Skansen (Tromsø)
.JPG)
.JPG)
Skansen i Tromsø er et gammelt festningsverk med uklar opprinnelse. Adresse: Søndre Tollbodgate 8. - Gammelt matrikkelnr. 530.
Befestning
«Ved denne havn ud paa en odde sees endnu rudera af en gammel liden jord-skanse, hvoromkring graver have været. Denne skanse siunes at have været anlagd for at dekke havnen: Dog har den incommoditet, at nær ved skandsen ligge høye berge, baade paa øen i sig selv, og paa den anden side af havnen over sundet paa det faste ind-land. Aarsagen til denne skandse, og tiden af dens anlægg veed ingen af indvaanerne at sige: Dog er en gammel sagn, at den for Russens skyld skal være fundered.» Dette er første gang Skansen i Tromsø omtales, i «Major Peter Schnitlers grenseeksaminasjonsprotokoller 1742-45», kanskje fem hundre år etter at den ble bygd.
Opprinnelsen til Skansen er ikke kjent og det har vært argumentert for at den ble bygd så tidlig som på 1000-tallet, men den mest vanlige oppfatning er at befestningen ble reist omkring år 1250 i forbindelse med at Mariakirken ble bygd i Tromsø. I 1250/52 ble det inngått en avtale mellom kong Håkon Håkonsson og storfyrste Aleksander Nevski i Novgorod hvor de fastsatte grensene for hvor hver av dem kunne innkreve skatt. En ny kirke i Tromsø og anleggelsen av en befestning ble dermed en markering av kongens makt og herredømme i området.
Selve Skansen er en sirkulær forhøyning med en diameter på ca. 50 meter. Rundt forhøyningens ytterkant er det bygd en voll. På en tegning av Lorentz Skancke fra 1805/06 er Skansen klart tegnet inn ytterst på Tollbodneset, med vollen ned mot fjæra. I følge en artikkel av den allsidige Tromsøgeologen Karl Pettersen i «Tromsøposten» i 1878 skal det ha vært en vollgrav på innsiden av Skansen, mot byen. Denne skal delvis ha vært fylt med vann midt på 1800-tallet. Masseuttaket fra vollgrava har vært brukt til å bygge opp Skansen. Vollgrava var ikke fylt med sjøvann, men har sannsynligvis fått tilførsel fra en bekk som hadde sitt løp der Nordre Tollbodgate nå går. Tilgang til selve Skansen har dermed vært over demninger mot sjøen mot nord og sør. Vollgrava ble fylt igjen på slutten av 1800-tallet.
Det har vært foretatt to mindre arkeologiske utgravinger på Skansen: i 1973,ledet av fylkeskonservator Jens Storm Munch og i 1990, ledet av Reidar Bertelsen ved Universitetet i Tromsø. Resultatene tyder på at det gikk en mur rundt hele Skansen med en jordvoll på toppen av denne. Opprinnelsen og de mange århundrenes historie på Skansen vet vi fortsatt lite om.
Tollstasjon
I 1794 fikk Tromsø status som kjøpstad og Skansen ble tatt i bruk som tollsted. Byens eldste bevarte hus er fremdeles den gamle tollstasjonen. Den første toller var dansken Niels Jacobsen, han kom til byen våren 1789 og satte straks i gang med å oppføre en tollbygning på Skansen. Han skal ha vært en jovial og omgjengelig mann iflg. Ytreberg, men motgang og sykdom tok knekken på ham, han døde i januar 1791. Tollbetjent Chr. Christensen, fungerte etter ham, men også han døde tidlig, i 1795. Han ble etterfulgt av Georg Lidemark i 1796-1811. Han skal ha vært en pålitelig toller, men var også en kranglefant og stribukk. I et brev skrev amtmannen at tolleren «så vel ved denne som ved atskillige andre leiligheter – dem jeg ikke vil nevne – viser en særdeles lyst til å chicanere». Det var toller Lidemarck som fikk reist en stor flaggstang på Skansen i 1798 og utplasserte saluttkanonene i 1808.
