Skedsmo Skytterlag

Dikteren Aasmund Olavsson Vinje var en av festtalerne ved Skedsmo Skytterlags store stevne i 1861.)

Skedsmo Skytterlag er også Strømmens skytterlag – banen ligger på Hella ved Skjetten. Laget ble stiftet så tidlig som 12. mai 1861, og het i starten Skedsmo forenede Skytterlag. På ettersommeren samme år ble et av de største skytterstevnene i distriktet avholdt på det vi i dag kaller Slora ved Strømmen stasjon. Skytterstevnet på Strømmen 8. september 1861 hadde 511 påmeldte, og Aasmund Olavsson Vinje var en av flere festtalere – dette er nærmere omtalt i Strømmenboken 2006.

Folkevæbningssamlagene

Samlagene ble stiftet i tiden 1881-1892, og deres oppgave var å væpne og øve opp folk i våpenbruk og andre idretter. De ble dannet av venstremenn som sto i opposisjon til Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug, og det var datidens opprevne politiske forhold som førte til dannelsen. Regjeringens steile og avvisende holdning overfor Stortinget, vetospørsmålet, unionsstriden m.m. var nok noen av de underliggende årsaker.

Det første folkevæpningssamlaget ble dannet i Nord-Trøndelag i 1881 på initiativ av cand.real Ole Five. Høyrefolk på den tiden oppfattet den nye bevegelsen mer som en «stortingshær» med opprørske tendenser, og tanken om å la folkevæpningssamlagene slå vakt rundt Stortinget, var kanskje ikke så fremmed for lagsmedlemmene. Bjørnstjerne Bjørnson skrev i 1881 en viktig oppsang, hvor det bl.a. lyder:

         Under Fanen, under Fanen
         for vor Friheds Sag
         Under Fanen, under Fanen
         norske Skytterlag!
         Gamlingen paa Tinge
         skal faa stemme trygt og kjækt
         bagom Rifleringe
         av vor unge Slægt

Da regjeringen i 1883 rådet Kongen til å nekte sanksjon på en beslutning om en bevilgning til folkevæpningssamlagene, med det resultat at pengene ikke ble utbetalt, ble dette en av de medvirkende årsaker til riksrettanklagen mot ministeriet Selmer.

Skyttersaken i Norge fikk sin landsomfattende organisasjon da Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug, ble stiftet 15. mars 1861. Dette var forløperen til det som i dag er Norges Idrettsforbund. Innen året var omme, hadde 72 skytterlag sendt sitt medlemskap til hovedkomiteen i hovedstaden. I 1863 var tallet steget til 172 skytterlag med 15.000 medlemmer.

Etter den tid hadde skytterbevegelsen en stadig sterkere vekst, til tross for de to organisasjonene som var i en viss opposisjon til hverandre. Forskjellige planer om en sammenslutning var framme, men først i 1893 vedtok Stortinget en ny organisasjon, da begge foreningene ble slått sammen til Det frivillige norske skyttervesen (DFS), som siden har ledet landets skytterlag pa en utmerket måte. I dag har organisesjonen over 250 000 aktive skyttere som i 1980 skjøt 30,7 millioner skudd.

Skedsmo Skytterlag blir til

Skedsmo forenede Skydeforeninger ble stiftet av fogden Furst og kaptein Sissener. Lagets første formann var fogd Johannes Ditlef Fürst, og deretter fulgte Johan Ludvig Schiørn, H. Wettre, Trond Ryen og Vagtmester Munthe.

Foreningen omfattet 7 roder, og disse var: Bergers Rode, Asaks Rode, Skedsmo Rode (Kjeller), Kjus Rode, Strømmens Rode, Gjelleraas Rode og Lørenskovens Rode.

Fra 1881-1886 eksisterte også et Strømmen Skytterlag, fra 1878-1890 Lillestrøm Skytterlag og fra 1891 Sagdalen Skytterlag i en kort periode, men det var Skedsmo Skytterlag som levde videre. Skytterlaget ble stiftet den gang Skedsmo herred inkluderte Lillestrøm og Lørenskog som begge ble egne kommuner i 1908. Før dette ble Lørenskoven Skytterlag stiftet i 1891, og dette laget lever i beste velgående under navnet Lørenskog Skytterlag.

