Skattum (Vang gnr. 183/1)
| Skattum | |
|---|---|
| |
| Flyfoto av Skattum. Foto: Widerøe/Hedmarksmuseet (1949).
| |
| Alt. navn: | Scatheim (1234) |
| Først nevnt: | 1234 |
| Sokn: | Vang |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Hamar |
| Gnr.: | 183 |
| Bnr: | 1 |
| Folketellinger: | 1801 |
Skattum er en gard i tidligere Vang kommune i Hedmark, fra 1992 i Hamar kommune (gardsnr. 183/1). Garden har adresse til Skattumvegen, som den også har gitt navn til. Husa ligger om lag 160 moh., og mesteparten av jordvegen er vendt mot sør. Pr. 2017 består eiendommen av om lag 572 mål dyrka jord, 11 mål beite og 240 mål skog.
Gardsnavnet ble i 1234 skrevet Scatheim, senere Skattum. Skattum hørte til de garder som var i bruk gjennom hele nedgangstida etter svartedauen 1350. På Skattum er det registrert mange gravhauger og -røyser. Skattum hadde gode vegforbindelser i gammel tid. Kongevegen øst-vest gikk langs nordkanten av garden.
I middelalderen hørte Skattum til bispesetet på Hamar, og etter reformasjonen ble den krongods. I 1649 overlot Christian 4. garden til Hannibal Sehested, og den hørte til Storhamargodset fram til 1725, da Amund Skattum kjøpte den til sjøleie.
250 meter sørvest for husa på garden skal det etter tradisjonen ha stått ei kirke på en morenerygg. Kirka på Skattum var soknekirke i mellomalderen, men ble revet eller forfalt etter reformasjonen. Skattæims sokn er nevnt i 1361 og 1460. Skattumfjerdingen var i middelalderen en av de administrative enhetene i Vang.
Brukere på Skattum
- Bjørn er første bruker på Skattum gard vi hører navnet på. Han betalte i 1528 gjengjerd (skatt).
- Ola Tordsen ble i 1590 omtalt som en gammel mann på Skattum.
- Mikkel Andersen Ålborg, prest i Vang 1610-26, gift ca 1611 med Karen Lauritsdatter.
- Amund Skattum, første sjøleiende bonde (fra 1725).
Kilder og litteratur
- Gardskart og arealopplysninger fra NIBIO.
- Stensrud, Odd: Vangsboka : g.nr. 178-194, Vang historielag 1983, s. 156-192. Digital versjon på Nettbiblioteket