29 014
redigeringer
mIngen redigeringsforklaring |
(pirk) |
||
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 35: | Linje 35: | ||
| diverse = | | diverse = | ||
}} | }} | ||
{{thumb|0213-081-0002WEB.jpg|Konfirmanter i Ski kirke, 1962. Prest var Andreas Notø. Konfirmantenes navn er ikke kjent. Døpefonten til venstre på bildet skal være fra den tiden kirken var ny. }} | {{thumb|0213-081-0002WEB.jpg|Konfirmanter i Ski kirke, 1962. Prest var Andreas Notø. Konfirmantenes navn er ikke kjent. Døpefonten til venstre på bildet skal være fra den tiden kirken var ny. }} | ||
'''[[Ski kirke]]''' er ei middelalderkirke i [[Ski kommune]] sør for Oslo. Den er også kjent under navnet Ski middelalderkirke for å skille den fra den nye Ski kirke som ble reist i 1988. Vi vet ikke helt nøyaktig når kirken ble oppført, men mye tyder på at den ble reist i andre halvdel av 1100-tallet. | <onlyinclude>'''[[Ski kirke]]''' er ei middelalderkirke i [[Ski kommune]] sør for [[Oslo]]. Den er også kjent under navnet Ski middelalderkirke for å skille den fra den nye Ski kirke som ble reist i 1988. Vi vet ikke helt nøyaktig når kirken ble oppført, men mye tyder på at den ble reist i andre halvdel av 1100-tallet. | ||
</onlyinclude> | |||
== Middelalderkirken == | == Middelalderkirken == | ||
<onlyinclude> | |||
Ski kirke besto opprinnelig av to deler: skip og kor. Den er bygd i en såkalt senromansk stil med massive murer, runde buer og rett avslutning på koret. Skipet har en rektangulær form og er 12,5 m langt og 7,6 m bredt. Koret er 6,5 m langt og 4,2 m bredt (innvendige mål). Murene er rundt halvannen meter tykke. Opprinnelig hadde Ski kirke bare to små vinduer på sydveggen, et i koret og et i skipet. Koret hadde egen inngang på sydveggen. Det var to innganger til skipet, en på sydveggen og en på vestveggen. | Ski kirke besto opprinnelig av to deler: skip og kor. Den er bygd i en såkalt senromansk stil med massive murer, runde buer og rett avslutning på koret. Skipet har en rektangulær form og er 12,5 m langt og 7,6 m bredt. Koret er 6,5 m langt og 4,2 m bredt (innvendige mål). Murene er rundt halvannen meter tykke. Opprinnelig hadde Ski kirke bare to små vinduer på sydveggen, et i koret og et i skipet. Koret hadde egen inngang på sydveggen. Det var to innganger til skipet, en på sydveggen og en på vestveggen. | ||
I middelalderen hadde kirken bare noen få benker langs veggene. De fleste i menigheten sto under hele gudstjenesten. Mennene stod på sydsiden og kvinnene på nordsiden i skipet. | I middelalderen hadde kirken bare noen få benker langs veggene. De fleste i menigheten sto under hele gudstjenesten. Mennene stod på sydsiden og kvinnene på nordsiden i skipet. | ||
Det fantes ikke annet lys i skipet enn det som slapp inn gjennom det lille vinduet høyt oppe på sydveggen. Koret var derimot opplyst av en rekke vokslys. Korbuen var langt trangere i middelalderen enn i vår tid. Menigheten så derfor bare noe av det som skjedde der framme. | Det fantes ikke annet lys i skipet enn det som slapp inn gjennom det lille vinduet høyt oppe på sydveggen. Koret var derimot opplyst av en rekke vokslys. Korbuen var langt trangere i middelalderen enn i vår tid. Menigheten så derfor bare noe av det som skjedde der framme.</onlyinclude> | ||
Av gjenstander fra middelalderen, er det bare døpefonten som er bevart. Den er lagd i kleberstein og er trolig like gammel som kirken. Opprinnelig sto døpefonten ved vestre inngang. Her kunne udøpte bli døpt før de kom helt inn i kirken. | Av gjenstander fra middelalderen, er det bare døpefonten som er bevart. Den er lagd i kleberstein og er trolig like gammel som kirken. Opprinnelig sto døpefonten ved vestre inngang. Her kunne udøpte bli døpt før de kom helt inn i kirken. | ||
Linje 51: | Linje 51: | ||
Dagens Ski kirke har gått gjennom flere forandringer i løpet av sine 850 år. Både tak, tårn, våpenhus og sakristi har blitt skiftet ut etter hvert som tidens tann har satt sine spor. | Dagens Ski kirke har gått gjennom flere forandringer i løpet av sine 850 år. Både tak, tårn, våpenhus og sakristi har blitt skiftet ut etter hvert som tidens tann har satt sine spor. | ||
Tårnet var en såkalt | Tårnet var en såkalt «[[takrytter]]» som antakelig var plassert midt oppå skipstaket. Vi vet ikke når det ble oppført første gangen, men på 1620-tallet var det blitt gammelt og skrøpelig. Tårnet hadde blytekket hjelm og var trolig åttekantet. Bordkledningen var tjærebredd. I 1651 ble det fornyet. Året etter fikk takrytteren et ti alen høyt jernspir. Takrytteren ble revet ved ombyggingen i 1860. | ||
I 1688 slo lynet ned og kirketaket ble skadet. Seks taksperrer måtte skiftes ut. | I 1688 slo lynet ned og kirketaket ble skadet. Seks taksperrer måtte skiftes ut. | ||
Linje 57: | Linje 57: | ||
På slutten av 1600-tallet måtte murveggene repareres. Det var tydelige sprekker og skader flere steder og blant annet skipets østgavl måtte ommures. Murmester Elias Erlandsen fikk i oppdrag å utbedre skadene. | På slutten av 1600-tallet måtte murveggene repareres. Det var tydelige sprekker og skader flere steder og blant annet skipets østgavl måtte ommures. Murmester Elias Erlandsen fikk i oppdrag å utbedre skadene. | ||
Utover på 1700-tallet nevnes det dårlige taket flere ganger. I 1714 ble det satt opp noen store støtter. I 1721 var taket så skrøpelig | Utover på 1700-tallet nevnes det dårlige taket flere ganger. I 1714 ble det satt opp noen store støtter. I 1721 var taket så skrøpelig «at Folk med lifs fahre maae være i Kirken.» | ||
== Ombyggingen i 1860 == | == Ombyggingen i 1860 == | ||
Linje 85: | Linje 85: | ||
[[Kategori:middelalderkirker]] | [[Kategori:middelalderkirker]] | ||
[[Kategori:Steinkirker]] | [[Kategori:Steinkirker]] | ||
{{F1}} |