276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Bokhylla
(lenkeretting) |
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
| postnr = | | postnr = | ||
}} | }} | ||
{{thumb|1. Asker, Skaugum - no-nb digifoto 20150629 00013 bldsa PK21993.jpg|Skaugums beliggenhet i landskapet. Postkortet viser hovedbygningen fra 1932.|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}} | |||
'''[[Skaugum]]''' er gårdsnr. 21 i [[Asker kommune]], med adresse [[Semsveien (Asker)|Semsveien]] 198. Gården er mest kjent som kronprinsresidens, noe den har vært siden daværende kronprins [[Olav V|Olav]] fikk overdratt den fra [[Fritz Wedel Jarlsberg]] i 1929. | '''[[Skaugum]]''' er gårdsnr. 21 i [[Asker kommune]], med adresse [[Semsveien (Asker)|Semsveien]] 198. Gården er mest kjent som kronprinsresidens, noe den har vært siden daværende kronprins [[Olav V|Olav]] fikk overdratt den fra [[Fritz Wedel Jarlsberg]] i 1929. | ||
| Linje 27: | Linje 28: | ||
Det er flere gravhauger på gården og løsfunn fra både [[steinalderen|stein-]] og [[jernalder]]. På gården var det registrert fem gravhauger før 2004. Da ble det foretatt mer omfattende undersøkelser som ga til resultat ytterligere ti gravminner og forlatte bosettinger med rydningsrøyser. I [[Askerelva]] hadde Skaugum både kvern (registrert 1690) og sag (registrert 1618). Kverna var i bruk til midten av 1800-tallet, mens saga ble revet i 1688. Likevel lever minnet i navnet Sagvollen. Det er rester etter kalkovn på gården. | Det er flere gravhauger på gården og løsfunn fra både [[steinalderen|stein-]] og [[jernalder]]. På gården var det registrert fem gravhauger før 2004. Da ble det foretatt mer omfattende undersøkelser som ga til resultat ytterligere ti gravminner og forlatte bosettinger med rydningsrøyser. I [[Askerelva]] hadde Skaugum både kvern (registrert 1690) og sag (registrert 1618). Kverna var i bruk til midten av 1800-tallet, mens saga ble revet i 1688. Likevel lever minnet i navnet Sagvollen. Det er rester etter kalkovn på gården. | ||
I [[middelalderen]] hadde Skaugum tre bruk, men ble samlet til ett etter [[svartedauden]]. Den var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647. Sorenskriveren [[Morten | I [[middelalderen]] hadde Skaugum tre bruk, men ble samlet til ett etter [[svartedauden]]. Den var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647. Sorenskriveren [[Morten Lauritssøn Ugla]], senere stifter av [[Bogstad (Oslo)|Bogstadgodset]], bodde på gården fram til han ble [[rådmann]] i [[Oslo|Christiania]] i 1652, og han eide 81 %, mens [[Mariakirkens prosti]] hadde 19 %. Deretter var de fleste eiere prester og offiserer inntil bonden Erland Perssøn av Blakstadætt kjøpte gården i 1792. | ||
I 1929 overdro eieren [[Fritz Wedel Jarlsberg]] gården til kronprinsparet for en lav sum, og siden har landets kronprinspar eid og bodd på gården i tre generasjoner. Under [[andre verdenskrig|krigen 1940–45]] tok Reichskommissar [[Josef Terboven]] Skaugum som sin residens. Det ble bygd en bunker bak hovedbygningen. Der tok han sitt liv 8. mai 1945. | I 1929 overdro eieren [[Fritz Wedel Jarlsberg]] gården til kronprinsparet for en lav sum, og siden har landets kronprinspar eid og bodd på gården i tre generasjoner. Under [[andre verdenskrig|krigen 1940–45]] tok Reichskommissar [[Josef Terboven]] Skaugum som sin residens. Det ble bygd en bunker bak hovedbygningen. Der tok han sitt liv 8. mai 1945. | ||
| Linje 55: | Linje 56: | ||
Etter at gården i 1930 var blitt ødelagt i brannen, flyttet kronprinsparet midlertidig til Oslo. Da paret kunne flytte tilbake i 1932, hadde de fått to barn; prinsessene [[Prinsesse Ragnhild, fru Lorentzen|Ragnhild]] og [[Prinsesse Astrid, fru Ferner|Astrid]]. Og på Skaugum ble prins [[Harald V|Harald]] født 21. februar 1937. | Etter at gården i 1930 var blitt ødelagt i brannen, flyttet kronprinsparet midlertidig til Oslo. Da paret kunne flytte tilbake i 1932, hadde de fått to barn; prinsessene [[Prinsesse Ragnhild, fru Lorentzen|Ragnhild]] og [[Prinsesse Astrid, fru Ferner|Astrid]]. Og på Skaugum ble prins [[Harald V|Harald]] født 21. februar 1937. | ||
