323 359
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Allerede på 1800-tallet ble Sinsenkrysset et viktig trafikknutepunkt, men det var med økningen i privatbilismen etter [[andre verdenskrig]] at dimensjonene virkelig begynte å vokse. I 1957 kom den første rundkjøringa. Da Store Ringvei åpna som firefeltsvei fra [[Økern (strøk)|Økern]] til Sinsenkrysset i 1962 var kapasiteten i krysset sprengt. Gjennom 1960-åra var krysset en av byens verste flaskehalser. I 1970 ble dette utbedra noe ved at Trondheimsveien ble lagt i bro over krysset, slik at gjennomfartstrafikken ble leda unna. Trikketraseen ble lagt om i 1992, og i 1994 kom den siste store endringen da Store Ringvei ble lagt i lokk under rundkjøringa. Dermed er det bare de som skal over fra Trondheimsveien til Ringveien eller motsatt som må innom selve krysset, mens all gjennomfart ledes over eller under. | Allerede på 1800-tallet ble Sinsenkrysset et viktig trafikknutepunkt, men det var med økningen i privatbilismen etter [[andre verdenskrig]] at dimensjonene virkelig begynte å vokse. I 1957 kom den første rundkjøringa. Da Store Ringvei åpna som firefeltsvei fra [[Økern (strøk)|Økern]] til Sinsenkrysset i 1962 var kapasiteten i krysset sprengt. Gjennom 1960-åra var krysset en av byens verste flaskehalser. I 1970 ble dette utbedra noe ved at Trondheimsveien ble lagt i bro over krysset, slik at gjennomfartstrafikken ble leda unna. Trikketraseen ble lagt om i 1992, og i 1994 kom den siste store endringen da Store Ringvei ble lagt i lokk under rundkjøringa. Dermed er det bare de som skal over fra Trondheimsveien til Ringveien eller motsatt som må innom selve krysset, mens all gjennomfart ledes over eller under. | ||
Sinsenkrysset markerer et grensepunkt mellom fire bydeler: [[Bydel Sagene|Sagene]], [[Bydel Grünerløkka|Grünerløkka]], [[Bydel Bjerke|Bjerke]] og [[Bydel Nordre Aker|Nordre Aker]]. Men krysset markerer også ei mental grense i manges oppfatning: Begrepet | Sinsenkrysset markerer et grensepunkt mellom fire bydeler: [[Bydel Sagene|Sagene]], [[Bydel Grünerløkka|Grünerløkka]], [[Bydel Bjerke|Bjerke]] og [[Bydel Nordre Aker|Nordre Aker]]. Men krysset markerer også ei mental grense i manges oppfatning: Begrepet «nord for Sinsenkrysset» har vært en gjenganger i norske distriktspolitiske debatter der Oslofolk beskyldes for ikke å bry seg om eller vite noe om hva som skjer nord for krysset. Uttrykket er først kjent fra revyer i 1960-åra. Koblinga til ei nordlig grense for Oslo her er antagelig at Sinsenkrysset tidligere var endepunkt for den nordlige hovedinnfartsåra til byen, før [[E6]] ble lagt gjennom [[Djupdalen (Oslo)|Djupdalen]]. Som mange andre slike begreper har også dette blitt snudd på hodet av Oslofolk som omtaler alt som er «nord for Sinsenkrysset» som uinteressant bondeland. På øvre, nordlige brukar på Sinsenkrysset, der Trondheimsveien passerer, er det for øvrig en utsmykning med ordet «Nordafor», mens det på motsatt side står «Sønnafor». | ||
På øvre, nordlige brukar på Sinsenkrysset, der Trondheimsveien passerer, er det for øvrig en utsmykning med ordet | |||
En annen referanse til krysset som nok er kjent for mange er fra [[Kjell Aukrust]]s ''Flåklypa Tidende'', der fotgjenger Gudleik Knotten under forsøk på å komme seg gjennom Sinsenkrysset klarte å bli påkjørttre ganger av samme lastebil. | En annen referanse til krysset som nok er kjent for mange er fra [[Kjell Aukrust]]s ''Flåklypa Tidende'', der fotgjenger Gudleik Knotten under forsøk på å komme seg gjennom Sinsenkrysset klarte å bli påkjørttre ganger av samme lastebil. | ||