323 355
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (F-merkingsforslag) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Sjøgata 2 (Tromsø)|Sjøgata 2]]''' er ''Tromsø gamle prestegård''. Allerede i [[Håkon Håkonssons saga]] omtales en kirke i [[Tromsø]]. «Han lot gjøre en kirke nord i Trums, og kristnet hele det kirkesognet». Man antar at den opprinnelige kirken lå omtrent der [[Tromsø domkirke]] ligger i dag og at den ble bygget ca. 1250-60. Første gang vi hører om forholdene på prestegården på Tromsøya er i rapport fra prost Bredal fra [[1684]]. Da var det nedgangstider og hardt å klare seg for både prest og almue. Halvparten av buskapen døde det året, og hester kunne man vært foruten på grunn av «landsens ufrugtbarhet med kornsæd» og steinete veier. Ifølge Hans Hammonds «Nordisk Missions-Historie» levde presten [[Rasmus Schielderup]], ca. [[1720]], i så ytterlig armod at han nesten uten klær på kroppen måtte arbeide som en bonde for livets opphold. | <onlyinclude>{{thumb|Sjøgata2-1900.jpg|Sjøgata 2, ca. 1900. Den gamle prestegården var blitt brennevinsutsalg}}'''[[Sjøgata 2 (Tromsø)|Sjøgata 2]]''' er ''Tromsø gamle prestegård''. Allerede i [[Håkon Håkonssons saga]] omtales en kirke i [[Tromsø]]. «Han lot gjøre en kirke nord i Trums, og kristnet hele det kirkesognet». Man antar at den opprinnelige kirken lå omtrent der [[Tromsø domkirke]] ligger i dag og at den ble bygget ca. 1250-60. Første gang vi hører om forholdene på prestegården på Tromsøya er i rapport fra prost Bredal fra [[1684]]. Da var det nedgangstider og hardt å klare seg for både prest og almue. Halvparten av buskapen døde det året, og hester kunne man vært foruten på grunn av «landsens ufrugtbarhet med kornsæd» og steinete veier. Ifølge Hans Hammonds «Nordisk Missions-Historie» levde presten [[Rasmus Schielderup]], ca. [[1720]], i så ytterlig armod at han nesten uten klær på kroppen måtte arbeide som en bonde for livets opphold.</onlyinclude> | ||
== Prestegård == | == Prestegård == | ||
Fram til Tromsø ble kjøpstad i [[1794]] hadde all grunn på [[Tromsøya]] tilhørt kirken. Nå ble oppmåling foretatt og tomter fordelt, vederlagsfritt. Målebrev på kirkens og prestegårdens grunn ble utstedt i [[1799]]. Det ble en slags kirkelig enklave midt i byen fordi den formelt tilhørte landssognet. Den gamle prestegården omtales da som en «meget lav og falleferdig bygning» og på gamle Tromsøbilder ser den ut til å ha vært i bare én etasje, men meget lang. Naust og 4 mindre bygninger hørte med. I [[1823]] ble [[Jens Florup Rasmussen]] prest i Tromsø, i 1827 prost, og i hans tid ble den tidligere skrivergården flyttet til [[Prostneset]] som prestegårdsbolig. | Fram til Tromsø ble kjøpstad i [[1794]] hadde all grunn på [[Tromsøya]] tilhørt kirken. Nå ble oppmåling foretatt og tomter fordelt, vederlagsfritt. Målebrev på kirkens og prestegårdens grunn ble utstedt i [[1799]]. Det ble en slags kirkelig enklave midt i byen fordi den formelt tilhørte landssognet. Den gamle prestegården omtales da som en «meget lav og falleferdig bygning» og på gamle Tromsøbilder ser den ut til å ha vært i bare én etasje, men meget lang. Naust og 4 mindre bygninger hørte med. I [[1823]] ble [[Jens Florup Rasmussen]] prest i Tromsø, i 1827 prost, og i hans tid ble den tidligere skrivergården flyttet til [[Prostneset]] som prestegårdsbolig. | ||
I 1842 ble kirken og prestegården innlemmet i byens område. I 1862 kjøpte kommunen både prestegården og området ned mot sjøen, Prostneset. De siste som ble gravlagt på den gamle kirkegården var biskop [[Knud Gislesen]] (1801-1860) og hans kone. De var også de siste geistlige som bodde i prestegården. Prostneset ble beholdt og åpnet for publikum, men huset ble solgt videre til [[Johan H. Ludvigsen]], brennevinshandler, havnefogd, skipper, brannmester, m.m. | <onlyinclude>I 1842 ble kirken og prestegården innlemmet i byens område. I 1862 kjøpte kommunen både prestegården og området ned mot sjøen, Prostneset. De siste som ble gravlagt på den gamle kirkegården var biskop [[Knud Gislesen]] (1801-1860) og hans kone. De var også de siste geistlige som bodde i prestegården. Prostneset ble beholdt og åpnet for publikum, men huset ble solgt videre til [[Johan H. Ludvigsen]], brennevinshandler, havnefogd, skipper, brannmester, m.m. </onlyinclude> | ||
== Brennevinsutsalg== | == Brennevinsutsalg== | ||
{{thumb|Ebeltoft,A.E.jpg|Samlagsbestyrer A. E. Ebeltoft}} | |||
J.H. Ludvigsen var en av to i Tromsø med særlig bevilling for utskjenking av brennevin, etbl. 1850. «Handel med vin og spirituosa en gros & en detail», (1869). Nå flyttet Ludvigsen inn med privatbolig i annen etasje og brennevin- og vinutsalg i første. Også utsalgets bestyrer, Peter Edv. Knudsen, bodde i huset. Butikkene var delt i to; en del for flaskesalg, en for salg av drammer. Ludwigsen døde i 1877. | J.H. Ludvigsen var en av to i Tromsø med særlig bevilling for utskjenking av brennevin, etbl. 1850. «Handel med vin og spirituosa en gros & en detail», (1869). Nå flyttet Ludvigsen inn med privatbolig i annen etasje og brennevin- og vinutsalg i første. Også utsalgets bestyrer, Peter Edv. Knudsen, bodde i huset. Butikkene var delt i to; en del for flaskesalg, en for salg av drammer. Ludwigsen døde i 1877. | ||
Fra nyttår 1878 ble «Tromsø Samlag for Brændevinshandel» konstituert med to utsalg. Det ene var her og det andre i Storgata 112. Overskuddet ble brukt til sosiale formål. I 1884 hadde Samlaget to utsalg og tre skjenkesteder. Av Samlagsbestyrere kan nevnes [[Odin H. Trøye]], [[A.E. Ebeltoft jr.]], [[Trygve Dahl]]. | Fra nyttår 1878 ble «Tromsø Samlag for Brændevinshandel» konstituert med to utsalg. Det ene var her og det andre i Storgata 112. Overskuddet ble brukt til sosiale formål. I 1884 hadde Samlaget to utsalg og tre skjenkesteder. Av Samlagsbestyrere kan nevnes [[Odin H. Trøye]], [[A.E. Ebeltoft jr.]], [[Trygve Dahl]]. | ||
| Linje 40: | Linje 40: | ||
[[Kategori:Tromsø kommune]] | [[Kategori:Tromsø kommune]] | ||
[[Kategori:Prestegarder]] | [[Kategori:Prestegarder]] | ||
{{ | {{F1}} | ||