Kronprins Olav var tidlig en interessert og kyndig tilskuer ved de årlige landsrenn i [[Furubakken (Asker)|Furubakken]] ved [[Hvalstad (Asker)|Hvalstad]]; Furubakken var kanskje den eneste skibakke utenom [[Holmenkollbakken|Holmenkollen]] som hadde egen kongetribune. Kronprins Olav likte også å ta skiturer i Vestmarka. Han gikk som regel i en spesiell løype fra Semsvannet og opp mot Furuholmen – kalt «Dameløypa» – og hilste vennlig på alle han møtte. Og ned den fryktede [[Hajenskleiva]] sto han uten å skrubbe. | Kronprins Olav var tidlig en interessert og kyndig tilskuer ved de årlige landsrenn i [[Furubakken (hoppbakke i Asker)|Furubakken]] ved [[Hvalstad (Asker)|Hvalstad]]; Furubakken var kanskje den eneste skibakke utenom [[Holmenkollbakken|Holmenkollen]] som hadde egen kongetribune. Kronprins Olav likte også å ta skiturer i Vestmarka. Han gikk som regel i en spesiell løype fra Semsvannet og opp mot Furuholmen – kalt «Dameløypa» – og hilste vennlig på alle han møtte. Og ned den fryktede [[Hajenskleiva]] sto han uten å skrubbe. | ||
=== Andre verdenskrig === | === Andre verdenskrig === | ||
| Linje 65: | Linje 66: | ||
Etter eksiltilværelsen under krigen flyttet kronprinsparet tilbake til Skaugum i 1945. Som eier av en av bygdas største og mest veldrevne gårder ble kronprins Olav æresmedlem av [[Asker Landbruksforening]] i desember 1945. Og da skiklubbene i Asker og Bærum skulle arrangere NM på ski i 1950, ble kronprinsen formann i hovedkomiteen. | Etter eksiltilværelsen under krigen flyttet kronprinsparet tilbake til Skaugum i 1945. Som eier av en av bygdas største og mest veldrevne gårder ble kronprins Olav æresmedlem av [[Asker Landbruksforening]] i desember 1945. Og da skiklubbene i Asker og Bærum skulle arrangere NM på ski i 1950, ble kronprinsen formann i hovedkomiteen. | ||
Kronprinsesse Märtha bodde på Skaugum til sin død 1954. I 1957 ble Olav konge, men han fortsatte å bo på Skaugum deler av året selv om han nå hadde offisiell residens på Slottet i Oslo. Først i 1968 flyttet kong Olav fra Skaugum. | [[Kronprinsesse Märtha]] bodde på Skaugum til sin død 1954. I 1957 ble Olav konge, men han fortsatte å bo på Skaugum deler av året selv om han nå hadde offisiell residens på Slottet i Oslo. Først i 1968 flyttet kong Olav fra Skaugum. | ||
Eiendommen ble 1969 overdratt til daværende kronprins Harald som bolig for det nygifte kronprinspar. Både som kronprins- og kongepar har kong Harald og dronning Sonja følt en nær tilknytning til Skaugum. Ja – det ble faktisk registrert en motvilje hos kongeparet til å forlate Skaugum og flytte inn på Slottet. Skaugum var kongeparets bolig helt frem til sommeren 2001; i ti år bodde følgelig kongeparet på Skaugum. I en del av perioden var også Slottet i Oslo under oppussing. | Eiendommen ble 1969 overdratt til daværende kronprins Harald som bolig for det nygifte kronprinspar. Både som kronprins- og kongepar har kong Harald og dronning Sonja følt en nær tilknytning til Skaugum. Ja – det ble faktisk registrert en motvilje hos kongeparet til å forlate Skaugum og flytte inn på Slottet. Skaugum var kongeparets bolig helt frem til sommeren 2001; i ti år bodde følgelig kongeparet på Skaugum. I en del av perioden var også Slottet i Oslo under oppussing. | ||
| Linje 82: | Linje 83: | ||
== Videre lesing == | == Videre lesing == | ||
*Torgersen, Halvard: ''Asker : bidrag til bygdens gaardshistorie'', Kristiania 1917. {{ | *Torgersen, Halvard: ''Asker : bidrag til bygdens gaardshistorie'', Kristiania 1917. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013091708024}}, s. 131-140. | ||
{{AB-leksikon}} | {{AB-leksikon}} | ||
{{artikkelkoord|59.8542592|N|10.4429240|Ø}} | |||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori:Kongelige residenser]] | |||
[[Kategori:Asker kommune]] | [[Kategori:Asker kommune]] | ||
[[Kategori:Solvang (Asker)]] | [[Kategori:Solvang (Asker)]] | ||