Sjøgata (Tromsø): Forskjell mellom sideversjoner

Sjøgata (Tromsø) (vis kilde)

Sideversjonen fra 12. des. 2012 kl. 14:20

1 102 byte lagt til , 12. des. 2012

ingen redigeringsforklaring

Einar Dahl

Skribenter

11 449

redigeringer

@@ Linje 14: / Linje 14: @@
 [[J. A. Killengreen & Søn]] og [[J. C. Dreyer & Søn]] om å være det største handelshuset i byen, med adressene Sjøgata 8, 10 og 12. På denne siden av gaten lå våningshusene, på den andre siden forretningene med pakkhus på rekker utover i sjøen. - Etter århundreskiftet går det nedover med de store; slekter dør ut, pomorhandelen stopper opp, tiden etter 1. verdenskrig ble hard for mange. Bare Killengreen beholdt grepet fram til 2. verdenskrig, så var det slutt også der.
-    ''«Min havn, altså! Fra salig Gammelmoloen lå høye bryggefasader bassenget rundt i halvsirkel til skipsverftet i nord: Austadbrygga, Leonhard-Hansen-brygga, Killengreenbrygga,
+     ''«Min havn, altså! Fra salig Gammelmoloen lå høye bryggefasader bassenget rundt i halvsirkel til skipsverftet i nord: Austadbrygga, Leonhard-Hansen-brygga, Killengreenbrygga,
-     Simonsenbrygga, Dreyer-, Meyer-, Jensen-, Thomassenbrygga, og så Torget og Aagaardbryggene. Høye, trauste lagerhus, til knes i sjøen på dryge stolper, bygd av saftig Målselvfuru
+     ''Simonsenbrygga, Dreyer-, Meyer-, Jensen-, Thomassenbrygga, og så Torget og Aagaardbryggene. Høye, trauste lagerhus, til knes i sjøen på dryge stolper, bygd av saftig Målselvfuru
-     som brant altfor godt noen ganger.»''
+     som brant altfor godt noen ganger.»''''
      Fra John Giæver: "''Lys og skygger i Sjøgata''", Oslo, Tiden, 1969.
@@ Linje 23: / Linje 23: @@
 [[Fil:Sjøgata1915.jpg|Nordre del av Sjøgata 1915. Vi ser forretningene på venstre side, våningshusene på høyre|thumb]]
 De store forretningene ga også grobunn for de mindre. Sjøgata, sammen med tverrgaten Nordre Kirke-Stræde (Nå Fredrik Langes gate), ble et tettpakket forretningsområde med små og store butikker.
+    "''Med den stigende sol udvikler sig et stedse større liv;men dette er intet almindelig handels- eller forretningsliv, som man finder det i søndenfjelds stæder, hvor eensformigheden
+      i dragter og syssel frembringer en monotonie, der skader hovedindtrykket, men er et broget, av uligeartede elementer sammensat malerie af næsten østerlandsk preæg. Russere med langt
+      skjæg, i vamser av skind eller klæde, kantede med peltsværk, drage sysselsatte gjennem gaderne. Lapper i hvide broderede bluser sidde i lad tilfredshed langs krambodvæggene, og dovne
+      sig i solvarmen, eller staae som tilskuere i kramboderne, deres yndlingsopholdsted. Hamburgerskippere besee trantønder og accordere med kjøpmanden, medens nordlændingen kaster
+      tørfisken op fra sin baad paa bryggen, og underholder sine kammerater med historier fra Lofotfiskeriet. - Dette er nogle av de uligeartede elementer, hvorav handelslivet i Tromsøe er sammensat."
+      Fra N. Lund: ''Reise igjennem Nordlandene og Vestfinmarken i sommeren 1841''. Chra. 1842''
      «''Men kom ingen og si at ikke min havn levde! Jo, der var det liv, - fiskeflåten på sine vårtrekk, ishavsflåten på tur til og fra de ytterste eventyr, spitsbergflåten på sommerseilas,
-     - Og ved bryggene lå pomorer fra Arkangelsk med trelast og mel, russenøtter og drops.  Å jo, i havnen min var det liv. Alt dette pluss rotter, tomflasker og andre inntektskilder.»''
+     ''- Og ved bryggene lå pomorer fra Arkangelsk med trelast og mel, russenøtter og drops.  Å jo, i havnen min var det liv. Alt dette pluss rotter, tomflasker og andre inntektskilder.»''''
-    Fra John Giæver: "''Lys og skygger i Sjøgata''".
+      Fra John Giæver: "''Lys og skygger i Sjøgata''", Oslo, Tiden, 1969.
 == Bybrannen 1948 ==