276 671
redigeringer
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert)) |
|||
(5 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Oslo, Maridalsveien 621.jpg|Skar leir sett fra porten, den hvite bygningen til høyre er kruttverkets bestyrerbolig, oppført 1875, med tilhørende uthus til høyre. Den store hvite bygningen bak og i midten ble oppført av tyskerne som verksted, senere brukt som lager.|[[Bruker:Rool|Roy Olsen]]|2015}} | {{thumb|Oslo, Maridalsveien 621.jpg|Skar leir sett fra porten, den hvite bygningen til høyre er kruttverkets bestyrerbolig, oppført 1875, med tilhørende uthus til høyre. Den store hvite bygningen bak og i midten ble oppført av tyskerne som verksted, senere brukt som lager.|[[Bruker:Rool|Roy Olsen]]|2015}} | ||
'''[[Skar leir]]''' er en tidligere militærleir anlagt på [[Skar (gård i Oslo)|Nordre Skar]], innerst i [[Maridalen (Oslo)|Maridalen]] med adresse [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]] 621. Leiren eies fra 2007 av [[Oslo kommune]]. Leiren har sin opprinnelse i et privat kruttverk fra 1854 på stedet som først ble forpaktet av staten fra 1861, og deretter kjøpt i 1863. | '''[[Skar leir]]''' er en tidligere militærleir anlagt på [[Skar (gård i Oslo)|Nordre Skar]], innerst i [[Maridalen (Oslo)|Maridalen]] med adresse [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]] 621. Leiren eies fra 2007 av [[Oslo kommune]]. Leiren har sin opprinnelse i et privat kruttverk fra 1854 på stedet som først ble forpaktet av staten fra 1861, og deretter kjøpt i 1863. | ||
Linje 10: | Linje 9: | ||
== Mellomkrigstiden == | == Mellomkrigstiden == | ||
Etter demoneringen av kruttverket ble området fra 1910 og i mellomkrigstiden hovedsakelig benyttet som skiutfluktsted for samtlige militære skoleavdelinger og garnisonerende enheter i Oslo. | Etter demoneringen av kruttverket ble området fra 1910 og i mellomkrigstiden hovedsakelig benyttet som skiutfluktsted for samtlige militære skoleavdelinger og garnisonerende enheter i Oslo. Etter hvert brukte [[Krigsskolen]], posisjonsartilleriet, 1. og 2. hjulrytterkompani, 1. divisjons underoffisersskole og 2. div. troppsjefskurser området hele året, ikke bare som et overnattingssted i vinterhalvåret. Når Skoleeskadronen oppholdt seg på Skar om vinteren, var det her en 64 elever og 9 befal med omtrent 70 hester. | ||
Vinteren 1940 hadde en del mannskaper av Kavaleriets skoleeskadron og 2. bilkompani benyttet Skar, og en del av magasinene fra Skar ble benyttet av norske avdelinger i aprildagene 1940 i kampen mot den tyske invasjonsstyrken. | Vinteren 1940 hadde en del mannskaper av Kavaleriets skoleeskadron og 2. bilkompani benyttet Skar, og en del av magasinene fra Skar ble benyttet av norske avdelinger i aprildagene 1940 i kampen mot den tyske invasjonsstyrken. | ||
Linje 26: | Linje 25: | ||
=== Fredede bygninger === | === Fredede bygninger === | ||
Tre av de tyske oppførte bygningene er fredet, av disse er garasjen som har en rekke tofløyede porter i den ene langsiden og et vindusfelt som løper rundt hele bygningen. Den store verkstedsbygningen har store vindusflater og har bevarte trapper, mesanin og traverskran inne i hallen. Begge disse bygningene har stor grad av autentisitet i eksteriør og interiør med opprinnelige konstruksjoner, vinduer, porter, kledning m.m. | Tre av de tyske oppførte bygningene er fredet, av disse er garasjen som har en rekke tofløyede porter i den ene langsiden og et vindusfelt som løper rundt hele bygningen. Den store verkstedsbygningen har store vindusflater og har bevarte trapper, mesanin og traverskran inne i hallen. Slike verkstedhaller var det mange av, men svært få av disse er bevart, blant annet også i [[Løren leir]]. | ||
Begge disse bygningene har stor grad av autentisitet i eksteriør og interiør med opprinnelige konstruksjoner, vinduer, porter, kledning m.m. | |||
Den store administrasjonsbygningen hadde verksteder i første etasjer og kontorer i andre. Den er oppført i pusset betong i to etasjer. Den er noe endret innvendig med hensyn til planløsning og materalbruk, men er godt bevart utvendig og har blant annet de originale vinduene. | Den store administrasjonsbygningen hadde verksteder i første etasjer og kontorer i andre. Den er oppført i pusset betong i to etasjer. Den er noe endret innvendig med hensyn til planløsning og materalbruk, men er godt bevart utvendig og har blant annet de originale vinduene. | ||
Linje 35: | Linje 36: | ||
{{thumb|Skar leir porten.jpeg|Porten med portvakten, oppført i 1950-åra.|Tommy Gildseth|2009}} | {{thumb|Skar leir porten.jpeg|Porten med portvakten, oppført i 1950-åra.|Tommy Gildseth|2009}} | ||
=== Luftforsvaret fram til 1985 === | === Luftforsvaret fram til 1985 === | ||
I etterkrigstiden har leiren hovedsaklig blitt benyttet av først luftvernartilleriet, og deretter av [[Luftforsvaret]]. Det ble i denne perioden både revet gamle bygninger, og oppført nye, blant disse et hovedlager for Luftvernartilleriets materiellavdeling og et tilbygg til en instrumentmakerverkstedsbygning brukt som rakettverksted for [[Nikebataljonen]]. | |||
=== Annen militær bruk 1985–1998 === | === Annen militær bruk 1985–1998 === | ||
Hærens våpentekniske bataljon disponerte leiren en kort periode, før verkstedstjenesten tilForsvarets tele- og datatjeneste (FTD) overtok bygningene. | |||
I 1998 flyttet FTD sin virksomhet til [[Kjeller]], og blant andre har [[Forsvarsmuseet]] og Forsvarets bygningstjeneste benyttet bygningene som lager. | |||
=== Solgt til Oslo kommune i 2007 === | === Solgt til Oslo kommune i 2007 === | ||
Etter politisk debatt ble leiren i 2007 kjøprt av [[Oslo kommune]]. En utfordring i forhold til ny virksomhet er nærheten til byens drikkevannskilde og leiren ligger innenfor nedslagsfeltet til [[Maridalsvannet]]. Leiren mangler lokalt renseanlegg for gråvann og et lukket anlegg for håndtering av kloakk, og leiren har derfor forfalt. Fremtiden for området er uviss pga. de strenge drikkevannsrestriksjonene i Maridalen. Leiren var fremdeles tom i 2021. | |||
== Kilder == | == Kilder == |