I folketellingen 1801 oppgis disse beboerne: Toller Georg Kristofer Leideman med kona Ane Kristina Norager og to barn, tjenestefolkene Lars Zakariasen, Maria Jacobsdatter og Elen Ingebriktsdatter.
Lidemarck ble etterfulgt av Tromsøborgerne Arnet Wadel, Niels Steenstrup og Johan Chr. Brandt som alle var i stillingen i kort tid.
Midt på 1800-tallet ble en ny tollbod bygd nedenfor Skansen og kontoret ble flyttet dit, til Søndre Tollbodgate 13. Tollstasjonen fikk også egen brygge i Søndre Tollbodgate 11.
Auksjonsskjøte til tollkasserer Schnitler, tinglyst 5. okt. 1863.
Skjøte fra fru Schnitler til kaptein E. Tiedemann, 1865.
Skole
Eid av kapteinløytnant Einar Tidemand til kommunen kjøpte den til skolebruk i 1873. Tegneskolen ble flyttet hit fra Nordskolen i Skippergata 35 og var her fra 1881-86. Da flyttet den til Fredrik Langes gate 9(?) - Snekker/pedell ved skolen Ingebrigt Nilsen bodde her med kona Ragnhild og tre barn i 1875.
Lasarett
Skolen måtte flytte fordi man trengte huset til epidemilasarett i kampen mot difteri, tyfoid- og skarlagensfeber.
I 1891: Karolene Mekkelsen, tjenestepikene Dorthea Andersen og Anne Knudsen, pasientene Toralf og Hildur Kristofersen og Signora Alfreda Lian.
Bylege og lasarettbestyrer Jacob J. Lønning var her til 1893. Han ble etterfulgt av Kristian Igelsud som ble lege på amtsykehuset i 1896. Etter ham kom Peder Gottfried Lie. Han ble også lege for Arbeiderforeningens sykekasse og gjorde et stort arbeid for fattigstyret og vergerådet.
Difteri-lazarettet holdt til her i 1904 og 1932.
Bestyrer/diakonisse Anna Nergaard, tjenestepike Jenny Johannesen, 2 pasienter og 2 pårørende, i 1910.
Diakonisse Anna Nergaard, tjenestepikene Elen Larsen og Margot Mathisen i 1916.
Bestyrerinne Snefrid Seipel, (1940), oversøster Jenny Zakariassen, (1946).
Etter hvert som behovet for et lasarett ble mindre ble Skansen brukt som gamlehjem fram til slutten av 1950-årene. Bestyrerinne Inga Kristensen, avdelingspike Randi Eriksen, nattevakt Jenny Selliken, avdelingspike Helga Olsen, hushjelp Asbjørg Johannessen, (1957).
Johs Reibo, glassliperi, speilfabrikk, innramming, (1966)(?)
Bymuseum
I 1976 ble Tromsø bymuseum etablert på Skansen, (1982/96). Under ledelse av entusiasten Erling Nilsen, etterfulgt av Erling Kjeldsen, ble det samlet inn gjenstander, fotografier, malerier og annet fra Tromsøs historie. Samlingene ble overtatt av Perspektivet museum i 2003.
Troms krigsinvalideforening, (1990/93).
Skansen var Tromsø kommunes tusenårssted i år 2000.
Hovedhuset på Skansen brukes i 2015 som festivalkontorer, med en restaurant i et sidebygg.
Kilder
- Major Peter Schnitlers grenseeksaminasjonsprotokoller 1742-1745. B.2. Oslo, 1929.
- Panteregister for Tromsø kommune.
- Folketellingene 1801,1875, 1891 og 1910 for Tromsø.
- Karl Pettersen: Tromsøposten, 2. feb. 1878.
- Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.
- Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
- Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918].
- Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
- Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
- Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 12. utg. Oslo, Bryde, 1946. Med ligningen for 1944/45.
- Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
- Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.
- Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968.
- Telefonkatalogen for Troms og Finnmark 1972-99.
- Bertelsen/Chruickshank: Skansen i Tromsø. Tromsø 1991.
- Tromsø gjennom 10.000 år. B. 1. Tromsø 1994.