Sisselrot i Østfold: Forskjell mellom sideversjoner
(Opprettet artikkel i Østfoldflora-serien.) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 20: | Linje 20: | ||
Sissel vokser i berg, gjerne kalkfattig, på åpen kalkfattig grunnlendt lyng- og lavmark. Og i kyststrøk av Østfold så inngår den gjerne også i fattig grunnlendte furuskoger. | Sissel vokser i berg, gjerne kalkfattig, på åpen kalkfattig grunnlendt lyng- og lavmark. Og i kyststrøk av Østfold så inngår den gjerne også i fattig grunnlendte furuskoger. | ||
==Oppdagelseshistorikk== | ==Oppdagelseshistorikk== | ||
Sisselrot ble først samlet fra Hobøl 1873 av Nordal Wille<ref>Wille, Nordal 1973. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/318683560 digitalt] på GBIF.</ref>. Arten er først publisert fra Spydeberg av [[Jacob Nicolai Wilse]] i 1779<ref name=":0">Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016091248017}}.</ref>. | Sisselrot ble først samlet fra Hobøl 1873 av Nordal Wille<ref>Wille, Nordal 1973. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/318683560 digitalt] på GBIF.</ref>. Arten er først publisert fra Spydeberg av [[Jacob Nicolai Wilse]] i 1779<ref name=":0">Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016091248017|side=131}}.</ref>. | ||
==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom== | ==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom== | ||
Det antas at sisselrot har hatt stabil utbredelse og populasjoner over lang tid. Det støttes av kunnskapen om arten i Bohuslän<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>. | Det antas at sisselrot har hatt stabil utbredelse og populasjoner over lang tid. Det støttes av kunnskapen om arten i Bohuslän<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>. | ||
==Forvaltningsstatus== | ==Forvaltningsstatus== | ||
Arten er livskraftig (LC) nasjonalt<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av sisselrot ''Polypodium vulgare'' for Norge. Rødlista for arter 2021. [https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/14435 Nettside] hos Artsdatabanken. </ref> og samme vurdering er det for Østfold da arten er vanlig i naturtyper som ikke er truet. | Arten er livskraftig (LC) nasjonalt<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av sisselrot ''Polypodium vulgare'' for Norge. Rødlista for arter 2021. [https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/14435 Nettside] hos Artsdatabanken. </ref> og samme vurdering er det for Østfold da arten er vanlig i naturtyper som ikke er nevneverdig truet. | ||
==Kulturhistorie== | ==Kulturhistorie== | ||
Wilse skriver om sisselrot "Sidsel-rod er bekient af sin megen Sødhed, som dog blir til Bitterhed, naar roden koges længe"<ref name=":0" />. I Aremark har navnet stensøte blitt brukt om sisselrot<ref>Høeg, Ove Arbo 1976. ''Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973''. Universitetsforlaget, Oslo. 751s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008052600013}}.</ref>. | Wilse skriver om sisselrot "Sidsel-rod er bekient af sin megen Sødhed, som dog blir til Bitterhed, naar roden koges længe"<ref name=":0" />. I Aremark har navnet stensøte blitt brukt om sisselrot<ref>Høeg, Ove Arbo 1976. ''Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973''. Universitetsforlaget, Oslo. 751s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008052600013|side=527}}.</ref>. | ||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||
<references /> | <references /> |
Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 21:13
Sisselrot | |
---|---|
Polypodium vulgare L. | |
Sisselrotfamilien | |
Kart og graf oppdatert: | 2.9.2022 |
222 av 228 5x5 km-ruter | |
1983 av 4680 km-ruter | |
2022 av 445009 0,1 km-ruter | |
Først funnet: | 1779 |
Sist funnet: | 2022 |
Sisselrot er spontan, flerårig, svært vanlig art med vid utbredelse i Østfold.
Hyppighet og utbredelse
Sisselrot er svært vanlig i 5x5 km-skalaen og svært vanlig i 1x1 km-skalaen med vid utbredelse i Østfold[1][2].
Økologi
Sissel vokser i berg, gjerne kalkfattig, på åpen kalkfattig grunnlendt lyng- og lavmark. Og i kyststrøk av Østfold så inngår den gjerne også i fattig grunnlendte furuskoger.
Oppdagelseshistorikk
Sisselrot ble først samlet fra Hobøl 1873 av Nordal Wille[3]. Arten er først publisert fra Spydeberg av Jacob Nicolai Wilse i 1779[4].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Det antas at sisselrot har hatt stabil utbredelse og populasjoner over lang tid. Det støttes av kunnskapen om arten i Bohuslän[5].
Forvaltningsstatus
Arten er livskraftig (LC) nasjonalt[6] og samme vurdering er det for Østfold da arten er vanlig i naturtyper som ikke er nevneverdig truet.
Kulturhistorie
Wilse skriver om sisselrot "Sidsel-rod er bekient af sin megen Sødhed, som dog blir til Bitterhed, naar roden koges længe"[4]. I Aremark har navnet stensøte blitt brukt om sisselrot[7].
Kilder og litteratur
- ↑ Artsdatabanken. Sisselrot i Østfold, historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Østfold botaniske forening. Sisselrot i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Wille, Nordal 1973. Herbarieark digitalt på GBIF.
- ↑ 4,0 4,1 Wilse, Jacob Nicolai 1779. Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende. - Schwach, Christiania. 588s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. Bohusläns Flora. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av sisselrot Polypodium vulgare for Norge. Rødlista for arter 2021. Nettside hos Artsdatabanken.
- ↑ Høeg, Ove Arbo 1976. Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973. Universitetsforlaget, Oslo. 751s. Digital versjon på Nettbiblioteket.