Skatt

Skatt er en betaling fra innbyggere til staten, og historisk også til kirken. I lokal- og slektshistorisk forskning er skatter interessante særlig fordi de utløste behov for kartlegging av befolkningen og eiendommer. De første omfattende samlinger av personalia og eiendomsforhold som ble samlet i Norge, utenom kirkebøker, er manntall som ble ført for å få oversikt over de skattepliktige.

Historisk har skatteleggingen i stor grad vært knyttet til eiendom, ettersom de fleste levde i naturalhusholdninger og dermed hadde liten eller ingen inntekt som kunne skattlegges. Det er først etter overgang til en omfattende pengeøkonomi at inntektsskatten ble viktigste form for skattlegging. I tillegg til eiendomsskatt som ble utlignet på gårdene var det en rekke særskatter, både årvisse skatter som ble pålagt visse grupper og ekstraordinære skatter som ble innkrevet en eller noen få ganger. De ekstraordinære skattene kom særlig i forbindelse med krigføring, ettersom kongen trengte å fylle statskassen for å betale soldater og kjøpe krigsutstyr.

Tiende

Kirken krevde fra Sigurd Jorsalfares tid, på begynnelsen av 1100-tallet, tiende. Denne ble utlignet som en tiendedel av all inntekt, både monetær og i naturalia. Skatten ble delt likt mellom sognekirken, sognepresten, biskopen og kirkens fattigvesen.

Etter reformasjonen på 1500-tallet ble den regulære tienden avløst av den såkalte kongetienden. Kongen fikk da hele skatten og selv kunne fordele denne. Ved forordning av 1801 ble kongetienden gjort om til en grunnbyrde på fast eiendom, som ble utredet in naturalia etter kapiteltakst eller i rene penger. Grunnbyrden ble opphevet først i 1918.

Koppskatt

Koppskatt (fra tysk kopf, «hode») er en type skattlegging der alle skattepliktige i utgangspunktet betaler samme sum; det er riktignok praktisert nivådeling ved en del koppskatter. I Norge ble koppskatt krevd inn som en «engangsskatt» flere ganger i 1680 og 1690-årene. Fra 1762 til 1772 ble det innkrevd årlig koppskatt av alle unntatt militære. Fra 1773 til 1782 ble koppskatten «frivillig», hver person skulle betale «etter evne».

Man har også i noen senere tilfeller krevd inn koppskatt. I 1891 ble en koppskatt brukt som politisk virkemiddel for å utbre stemmerett.

I moderne tid blir kommunale avgifter oftest innkrevd nærmest som en koppskatt, idet alle innbyggere betaler det samme for renovasjon og andre kommunale tjenester.

Skatter

Noen av de skatter som har blitt krevd inn er:

Skatt	Beskrivelse
Bygningsskatt	Årlig fra 1617 til 1643
Båtmannsskatt	Innkrevd i 1630-årene
Garnisonsskatt	Årlig fra 1627 til [[[1643]]
Gjengjerden
Landskatt	Også kalt leilendingsskatt, en årlig skatt utlignet etter størrelsen på gården.
Leidangsskatt
Krigsmunisjonspenger	Ekstraordinær skatt i 1617