Sjøgata (Tromsø): Forskjell mellom sideversjoner

lenke til fotograf Riksheim
m (kategorisplitting)
(lenke til fotograf Riksheim)
Linje 8: Linje 8:


== Handelshusene ==
== Handelshusene ==
{{thumb høyre|Tromsø1903.jpg|Sjøgata i sine velmaktsdager, i 1903, med alle brygger intakt og store tomter bak våningshusene.}}{{thumb høyre|Smørtorget.jpg|Fredrik Langes gate og Sjøgaten var handelssenturm i byen. Fra venstre Fr. Langesgt. 12, i midten nr. 15 og bak til høyre Sjøgt. 13/15.}}{{thumb høyre|Sjøgata1915.jpg|Nordre del av Sjøgata 1915. Vi ser forretningene på venstre side, våningshusene på høyre.}}Tromsø var anlagt som en handelsby og i årene 1820-40 kom handelsvirksomheten i gang for fullt. Folketallet økte, innflytterne kom ofte fra Trøndelag og Vestlandet, men også fra Danmark og Nord-Tyskland. Navnene Ebeltoft, Drejer, Clodius og Mack er blant mange med fremmed klang i Tromsø. Mange slo seg opp som handelsfolk, ikke minst i Sjøgata.  På 1860/80-tallet kives [[P. Hanssen & Co]], [[J. A. Killengreen & Søn]] og [[J. C. Dreyer & Søn]] om å være det største handelshuset i byen, med adressene Sjøgata 8, 10 og 12. På denne siden av gaten lå våningshusene, på den andre siden forretningene med pakkhus på rekker utover i sjøen. - Etter århundreskiftet går det nedover med de store; slekter dør ut, pomorhandelen stopper opp, tiden etter 1. verdenskrig ble hard for mange. Bare Killengreen beholdt grepet fram til 2. verdenskrig, så gikk det nedover også der.
{{thumb høyre|Tromsø1903.jpg|Sjøgata i sine velmaktsdager, i 1903, med alle brygger intakt og store tomter bak våningshusene.}}{{thumb høyre|Smørtorget.jpg|Fredrik Langes gate og Sjøgaten var handelssentrum i byen. Fra venstre Fr. Langesgt. 12, i midten nr. 15 og bak til høyre Sjøgt. 13/15.}}{{thumb høyre|Sjøgata1915.jpg|Nordre del av Sjøgata 1915. Vi ser forretningene på venstre side, våningshusene på høyre.}}Tromsø var anlagt som en handelsby og i årene 1820-40 kom handelsvirksomheten i gang for fullt. Folketallet økte, innflytterne kom ofte fra Trøndelag og Vestlandet, men også fra Danmark og Nord-Tyskland. Navnene Ebeltoft, Drejer, Clodius og Mack er blant mange med fremmed klang i Tromsø. Mange slo seg opp som handelsfolk, ikke minst i Sjøgata.  På 1860/80-tallet kives [[P. Hanssen & Co]], [[J. A. Killengreen & Søn]] og [[J. C. Dreyer & Søn]] om å være det største handelshuset i byen, med adressene Sjøgata 8, 10 og 12. På denne siden av gaten lå våningshusene, på den andre siden forretningene med pakkhus på rekker utover i sjøen. - Etter århundreskiftet går det nedover med de store; slekter dør ut, pomorhandelen stopper opp, tiden etter 1. verdenskrig ble hard for mange. Bare Killengreen beholdt grepet fram til 2. verdenskrig, så gikk det nedover også der.


:«Min havn, altså! Fra salig Gammelmoloen lå høye bryggefasader bassenget rundt i halvsirkel til skipsverftet i nord: Austadbrygga, Leonhard-Hansen-brygga, Killengreenbrygga,  
:«Min havn, altså! Fra salig Gammelmoloen lå høye bryggefasader bassenget rundt i halvsirkel til skipsverftet i nord: Austadbrygga, Leonhard-Hansen-brygga, Killengreenbrygga,  
Linje 30: Linje 30:


== Bybrannen 1948 ==
== Bybrannen 1948 ==
{{thumb|Sjøgatabrann.VR.jpg|Bybrannen i 1948 tok et jafs av bryggene i Sjøgata. Av de som ble stående ser vi nr. 19 og 33 midt i bildet. Foto: Riksheim}}
{{thumb|Sjøgatabrann.VR.jpg|Bybrannen i 1948 tok et jafs av bryggene i Sjøgata. Av de som ble stående ser vi nr. 19 og 33 midt i bildet.|[[Vilhjelm Riksheim]]}}
Den 7. april 1948 brøt det ut brann nederst i [[Fredrik Langes gate]]. Mange små forretningsgårder i det tettbygde strøket gikk med, samt halvparten av bryggerekkene i Sjøgata. – Brannen var påsatt og gjerningsmennene ble tatt.
Den 7. april 1948 brøt det ut brann nederst i [[Fredrik Langes gate]]. Mange små forretningsgårder i det tettbygde strøket gikk med, samt halvparten av bryggerekkene i Sjøgata. – Brannen var påsatt og gjerningsmennene ble tatt.


Veiledere, Administratorer
173 321

redigeringer