Sipo: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
2 213 byte lagt til ,  26. sep. 2019
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Sipo''', egentlig '''Sicherheitspolizei''' var det tyske sikkerhetspolitiet under nazistenes regime. Det fikk i 1933 rett til å fengsle uten lov og dom, og ...)
 
Ingen redigeringsforklaring
(16 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Sipo''', egentlig '''Sicherheitspolizei''' var det [[Tyskland|tyske]] sikkerhetspolitiet under [[nazisme|nazistenes]] regime. Det fikk i [[1933]] rett til å fengsle uten lov og dom, og ble i [[1934]] under [[Heinrich Himmler]] og tilknyttet [[Schutzstaffel|SS]]. Sipo var delt i flere avdelinger, der det hemmelige statspolitiet [[Gestapo]] var den mest kjente og fryktede. Sipo ble satt inn i Norge straks etter [[angrepet på Norge 1940|invasjonen]] i april [[1940]]. I norsk sammenheng ble Gestapo gjerne brukt som navn på hele Sipo, men dette er upresist.
{{portal|andre verdenskrig}}
{{thumb|Wilhelm Rediess taler.jpg|Wilhelm Rediess var øverstkommanderende for Sipo i Norge. Her holder han en tale, med Quisling ved sin venstre side.|Ukjent /Riksarkivet}}
'''[[Sipo]]''', egentlig '''Sicherheitspolizei''', var det [[Tyskland|tyske]] sikkerhetspolitiet under [[nazisme|det nasjonalistiske]] styret 1933-1945. Sipo og SD ble satt inn i Norge straks etter [[angrepet på Norge 1940|invasjonen]] i april [[1940]] med en felles ledelse, som det første okkuperte landet. I norsk sammenheng ble [[Gestapo]] gjerne brukt som navn på hele Sipo og SD, men dette er upresist.


I [[1936]] ble Reinhard Heydrich sjef for Sipo. Han ble likvidert sommeren [[1942]], og [[Ernst Kaltenbrunner]] tok over. I Norge var kommandoen over Sipo i praksis delt mellom flere personer. Øverstkommanderende var formelt sett Höherer SS- und Polizeiführer Nord [[Wilhelm Rediess]]. Han var direkte underlagt Himmler. I tillegg kom Befehlshaber der Sipo und des SD (''Sicherheitsdienst'') [[Heinrich Fehlis]], dsom dels var under Rediess men også dels under Heydrich. Fehlis kom til Norge høsten 1940, etter at [[Franz Stahlecker]] hadde hatt kommandoen sommeren etter invasjonen. Til sist kom [[Josef Terboven]], som hadde rett til å benytte Sipo, men som formelt ikke hadde kommando over styrkene.
== Tyskland ==
Det fikk i [[1933]] rett til å fengsle uten lov og dom, og ble i [[1934]] under [[Heinrich Himmler]] og tilknyttet [[Schutzstaffel|SS]]. I [[1936]] ble Reinhard Heydrich sjef for Sipo. Han ble likvidert sommeren [[1942]], og [[Ernst Kaltenbrunner]] tok over.


Den første krigssommeren, under Stahlecker, var Sipo i Norge organisert i Einsatzkommandos. Dette var en ordning ble ble brukt i aktive krigssoner. Da Fehlis tok over på høsten ble Sipo omorganisert etter Heydrichs modell, ved en inndeling i avdelinger med forskjellige ansvarsområder. Gestapo, den utøvende grenen, var avdeling IV. Sipos hovedkvarter lå på [[Victoria Terrasse]] i [[Oslo]]. Norge ble videre delt inn i kommandørområder med seter i [[Stavanger]], [[Bergen]], [[Trondheim]] og [[Tromsø]]. Mot slutten av [[1944]] ble Tromsøkontoret flyttet til [[Narvik]]. Den samlede styrken var på slutten av krigen omkring 750 mann. I tillegg til eget mannskap kunne Sipo benytte [[Statspolitiet]], det ordinære politiet og deler av [[Hirden]].  
Sipo ble i 1939 slått sammen med [[Sicherheitsdienst]] (SD) og lagt inn under det nyopprettede [[Reichssicherheitshauptamt]]. Enheten var delt i flere avdelinger, der det hemmelige statspolitiet [[Gestapo]] var den mest kjente og fryktede.  


