbeid i tukthus for det Høyesterett beskrev som «forargeligt, uteerligt forhold».[1] Straffesaken startet ved Helgeland sorenskriverembete etter at Simonette i 1844 ble anmeldt av sognepresten for seksuell omgang med kvinner.

Familiebakgrunn

Da Simonette første gang ble kalt inn til forhør i 1844, var hun 65 år og enke etter gardbruker Lars Thomasen Vold, som hun hadde giftet seg med i 1821 og skilt seg fra noen år før han døde i 1831. Dette var Simonettes andre ekteskap. I 1804 hadde hun giftet seg med gardbrukeren Lars Ribe og flyttet til garden Nord-Gjærø, som han drev på Rødøy. Begge ekteskapene var barnløse.

Før Simonette giftet seg, var hun i følge 1801-tellingen for Trondheim, tjenestejente hos rådstuetjener Andreas Tochstad og Elisabeth Rønning i Krambodgaten 13.

Rettssaken mot Simonette

I sitt brev til sorenskriver Fredrik Christian Hansen skrev sognepresten i Rødøy prestegjeld, Caspar Hansen, at Simonette i lengre tid «have bedrevet en Omgjængelse som er imod Naturen, Sodomiterie, og senest med sin Tjenestepige Olava Nielsdatter».[2] Den påfølgende rettsaken gikk over tre år i flere rettsinstanser, og 16 vitner ble innkalt. Simonette tilsto at hun i en kortere periode hadde hatt omgang med to av sine tjenestejenter: den nevnte Olava og Birgitte Marie Burin. Derimot nektet hun å ha hatt omgang med andre kvinner, slik flere av vitnene hevdet. Hun nektet også for å ha brukt såkalt «løsfyr» (dildo).

I første omgang ble de tre kvinnene dømt for «omgjengelse mot naturen» ved Helgeland sorenskriverembete, for så å bli frikjent i Trondheim stiftsoverrett. Høyesterett valgte å frikjenne dem for «omgjengelse mot naturen», men dømte dem - uten hjemmel i lov - for å ha skapt offentlig forargelse og skandale i bygda. Mens Olava og Birgitte ble dømt til 15 dagers fengsel, ble Simonette, som ble ansett som pådriveren, i 1847 dømt til ett års tukthusarbeid.

I følge Skjoldhammer var dette «(...) den første saken i norske Høyesteretts historie hvor seksuell omgang mellom personer av samme kjønn ble behandlet. Dette var også en av bare to saker som involverte seksuell aktivitet mellom kvinner.»[3]

Føderåd

Etter å ha sonet straffen, flyttet Simonette tilbake til gården Nord-Gjærø, der hun satt på føderåd. Gården hadde hun solgt til Hartvig Jentoft da mannen hennes døde i 1831. Da hun selv døde i 1873, ble pikenavnet Kruse oppgitt i kirkeboka.

Fotnoter

  1. ↑ Sitert etter Skjoldhammer 2018 (master): s. 45
  2. ↑ Sitert etter Skjoldhammer 2018 (master): s. 15
  3. ↑ Skjoldhammer på Historieblogg 2018

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Simonette_Vold&oldid=1821551»