276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
Einar Dahl (samtale | bidrag) Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (12 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Thumb|Sjøgata 6 ed2017.JPG|Sonjas blomster har holdt til her helt siden 1970-tallet.|Einar Dahl|2017}} | |||
{{thumb|Sjøgata 6.EBa.ca.1910.jpg|H.A. Henriksen drev forretning i Sjøgata 6.|Erling Bangsund (ca. 1910).}} | |||
{{Thumb|Sjøgata 6 OAasegg1948.jpg|7. april 1948 ble det dramatisk da innbruddstyver satte fyr på et hus i Fr. Langes gate. Det utviklet seg til en storbrann og i Sjøgata 6 ble rutene knust og inngangspartiet sterkt opphetet. Her reddes det som reddes kan.|O. Aasegg|1948.}} | |||
{{thumb|Sjøgata 6.jpg|Sjøgata 6, med Fredrik Langes gate 12 til høyre.|H.A. Brandt (ca. 1958).}} | {{thumb|Sjøgata 6.jpg|Sjøgata 6, med Fredrik Langes gate 12 til høyre.|H.A. Brandt (ca. 1958).}} | ||
'''[[Sjøgata 6 (Tromsø)|Sjøgata 6]]''' i [[Tromsø]] er et vakkert trehus som har vært i familien Austads eie i over hundre år. - Eiendommen var i en periode oppdelt i hele 4 forskjellige matrikkelnumre; 284, 285, 168 og 169b, tilsvarende Sjøgata 6a-6d. I 1907 overtok Ivar Austad alle eiendommene og i 1933 ble alt slått sammen til Sjøgata 6. | '''[[Sjøgata 6 (Tromsø)|Sjøgata 6]]''' i [[Tromsø]] er et vakkert trehus som har vært i familien Austads eie i over hundre år. - Eiendommen var i en periode oppdelt i hele 4 forskjellige matrikkelnumre; 284, 285, 168 og 169b, tilsvarende Sjøgata 6a-6d. I 1907 overtok Ivar Austad alle eiendommene og i 1933 ble alt slått sammen til Sjøgata 6. | ||
I 1988 var det 14 hjemmelshavere til eiendommen, alle tilknyttet Austadfamilien. | |||
== Nr. 6a == | == Nr. 6a == | ||
Henning Kiil | Henning Kiil holdt til over gaten, i [[Fredrik Langes gate 8-10|Fredrik Langes gate 10]], med våningshus og pakkhus. I 1833 solgte han denne eiendommen til skipper Ditlefs. Han solgte videre til [[Joachim Giæver]] (1814-1877) i [[1843]]. | ||
Kjøpmann [[Hans Fredrik Giæver]], Joachims sønn (født 1842-), gift med Jensine, født Buck, bodde her i [[1875]]. | Kjøpmann [[Hans Fredrik Giæver]], Joachims sønn (født 1842-), gift med Jensine, født Buck, bodde her i [[1875]]. | ||
| Linje 10: | Linje 14: | ||
«I. Clausen», etabl. 1863, reklamerte med «Handel med manufaktur og kortevarer» i 1869. Bak forretningen sto Jonas Andreas Clausen (1830-1892). Han kjøpte gården i 1884. | «I. Clausen», etabl. 1863, reklamerte med «Handel med manufaktur og kortevarer» i 1869. Bak forretningen sto Jonas Andreas Clausen (1830-1892). Han kjøpte gården i 1884. | ||
Clausen døde | I 1885 bodde kjøpmann Paul Johan Øyen her med kona Kari, datteren Ingrid Nicoline og tjenestepiken Anne Marie Dalsbø, skredder Karolius Jensen med kona Hansine og fire barn, reisende skraphandler Jørgen Rønne. | ||
I 1891: Andreas Clausen med kona Anna og døtrene Dagmar og Anna, tjenestepike Dorthea Sørensen, Karolus Jensen med kona Hansine og fire barn, Laurits Kristian Øien. | |||
Clausen døde i 1892 og enken fikk bevilling til å sitte i uskiftet bo. | |||
== Ivar Austad == | == Ivar Austad == | ||
Ivar (Iver) Austad (1864-1937) var fra [[Inderøy kommune]] i [[Nord-Trøndelag]] og kom til Tromsø i [[1887]] som bestyrer av | Ivar (Iver) Austad (1864-1937) var fra [[Inderøy kommune]] i [[Nord-Trøndelag]] og kom til Tromsø i [[1887]] som bestyrer av Erik H. Killies forretning i [[Sjøgata 43 (Tromsø)|Sjøgata 43]]. Killie avviklet i [[1897]], og Ivar Austad tok over trelasthandel og brygger. | ||