Av lagets første beretning framgår at det første året hadde laget 150 medlemmer med i alt 60 spesidaler i kontingent. Foreningen hadde 7 rifler og medlemmene 5 rifler, mens 27 stykker 4-linjers rifler og 6 av andre kalibre ble bestilt. Laget hadde til sammen 20 skytedager, og antall skudd var 4669. Det blir pr. deltager 25,94. Antall bom eller klikk var 2381. Gjennomsnittspoeng var 2,46 på normalskiven. Eksersis hadde funnet sted og vil bli fortsatt, heter det i beretningen. Beste skytter var Trond Ryen med 67 skudd, 6 blinker og 5 bom, gjennomsnitt 5,22. Pa 150 alen ble det skutt 1740, på 250 alen 2929 skudd. Formann var Foged Furst.

Lagets første premieskyting ble holdt 6. juli. 1861. Det var 41 deltagere som alle skjøt 3 skudd på 150 alen på 8-delt skive. 1. premie ble vunnet av Martin Losby 19 p.(5, 8, 6), 2. premie gikk til Lars G. Karterud 18 p.(7, 5, 6), og 3. premie tok organist Iversen 15 poeng.

At det også den gang var økonomiske problemer, framgår av at det i 1868 ble arrangert klappjakt på rev ved Skrimstad. To rever ble skutt, og disse styrket lagets kasse med 3 daler, 2 mark og 6 skilling. I mulkter for hvert bomskudd på reven innkom 1 mark. Aktivlteten i laget varierte fram til århundreskiftet, og i 1877-79 var det bare 22 medlemmer. Det forekom også at det ikke ble skrevet årsmeldinger.

At medlemmene den gang tenkte på andre gjøremål enn skyting, framgår av at generalforsamlingen i 1874 stiftet Skedsmo skytterlags Sparekasse. Legatets formål var å sikre medlemmene økonomisk mot uhell forårsaket av skyting, og for å fremme skyttersportens utbredelse i distriktet. Av lovene framgår at kapitalen og halvparten av de årlige rentene skulle stå urørt inntil legatet hadde nådd en sum av 100 000 spesiedaler. Overskuddet fra lagets kasse hvert år skulle tilflyte legatet. Det står fortsatt ved lag, men det sier seg selv at laget aldri har kunnet drive med slike overskudd at de gode intensjonene er nådd.

Antagelig med tanke på en mulig unionsoppløsning deltok lagets medlemmer i 1903 i en feltmanøver ved Høibraaten sammen med medlemmer i ulike skytterlag. Det angripende parti nord hadde en stri marsj over Gjelleråsen, heter det i beretningen.

Vinteren 1906 deltok 10 medlemmer i en større militær feltmanøver i Skedsmo. Det var de militære øvelsesavdelingene som anmodet Akershus skyttersamlag om å delta med skiløpende skyttere. Dette var for øvrig første gang i Norge at sivile skytterlag deltok i en militær manøver.Skytternes leder var kaptein Erdmann, senere kommandant ved Kongsvinger Festning. Han hadde sterk tro på skytternes anvendlighet til militære formål. (Den andre verdenskrig skulle også senere bekrefte denne antagelsen). Øvelsen ble avsluttet etter at skytterne hadde gjennomført et vellykket overfall på Lahaugmoen, ved Kjellerholbrua hvor de ble forestilt for kong Haakon VII.

En av de eldste foreningene i kommunen

Skedsmo Skytterlag er antagelig stedets eldste forening, med 150-års fartstid. Laget er tilknyttet Det frivillige Skyttervesen . DFS som ble opprettet i 1893, er den eneste frivillige organisasjonen som er opprettet av det offentlige. Foreningens grunnregler er vedtatt og revideres av Stortinget.

Skyteøvelsene foregikk på Slora, like ved Strømmen stasjon, men senere ble det også skutt pa Rudsberget i Rælingen. Laget betalte i alle fall Johan Rudsberget 2 daler for leie av bane i 1869.

Det neste stedet som ble brukt som skytebane, var terrenget nedenfor Låke i Strømmen, og deretter ble det ordnet med bane på Skrimstad i Skedsmo. Men skulle man skyte på 400 meter, måtte man til Lørenskogs bane.

I 1890 ble lagets virksomhet flyttet til Ryenområdet på Skjetten, visstnok uten faste installasjoner.

