Skattum (Vang gnr. 183/1): Forskjell mellom sideversjoner
m (lagt til litt mer) |
m (lagt til litt mer) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Skattum (Vang)|Skattum]] er en gard i tidligere [[Vang kommune]] i [[Hedmark fylke]] (gårdsnr. 183). Gardsnavnet ble i 1234 skrevet Scatheim. Skattæims sokn er nevnt i 1361 og 1460. Senere ble gardsnavnet skrevet Skattum. Skattum gard hørte til de garder som var i bruk gjennom hele nedgangstida etter [[svartedauen]] 1350. På Skattum er det registrert mange [[gravhauger]] og -røser. | [[Skattum (Vang)|Skattum]] er en gard i tidligere [[Vang kommune]] i [[Hedmark fylke]] (gårdsnr. 183). Gardsnavnet ble i 1234 skrevet Scatheim. Skattæims sokn er nevnt i 1361 og 1460. Senere ble gardsnavnet skrevet Skattum. Skattum gard hørte til de garder som var i bruk gjennom hele nedgangstida etter [[svartedauen]] 1350. På Skattum er det registrert mange [[gravhauger]] og -røser. 250 meter sydvest for husa på garden skal det etter tradisjonen ha stått ei kirke på en morenerygg. Kirka på Skattum var [[soknekirke]] i [[mellomalderen]], men ble revet eller forfalt etter [[reformasjonen.]] | ||
*'''Brukere Skattum''' | *'''Brukere Skattum''' |
Sideversjonen fra 16. apr. 2012 kl. 12:22
Skattum er en gard i tidligere Vang kommune i Hedmark fylke (gårdsnr. 183). Gardsnavnet ble i 1234 skrevet Scatheim. Skattæims sokn er nevnt i 1361 og 1460. Senere ble gardsnavnet skrevet Skattum. Skattum gard hørte til de garder som var i bruk gjennom hele nedgangstida etter svartedauen 1350. På Skattum er det registrert mange gravhauger og -røser. 250 meter sydvest for husa på garden skal det etter tradisjonen ha stått ei kirke på en morenerygg. Kirka på Skattum var soknekirke i mellomalderen, men ble revet eller forfalt etter reformasjonen.
- Brukere Skattum
Bjørn er første bruker på Skattum gard vi hører navnet på. Han betalte i 1528 gjengjerd (skatt). Ola Tordsen ble i 1590 omtalt som en gammel mann på Skattum. Mikkel Andersen Ålborg, prest i Vang 1610-26, gift ca 1611 med Karen Lauritsdatter.
Kilde
Odd Stensrud: Vangsboka, side 156