I [[1900]] bodde enke og forretningsdrivende [[Anna Clausen]] (1843-1921), hennes datter Dagmar Elise Marie (1874-1947) samt den ugifte Ivar Austad i huset. Snart etter giftet Dagmar og Ivar seg og fikk fem barn fra 1903-14. I [[1902]] tok Ivar Austad også over svigerfarens forretning «J. Clausen». Han drev nå stort innen trelast og bygningsartikler med lager nede i [[Fredrik Langes gate 3]]. | I [[1900]] bodde enke og forretningsdrivende [[Anna Clausen, f. Sivertsdatter Killie]] (1843-1921), hennes datter Dagmar Elise Marie (1874-1947) samt den ugifte Ivar Austad i huset. Snart etter giftet Dagmar og Ivar seg og fikk fem barn fra 1903-14. I [[1902]] tok Ivar Austad også over svigerfarens forretning «J. Clausen». Han drev nå stort innen trelast og bygningsartikler med lager nede i [[Fredrik Langes gate 3]]. | ||
== Nr. 6b == | == Nr. 6b == | ||
| Linje 29: | Linje 37: | ||
== Nr. 6c == | == Nr. 6c == | ||
Skjøte fra S. Dahl til Joachim Giæver den søndre halvdel av grunden, datert 5. sept. 1849, tinglyst 18. sept. (Kjøpekontrakt var inngått allerede i mai 1840). | Skjøte fra S. Dahl til Joachim Giæver på den søndre halvdel av grunden, datert 5. sept. 1849, tinglyst 18. sept. (Kjøpekontrakt var inngått allerede i mai 1840). | ||
Deretter følger gården Giæver via Clausen til Austad i 1907. | Deretter følger gården Giæver via Clausen til Austad i 1907. | ||
| Linje 47: | Linje 55: | ||
Mot seniors reservasjon startet sønnen Arne Clausen Austad (1903-1971)gjennom firmaet I. Austad opp som bilforhandler i [[1931]]. Man solgte [[Volvo]], i første rekke lastebiler. Det personlige firma «I. Austad» ble omdannet til aksjeselskap i 1935 med sønnen Arne som disponent. Ivar Austad døde i [[1937]]. | Mot seniors reservasjon startet sønnen Arne Clausen Austad (1903-1971)gjennom firmaet I. Austad opp som bilforhandler i [[1931]]. Man solgte [[Volvo]], i første rekke lastebiler. Det personlige firma «I. Austad» ble omdannet til aksjeselskap i 1935 med sønnen Arne som disponent. Ivar Austad døde i [[1937]]. | ||
Firmaet også: «Quest» skips-A/S, selfangst, (1940/46), «Selis» skips-A/S, selfangst, (1940/46), «Småfangst A/S», ishavsrederi, ishavsprodukter, (1940/46), «I. Austad, ishavsrederi», tran & ishavsprodukter, (1940/46), og «Tre og Betong A/S», entreprenører (1940). | |||
«I. Austad A/S», trelast og bygningsartikler, rør, sanitær- og varmeanlegg, støpegods, kassematerialer, råved, o.r. sakfører Ivar Austad, Norsk Arbeidsgiverforening (avd. kontor v/Ivar Austad), (1946). | |||
Eid av I. Austads bo i [[1946]]. | Eid av I. Austads bo i [[1946]]. | ||
| Linje 61: | Linje 71: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Panteregister for Tromsø. | * Panteregister for Tromsø. | ||
*Folketellingene 1865-1910 for Tromsø. | * Folketellingene 1865-1910 for Tromsø. | ||
*Adressekalender for Norges handel og industri for 1869''. s. 534-39. Chr. 1869. | * Adressekalender for Norges handel og industri for 1869''. s. 534-39. Chr. 1869.'' | ||
*Adressebok for Troms fylke med skatteligninger''. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941. | * Adressebok for Troms fylke med skatteligninger''. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.'' | ||
*Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster''. 1946. | * Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 12. utg. Oslo, Bryde, 1946. Med ligningen for 1944/45. | ||
*Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo'', Bryde, 1958. | * Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster''. 1946.'' | ||
*Div. telefonkataloger. | * Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo'', Bryde, 1958. '' | ||
*N.A. Ytreberg: ''Tromsø bys historie''. B. 1-3, 1946-1971. | * Div. telefonkataloger. | ||
*Arne-Tinus Aune Austad: «Jeg ruller» | * N.A. Ytreberg: ''Tromsø bys historie''. B. 1-3, 1946-1971. | ||
* Grunnbok for Tromsø 1940-90. | |||
* Arne-Tinus Aune Austad: «Jeg ruller», Tromsø 2005. | |||
[[Kategori: | [[Kategori:Bygårder]] | ||
{{Historisk bykart for Tromsø}}{{bm}} | |||
[[Kategori:Tromsø kommune]] | [[Kategori:Tromsø kommune]] | ||