Skansebakken under Venner: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Ny side: {{thumb|Sørkedalen dampsag.jpg|Flyfoto av Sørkedalen dampsag på Sagtomta med Skansebakken bak og Heggelielva med brua med Gamle Heggelivei foran i venstre hjørne.|Rolf…)
 
Ingen redigeringsforklaring
 
(9 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Sørkedalen dampsag.jpg|Flyfoto av [[Sørkedalen dampsag]] på Sagtomta med Skansebakken bak og [[Heggelielva]] med brua med [[Gamle Heggelivei]] foran i venstre hjørne.|[[Rolf Ingelsrud]]/[[Oslo byarkiv]]|1953}}
{{thumb|Sørkedalen dampsag.jpg|Flyfoto av [[Sørkedalen dampsag]] på Sagtomta med Skansebakken bak med snuplassen og [[Heggelielva]] med brua med [[Gamle Heggelivei]] foran i venstre hjørne.|[[Rolf Ingelsrud]]/[[Oslo byarkiv]]|1953}}
{{thumb|Oslo, Sørkedalsveien-11.jpg|[[Sørkedalsveien]] sett østover ved veiens ende på Skansebakken. Sandbråten gård til venstre.|[[Roy Olsen]]|2011}}
{{thumb|Oslo, Sørkedalsveien-14.jpg|Sørkedalsveiens ende på Skansebakken. Her er også endeholdeplassen for bussruten gjennom dalen.|[[Roy Olsen]]|2011}}
'''[[Skansebakken under Venner|Skansebakken]]''' var en tidligere [[husmannsplass]] under [[Venner (Oslo)|Venner]] med gnr. 17/5 og 6 helt innerst i [[Sørkedalen]], og har gitt navn til området.
'''[[Skansebakken under Venner|Skansebakken]]''' var en tidligere [[husmannsplass]] under [[Venner (Oslo)|Venner]] med gnr. 17/5 og 6 helt innerst i [[Sørkedalen]], og har gitt navn til området.


Plassen har navn etter at det under [[Det første Norgesfelttoget|krigen i 1916]] var bygget forskansninger på stedet Ved Skansebakken var det norske forsvarsskanser under krigen i 1716.
Plassen har navn etter at det under [[Det første Norgesfelttoget|krigen i 1716]] skal ha blitt bygget forskansninger på stedet, men det er noe usikkert nøyaktig hvor og når disse ble anlagt, men det er noen gamlle jordhauger et lite stykke inn langs veien som kan stamme fra disse. Gitt den militære utviklingen i 1716 er det naturlig å tenke at det ble bygget forskansninger her.


Plasssen ble en del av [[Nordmarksgodset]] fra 1854 da dette overtok Venner dette året, og overtatt i 1905 av [[Løvenskiold]]-familien, etter hvert [[Løvenskiold-Vækerø]].
Plasssen ble en del av [[Nordmarksgodset]] fra 1854 da dette overtok Venner dette året, og overtatt i 1905 av [[Løvenskiold]]-familien og ble en del av godssamlingen [[Løvenskiold-Vækerø]].


Skikongen [[Lauritz Bergendahl]] var født på Skansebakken i 1887 og gården ble da drevet av gårdbruker Lars Nilsen Bergendahl (1842–1937) og Karine Michaelsen (1850–1926).
Skikongen [[Lauritz Bergendahl]] var født på Skansebakken i 1887 og gården ble da drevet av gårdbruker Lars Nilsen Bergendahl (1842–1937) og Karine Michaelsen (1850–1926).


Plassen ble utskilt fra Venner etter 1903, men fortsatt eid av Løvenskiold-Vækerø. Den ble eid ut som hytte fra 1938 til rundt 1970, siden solgt fra Løvenskiold-Vækerø.  
Plassen ble utskilt som et eget bruk fra Venner etter 1903, men fortsatt eid av Løvenskiold-Vækerø. Den ble leid ut som hytte fra 1938 til rundt 1970, siden solgt fra Løvenskiold-Vækerø.  


Ved Skansebakken ender [[Sørkedalsveien]] og offenlig vei for allmenn ferdsel og er også endeholdeplass for bussruten i Sørkedalen. Dette gjør stedet til et av de viktigste utgangspunkt og endepunkt for turer på [[Krokskogen]] og stier og løyper er skiltet hit, noe som nok av bidratt til å befestet navnet for dette området. Bilveien videre inn i marka fra Skansebakken er bomvei og heter fra 2014 [[Ospeskogveien]].
Ved Skansebakken ender [[Sørkedalsveien]] og offenlig vei for allmenn ferdsel og er også endeholdeplass for bussruten i Sørkedalen. Dette gjør stedet til et av de viktigste utgangspunkt og endepunkt for turer på [[Krokskogen]] og stier og løyper er skiltet hit, noe som nok av bidratt til å befestet navnet for dette området. Bilveien videre inn i marka fra Skansebakken er bomvei og heter fra 2014 [[Ospeskogveien]].


Skansebakken har helårsplass for utfartsparkering i rundtkjøringen hvor bussen snur og på Sagtomta hvor [[Sørkedalen dampsag]] lå tidligere og var i drift 1916 til 1953.
Skansebakken har helårsplass for utfartsparkering i rundkjøringen hvor bussen snur, og på Sagtomta hvor [[Sørkedalen dampsag]] lå. Den var i drift fra 1916 til 1953.


== Kilder ==
== Kilder ==
* [https://www.oslobyleksikon.no/side/Skansebakken_(plass)_Sørkedalen Skansebakken (plass) Sørkedalen] i ''[[Oslo byleksikon]]''
* [https://www.oslobyleksikon.no/side/Skansebakken_(plass)_Sørkedalen Skansebakken (plass) Sørkedalen] i ''[[Oslo byleksikon]]''
* Christensen, Trygve: ''Sørkedalsvassdraget og Sørkedalen''. Utg. T. Christensen. Oslo. 1997. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010070603034}}.


{{Artikkelkoord|60.01816|N|10.58300|Ø}}
{{Artikkelkoord|60.01816|N|10.58300|Ø}}
Skribenter
95 540

redigeringer