Skansen (Tromsø): Forskjell mellom sideversjoner

== Befestning ==

''«Ved denne havn ud paa en odde sees endnu rudera af en gammel liden jord-skanse, hvoromkring graver have været. Denne skanse siunes at have været anlagd for at dekke havnen: Dog har den incommoditet, at nær ved skandsen ligge høye berge, baade paa øen i sig selv, og paa den anden side af havnen over sundet paa det faste ind-land. Aarsagen til denne skandse, og tiden af dens anlægg veed ingen af indvaanerne at sige: Dog er en gammel sagn, at den for Russens skyld skal være fundered.»''

Opprinnelsen til Skansen er ikke kjent og det har vært argumentert for at den ble bygd så tidlig som på 1000-tallet, men den mest vanlige oppfatning er at befestningen ble reist omkring år 1250 i forbindelse med at Mariakirken ble bygd i Tromsø.  I 1250/52 ble det inngått en avtale mellom kong [[Håkon Håkonsson]] og storfyrste Aleksander Nevski i Novgorod hvor de fastsatte grensene for hvor hver av dem kunne innkreve skatt. En ny kirke i Tromsø og anleggelsen av en befestning ble dermed en markering av kongens makt og herredømme i området.

== Tollstasjon ==

I 1794 fikk Tromsø status som kjøpstad og Skansen ble tatt i bruk som tollsted. Byens eldste bevarte hus er fremdeles den gamle tollstasjonen. Den første toller var dansken [[Niels Jacobsen]], han kom til byen våren 1789 og satte straks i gang med å oppføre en tollbygning på Skansen. Han skal ha vært en jovial og omgjengelig mann iflg. Ytreberg, men motgang og sykdom tok knekken på ham, han døde i januar 1791. Tollbetjent Chr. Christensen, fungerte etter ham, men også han døde tidlig, i 1795. Han ble etterfulgt av Georg Lidemark i 1796-1811. Han skal ha vært en pålitelig toller, men var også en kranglefant og stribukk.  I et brev skrev amtmannen at tolleren «så vel ved denne som ved atskillige andre leiligheter – dem jeg ikke vil nevne – viser en særdeles lyst til å chicanere».  Det var toller Lidemarck som fikk reist en stor flaggstang på Skansen i 1798 og utplasserte saluttkanonene i 1808.

Lidemarck ble etterfulgt av Tromsøborgerne [[Arnet Wadel]], [[Niels Steenstrup]] og [[Johan Chr. Brandt]] som alle var i stillingen i kort tid.

== Lasarett ==

Skolen måtte flytte fordi man trengte huset til epidemilasarett i kampen mot difteri, tyfoid- og skarlagensfeber.  

Bylege og lasarettbestyrer Jacob J. Lønning var her til 1893. Han ble etterfulgt av Kristian Igelsud som ble lege på amtsykehuset i 1896. Etter ham kom Peder Gottfried Lie. Han ble også lege for Arbeiderforeningens sykekasse og gjorde et stort arbeid for fattigstyret og vergerådet.

Diakonisse Anna Nergaard, tjenestepikene Elen Larsen og Margot Mathisen i 1916.

Etter hvert som behovet for et lasarett ble mindre ble Skansen brukt som gamlehjem fram til slutten av 1950-årene. Bestyrerinne Inga Kristensen, avdelingspike Randi Eriksen, nattevakt Jenny Selliken, avdelingspike Helga Olsen, hushjelp Asbjørg Johannessen, (1957).

* Major Peter Schnitlers grenseeksaminasjonsprotokoller 1742-1745. B.2. Oslo, 1929.   

* Panteregister for Tromsø kommune.

* Karl Pettersen: Tromsøposten, 2. feb. 1878.

* Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.

* Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.

* Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.

* Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.

* Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.

* Telefonkatalogen for Troms og Finnmark 1972-99.

* Bertelsen/Chruickshank: Skansen i Tromsø. Tromsø 1991.