Skribenter
11 449
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Einar Dahl (samtale | bidrag) |
Einar Dahl (samtale | bidrag) Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Sjøgata 1 ed2017 (2).JPG|På en grå dag i Tromsø lyser Nordnorsk kunstmuseum opp. Bygget ble fredet i 2018.|Einar Dahl|2017}} | {{thumb høyre|Sjøgata 1 ed2017 (2).JPG|På en grå dag i Tromsø lyser Nordnorsk kunstmuseum opp. Bygget ble fredet i 2018.|Einar Dahl|2017}} | ||
[[Fil:Ole Wold.jpeg|Klokker Ole Wold Dahl|thumb]] | |||
[[Fil:Sjøgata1-1900.jpg|Tromsø Sømands- og Fiskerhjem ble drevet av Den indre sjømannsmisjonen|thumb]] | |||
[[Fil:Sjøgata1.jpg|Den nye post- og telegrafbygningen sto ferdig i 1916.|thumb]] | |||
{{thumb høyre|FILNAVN|BILDETEKST|FOTOGRAFENS NAVN}} | |||
'''[[Sjøgata 1 (Tromsø)|Sjøgata 1]]''' er en sentral adresse i en historisk sett [[Sjøgata (Tromsø)|svært viktig gate]] i [[Tromsø]]. Her har det vært boliger, sjømannshjem, postkontor, telegraf, deretter politistasjon, før [[Nordnorsk kunstmuseum]] overtok det vakre huset i [[2002]]. - Gammelt matr.nr. 396. | '''[[Sjøgata 1 (Tromsø)|Sjøgata 1]]''' er en sentral adresse i en historisk sett [[Sjøgata (Tromsø)|svært viktig gate]] i [[Tromsø]]. Her har det vært boliger, sjømannshjem, postkontor, telegraf, deretter politistasjon, før [[Nordnorsk kunstmuseum]] overtok det vakre huset i [[2002]]. - Gammelt matr.nr. 396. | ||
== Klokker Dahl == | == Klokker Dahl == | ||
Målebrev til P.G. Skancke mot årlig avgift til Tromsø prestegård, tinglyst 17. juli 1843. | Målebrev til P.G. Skancke mot årlig avgift til Tromsø prestegård, tinglyst 17. juli 1843. | ||
Skjøte fra Skancke til kirkesanger O.W. Dahl, påtegnet at Dahl har bygget huset, 1850. | Skjøte fra Skancke til kirkesanger O.W. Dahl, påtegnet at Dahl har bygget huset, 1850. | ||
| Linje 24: | Linje 27: | ||
== Sjømannshjem == | == Sjømannshjem == | ||
I 1897 fikk Tromsø Sømands- og Fiskerhjem leid hele 1. etg. av enkefru [[Golla Pettersen]]. Bak sto Den indre sjømannsmisjon som tilbød et sted der fiskere kunne få mat og drikke, lese bøker og aviser og høre et gudsord iblant. Fiskerhjemmet gjorde sin nytte, men hadde problemer med å finansiere driften. En kvinneforening arbeidet med å skaffe penger gjennom basarinntekter og annet, men det strakk ikke til. | I 1897 fikk Tromsø Sømands- og Fiskerhjem leid hele 1. etg. av enkefru [[Golla Pettersen]]. Bak sto Den indre sjømannsmisjon som tilbød et sted der fiskere kunne få mat og drikke, lese bøker og aviser og høre et gudsord iblant. Fiskerhjemmet gjorde sin nytte, men hadde problemer med å finansiere driften. En kvinneforening arbeidet med å skaffe penger gjennom basarinntekter og annet, men det strakk ikke til. | ||
| Linje 34: | Linje 36: | ||
== Post- og telegrafbygning == | == Post- og telegrafbygning == | ||
De nye eierne rev de gamle bygningene og bygde Post- og Telegrafbygningen, påbegynt 1914, innflyttet i 1915 og fullt innredet i 1916. Statsadvokaten i Tromsø og Finmarken fikk også kontorer her. Huset var bolig for både telegrafbestyrer og postmester med familier. De første var telegrafbestyrer [[Fr. Feyling]] og postmester [[Ludvig Larsen]]. | De nye eierne rev de gamle bygningene og bygde Post- og Telegrafbygningen, påbegynt 1914, innflyttet i 1915 og fullt innredet i 1916. Statsadvokaten i Tromsø og Finmarken fikk også kontorer her. Huset var bolig for både telegrafbestyrer og postmester med familier. De første var telegrafbestyrer [[Fr. Feyling]] og postmester [[Ludvig Larsen]]. | ||