Sjursøya: Forskjell mellom sideversjoner

 
(13 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 6: Linje 6:


== Tidlig historie ==<onlyinclude>
== Tidlig historie ==<onlyinclude>
Øya har sannsynligvis oppkalt etter en person med navn Sigurd (Sjur) eller Sivert, og som har bodd på øya. I [[middelalderen]] hørte øya til [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]]. Bruket [[Sjursøya (gård i Oslo)|Sjursøya]] (gnr 152, bnr 199) ble skilt ut fra [[Jomfrubråten (gård i Oslo)|Jomfrubråten]] i 1752, det er usikkert om det var bygninger tilknyttet dette.
Øya har sannsynligvis oppkalt etter en person med navn Sigurd (Sjur) eller Sivert, og som har bodd på øya. I [[middelalderen]] hørte øya til [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]]. Øya hørte senere sammen med [[Kongshavn (Oslo)|Kongshavn]] under gnr. 151 [[Ekeberg (gård i Oslo)|Ekeberg]], senere under [[Jomfrubråten (gård i Oslo)|Jomfrubråten]] fram til 1752. </onlyinclude>


Det bodde en gammel fiskerfamilie på øya og rundt 1800 ble det oppført en bygning, angivelig tegnet av offiseren [[Benoni d'Aubert|Benoni Aubert]], og denne ble senere eid av kjøpmann H.P. Petersen.</onlyinclude>
== Eiere ==
I skjøte av 5. juni dette året solgte eieren av Jomfrubråten, Halvor Erikssøn Asker, denne gården, men beholdt øya. Det er usikkert om det var bygninger tilknyttet dette. Den utskilte eiendommen fikk senere gnr. 199 i [[Aker herred|Aker]]. Halvor Erikssøn skjøtet eiendommen over på sin hustrus dattersønn Halvor Olsen Bendeke i 1760, urmaker Halvor Haavelssøn overtok øya fra 1765, og branndirektør [[Jens Christian Smith]] fra 1791. Smith solgte øya i 1793 til tollvisitør [[Johan Philip Franck]].  


== Feriested ==
I 1806 solgte Franck øya med bygninger til [[Søren Falch Muus]] og Sten Berner. Da Berner døde det følgende året, solgte Muus øya med bygninger i 1808 til Jacob Meyer. Meyer solgte øya med bygninger i 1816 til murmester [[Daniel Kiene]]. Øya ble sener eid av båtskriver Ole Nerdrum og fra 1844 kjøpmann Christian Stub. Hans enke solgte i 1858 øya til politimester [[Carl Johan Michelet]], og fra 1873 ble øya eid av kjøpmann H.P. Petersen. Hans enke solgte i 1920 øya til Havnevesenet i [[Oslo kommune|Kristiania kommune]].
Øya hørte historisk til [[Aker herred|Aker]] og var en idyll med landsteder og vakker natur. I andre halvdel av 1800-tallet ble det stor byggeaktivitet på øya, og allerede i 1870-årene var alle tomter bebygget. På en østre del av øya var det nåleskog, og øyas høyeste punkt hadde et utsiktstårn.
 
== Feriested ==<onlyinclude>
På slutten av 1700-tallet bodde det en gammel fiskerfamilie på øya og rundt 1800 ble det oppført en bygning, angivelig tegnet av offiseren [[Benoni d'Aubert|Benoni Aubert]].</onlyinclude> Øya hørte historisk til [[Aker herred|Aker]] og var en idyll med landsteder og vakker natur.  
 
I andre halvdel av 1800-tallet ble det stor byggeaktivitet på øya, og allerede i 1870-årene var alle tomter bebygget. På en østre del av øya var det nåleskog, og øyas høyeste punkt hadde et utsiktstårn.


Bebyggelsen var medførende til at øya ble i 1866 knyttet til [[fjordbåttrafikken i Oslofjorden]] da det ble opprettet en rutebåtlinje fra [[Palébryggen]] og til øyene i området.
Bebyggelsen var medførende til at øya ble i 1866 knyttet til [[fjordbåttrafikken i Oslofjorden]] da det ble opprettet en rutebåtlinje fra [[Palébryggen]] og til øyene i området.
Linje 26: Linje 31:


I følge en etterretningsrapport skal det ha vært 23 brakker, men til sammen over 40 bygninger. Blant disse var seks store lagerbygninger med depoter for ''Luftflotte 5'' med flydeler, hovedlager for olje, kullager, mannskapsbrakker, offisersbrakke, messe for offiserer og mannskap, flere kontorbrakker, slipp og verksted for mindre skip. Her var også en ''Aussenkommando'' med sovjetiske krigsfanger.  
I følge en etterretningsrapport skal det ha vært 23 brakker, men til sammen over 40 bygninger. Blant disse var seks store lagerbygninger med depoter for ''Luftflotte 5'' med flydeler, hovedlager for olje, kullager, mannskapsbrakker, offisersbrakke, messe for offiserer og mannskap, flere kontorbrakker, slipp og verksted for mindre skip. Her var også en ''Aussenkommando'' med sovjetiske krigsfanger.  
 
{{thumb|Sjursøya gassverk.jpg|[[Oslo Gassverk]]s anlegg på Sjursøya var i drift fra 1964 til 1978.|[[Oslo Museum]]|1964–1970}}
Alle spor etter leiren er borte.
Alle spor etter leiren er borte.


== Idag ==
== Idag ==
{{thumb|Sjursøya gassverk.jpg|[[Oslo Gassverk]]s anlegg på Sjursøya var i drift fra 1964 til 1978.|[[Oslo Museum]]|1964–1970}}
Sjursøymoloen ble bygget helt vest på øya og [[Oslo Gassverk]] hadde anlegg her, bygniningene var ferdigstilt og satt i drift i 1964, arkitekter for anlegget var [[Georg Greve]] og [[Geir Grung (1926–1989)|Geir Grung]]. Anlegget framstilte gass av lettbensin, med da oljekrisen i 1973 medførte en mangedobling av bensinprisen, ga dette Oslo Gassverk dødsstøtet. Da vedtaket om nedleggelse ble fattet i 1976, hadde Gassverket 2500 abonnenter, anlegget var i drift her fram til 1978 og ble da revet.
Sjursøymoloen ble bygget helt vest på øya og [[Oslo Gassverk]] hadde anlegg her, bygniningene var ferdigstilt og satt i drift i 1964, arkitekter for anlegget var [[Georg Greve]] og [[Geir Grung]]. Anlegget framstilte gass av lettbensin, med da oljekrisen i 1973 medførte en mangedobling av bensinprisen, ga dette Oslo Gassverk dødsstøtet. Da vedtaket om nedleggelse ble fattet i 1976, hadde Gassverket 2500 abonnenter, anlegget var i drift her fram til 1978 og ble da revet.


Nordre Bekkelagskai gikk fra Sjursøya til [[Kneppeskjærutstikkeren]] ble bygget i årene 1964–1972. I 2009 ble bassenget mellom Østre Sjursøykai og Nordre Bekkelagskai ble fylt igjen.
Nordre Bekkelagskai gikk fra Sjursøya til [[Kneppeskjærutstikkeren]] ble bygget i årene 1964–1972. I 2009 ble bassenget mellom Østre Sjursøykai og Nordre Bekkelagskai ble fylt igjen.
Linje 49: Linje 53:
*{{Oslo byleksikon 2010}}
*{{Oslo byleksikon 2010}}
*[http://dittoslo.no/nordstrands-blad/nyheter-nordstrands-blad/sjursoya-fra-sommerparadis-til-storbyproblem-1.6643784 ''Sjursøya – fra sommerparadis til storbyproblem'' - Gunnar Pedersen, DittOslo - 03.12.2011]
*[http://dittoslo.no/nordstrands-blad/nyheter-nordstrands-blad/sjursoya-fra-sommerparadis-til-storbyproblem-1.6643784 ''Sjursøya – fra sommerparadis til storbyproblem'' - Gunnar Pedersen, DittOslo - 03.12.2011]
* {{Akersgårder 1947}}
* [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F215172 Sjursøya leir (revet)] på [[Riksantikvaren]]s nettsted [[Kulturminnesøk|kulturminnesok.no]]
* [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F215172 Sjursøya leir (revet)] på [[Riksantikvaren]]s nettsted [[Kulturminnesøk|kulturminnesok.no]]


Linje 58: Linje 63:
[[Kategori:Kaier]]
[[Kategori:Kaier]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[kategori:Bydel Nordstrand]]
[[Kategori:Bydel Nordstrand]]
{{bm}}{{F1}}
{{bm}}{{F1}}
Skribenter
95 703

redigeringer