Grensepolitiet, sivile fangeleire og enkelte viktige støttepunkter var underlagt Sipo.  
== Norge ==
I Norge var kommandoen over Sipo og SD i praksis delt mellom flere personer. Øverstkommanderende var formelt sett Höherer SS- und Polizeiführer Nord [[Wilhelm Rediess]]. Han var direkte underlagt Himmler. I tillegg kom Befehlshaber der Sipo und des SD [[Heinrich Fehlis]], som dels var under Rediess men også dels under Heydrich. Fehlis kom til Norge høsten 1940, etter at [[Franz Walter Stahlecker]] hadde hatt kommandoen sommeren etter invasjonen. Til sist kom [[Josef Terboven]], som hadde rett til å benytte Sipo, men som formelt ikke hadde kommando over styrkene.


[[Kategori:Okkupasjonsmyndighetene]]
Den første krigssommeren, under Stahlecker, var Sipo i Norge organisert i Einsatzkommandos. Dette var en ordning ble ble brukt i aktive krigssoner. Da Fehlis tok over på høsten ble Sipo og SD omorganisert etter Heydrichs modell, ved en inndeling i avdelinger med forskjellige ansvarsområder og korresponderte med den tilsvarende i Reichssicherheitshauptamt, deres overordende organ. Fehlis hadde seks avdelinger under seg med ulike oppgaver:
 
* ''Abteilung I'' (Personal og organisasjon)
* ''Abteilung II'' (Økonomi og administrasjon)
* ''Abteilung III'' (SD, sikkerhetstjenesten)
* ''Abteilung IV'' (Gestapo)
* ''Abteilung V'' (Kripo, kriminalpolitiet)
* ''Abteiling VI'' (Utenriksavdelingen)
 
De viktigste avdelingene var Abteilung III SD og Abteilung IV Gestapo. Sipos og SDs hovedkvarter lå på [[Victoria Terrasse]] i [[Oslo]]. Norge ble videre delt inn i kommandørområder med seter i [[Stavanger]], [[Bergen]], [[Trondheim]] og [[Tromsø]]. Mot slutten av [[1944]] ble Tromsøkontoret flyttet til [[Narvik]]. Den samlede styrken var på slutten av krigen omkring 750 mann. I tillegg til eget mannskap kunne Sipo benytte [[Statspolitiet]], det ordinære politiet og deler av [[Hirden]].
 
[[Grensepolitiet]], sivile fangeleire og enkelte viktige støttepunkter var underlagt Sipo.
 
Fra februar 1945 og frem til [[Frigjøringen 1945|frigjøringen]] ble bunkeren kalt [[Festung Furulund]] på [[Ullern]] benyttet som hovedkvarter for Fehlis og hans stab. Årsaken til flyttingen var etter sigende det allierte bomberaidet på Victoria Terrasse, sist nyttårsaften 1944. ''Abteilung IV'' (Gestapo), da under ledelse av [[Siegfried Fehmer]], ble imidlertid igjen på Victoria Terrasse.
 
==Tjenestesteder==
 
Sipo hadde en rekke tjenestesteder rundt om i landet. Det var to nivåer: Landsdelskommandoene ''Kommandeure der Sipo und des SD (KdS)'' og lokalkontorene ''Aussendienststelle''.
 
* [[KdS Oslo]].
** [[Aussendienststelle Drammen]].
** [[Aussendienststelle Fredrikstad]].
** [[Aussendienststelle Kongsvinger]].
** [[Aussendienststelle Larvik]].
** [[Aussendienststelle Lillehammer]].
** [[Aussendienststelle Skien]].
 
* [[KdS Tromsø]]/[[KdS Narvik]].
 
* [[KdS Trondheim]].
** [[Sonderabteilung Lola]].
** [[Aussendienststelle Dombås]].
** [[Aussendienststelle Mosjøen]] (også omtalt som Aussendientstelle Helgeland).
** [[Aussendienststelle Ålesund]].
 
* [[KdS Bergen]].
** [[Aussendienststelle Høyanger]].
 
* [[KdS Stavanger]].
** [[Aussendienststelle Kristiansand]].
 
== Kilder ==
* {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/s/s4.html#sipo|Sipo}}
*{{Veum Gestapo 2014}}.
 
[[Kategori:Okkupasjonsmakta]]
[[Kategori:SS]]
{{bm}}

Navigasjonsmeny