Skribenter
95 741
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(bm) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Skøyen i Oslo flyfoto 1962 A-20027 Ua 0019 253.jpg|Skøyen i 1962. Den store bygningen i midten er Norges Varemesse på Sjølyst. I forgrunnen Skøyen stasjon, og bak [[NEBB]]s fabrikkområde.|[[Edmond H. O. Jaquet]]/[[Widerøes Flyveselskap]]|1962}} | {{thumb|Skøyen i Oslo flyfoto 1962 A-20027 Ua 0019 253.jpg|Skøyen i 1962. Den store bygningen i midten er Norges Varemesse på Sjølyst. I forgrunnen Skøyen stasjon, og bak [[NEBB]]s fabrikkområde.|[[Edmond H. O. Jaquet]]/[[Widerøes Flyveselskap]]|1962}} | ||
{{thumb|Thunes mek verksted - Jens Wang.png|Teatermaler [[Jens Wang]]s maleri av [[Thunes mekaniske verksted]] til Maskinhallen på [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914]]. Vogn fra [[Lilleakerbanen]] i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] i forkant av anlegget. Veien langs bygningen til høyre er idag [[Verkstedveien (Oslo)|Verkstedveien]].|[[Norsk Teknisk Museum]]}} | {{thumb|Thunes mek verksted - Jens Wang.png|Teatermaler [[Jens Wang]]s maleri av [[Thunes mekaniske verksted]] til Maskinhallen på [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914]]. Vogn fra [[Lilleakerbanen]] i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] i forkant av anlegget. Veien langs bygningen til høyre er idag [[Verkstedveien (Oslo)|Verkstedveien]].|[[Norsk Teknisk Museum]]}} | ||
'''[[Skøyen (strøk)|Skøyen]]''' er et bolig- og industristrøk i [[bydel Ullern]] i [[Oslo]]. Det har navn etter [[Skøyen (gnr. 4 og 4 i Oslo)|Skøyengårdene]], og ligger innafor eidet mellom [[Frognerkilen]] og [[Bestumkilen]]. Området ble utbygd etter at [[Drammenbanen]] åpna i 1872. | '''[[Skøyen (strøk)|Skøyen]]''' er et bolig- og industristrøk i [[bydel Ullern]] i [[Oslo]]. Det har navn etter [[Skøyen (gnr. 4 og 4 i Oslo)|Skøyengårdene]], og ligger innafor eidet mellom [[Frognerkilen]] og [[Bestumkilen]]. Fram til 1890-åra ble dette området kalt [[Tyskestranden]]. Området ble utbygd etter at [[Drammenbanen]] åpna i 1872. | ||
I den første utbyggingsfasen fra omkring 1870 til 1900 ble flere [[byløkke|løkkeiendommer]] utparsellert. På tomtene ble det dels reist villaer med store hager og dels arbeiderboliger knytta til industrien som ble etablert i området. Etter 1900 ble det stort sett reist småhus og noen arbeiderboliger. I slutten av 1930-åra kom så en ny runde med bygging, og denne gang kom den første store utbygginga av boligblokker. Enkelte jordbruksområder ble stående igjen helt til 1970- og 1980-åra, da de ble nedbygd. | I den første utbyggingsfasen fra omkring 1870 til 1900 ble flere [[byløkke|løkkeiendommer]] utparsellert. På tomtene ble det dels reist villaer med store hager og dels arbeiderboliger knytta til industrien som ble etablert i området. Etter 1900 ble det stort sett reist småhus og noen arbeiderboliger. I slutten av 1930-åra kom så en ny runde med bygging, og denne gang kom den første store utbygginga av boligblokker. Enkelte jordbruksområder ble stående igjen helt til 1970- og 1980-åra, da de ble nedbygd. | ||