Ny skytebane

Den 16. nov. 1898 besluttet et Formanns- og Representantmøte i Skedsmo Herred å opprette en Skytebanekomite (ifølge lov av 3. august 1897) som skulle arbeide for å få leie eller kjøpe skytebane til Skedsmo Skytterlag. Kommunens representanter ble gardbruker O.G. Wiiger, gardbruker M.Gundersen og fabrikeier M. Ryen. Den 2. des. 1898 valgte skytterlaget sine representanter som var H.L. Olsen, E. Levin og G. Nordby. Komiteen arbeidet raskt og la fram innstilling om leie av grunn ved Ryenværket og Skjettenfjellet, og denne ble vedtatt i et Formanns- og Representantmøte den 27. mars 1899. Banen ble ferdig samme år til en pris av kr. 169,94 og omfattet en skive på 100, 200 og 600 m, samt 2 skiver på 400 meter.

Ved Kongelig resolusjon av 7. juni 1911 fikk laget ekspropriert bruksrettighetene til baneområdet, og siden har laget i takt med sine behov utvidet og modernisert banen.

Utvidelse av banen

Da laget arrangerte landsdelsstevnet Viken II i 1938, ble banen utvidet til 22 skiver, fordelt på 4 skiver på både 100 og 200 m, 8 skiver på 300 m, mens 400 og 600 m hver fikk 3 skiver. I 2011 har laget 8 elektroniske skiver på 300 m, 6 stk. på 100 m og 6 stk. innendørs på 15 m.

Blant tidligere formenn nevnes Nils Claus Ihlen, arbeidsminister 1908–1910 og utenriksminister 1913–1920. En periode i 1918 hadde han også ansvaret for industri- og forsyningsdepartementet

Blant dagens æresmedlemmer av laget er Ola Wærhaug, sølvvinner fra OL i skiskyting og verdensmester i skiskyting, begge i stafett.

Flytting av banen

Det har imidlertid vært vurdert flytting av banen. I kommunestyremøte den 1. des. 1950 ble det tilrådd at spørsmålet om flyttingen ble tatt opp med skytterkontoret og skytterlaget. Først i 1957 ble det gjort en seriøs henvendelse til laget hvor det bl.a. het at «Komiteen og ordføreren presiserte at det er kommunens hensikt at Skytterlaget skal holdes skadesløs ved flyttingen og at forholdene vil bli lagt best mulig til rette på et eventuelt nytt sted». Det kan trygt slås fast at Skytterlaget i alle disse år har gått inn for en løsning på kommunens skytebaneproblem innen Skedsmo kommunes grenser.

En rekke alternativ har vært diskutert i nye skytebanekomiteer og lagt fram for herredsstyret. Områder som Solberg, Tømtesletta, Tretjern, Lahaug-Karterud, Myhrersletta og Lindtjernmyra kan nevnes. For både Lahaug-Karterud og Myhrersletta ble det i kommunen fattet prinsippvedtak om utbygging, men vedtakene er aldri blitt realisert.

1970: Den private grunneieren av skytebaneområdet solgte det til Skedsmo kommune for 200.000, og samtidig tiltok problemene med utbygging av nærområdet til skytebaneområdet.

1974: Flertallsvedtak i Skedsmo herredsstyre om å flytte skytebanen til Lintjernmyra i randsonen til senere etablert markagrense i Skedsmomarka. Etter protest fra herredsstyrets mindretall ble gjennomføring stilt i bero ved kongelig resolusjon av 16. mai 1974 i påvente av utredning av skytebanesituasjonen i Oslo-regionen.

1982: Flytting til Gjerdrum ble vurdert, men kommunestyret i Gjerdrum sa nei. Banen i Ulvedalen ligger for øvrig midt i marka.

1985: Flytting til Fet ble vurdert, men også Fet kommunestyre sa nei fordi denne banen ligger også i marka og er senere utsatt for naboprotester og protester på støy som visstnok er overlatt fylkesmannen til avgjørelse.

1987: Skytebane i fjell kombinert med tilfluktsrom. Dette ble lagt på is.

1995: Innendørs bane for 100 og 200 m rifleskyting planlagt i to etasjer av tribune vest, mens miniatyr- og pistolsskyting var planlagt i tribune syd.

2007: Forslag om å flytte skytebanen til et naboområde til tidligere Lahaugmoen Leir synes det i 2011 være politisk enighet om i kommunen. Noe av det gamle leirområdet er fredet mens øvrige areal skal bebygges med 139.000 m2 næringsareal. Her må den noe unaturlige markagrensen endres, men ingen endelig beslutning er truffet.

Litteratur

• Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2004: Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Hefte utgitt av Sagelvas Venner.
• Haavelmo, Halvor 1955: Fra bondegårder til by: vannsaga – storindustri.
• Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner.
• Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2008: Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner.