Ski kirke

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ski kirke
Skikirke2006.JPG
Foto: Torstein Furnes (2006)
Sted: Ski
Byggeår: 1100-tallet
Kirkesamfunn: Den norske kirke
Bispedømme: Borg
Prosti: Follo
Prestegjeld: Kråkstad
Fellesråd: Ski
Sokn: Ski
Konfirmanter i Ski kirke, 1962. Prest var Andreas Notø. Konfirmantenes navn er ikke kjent. Døpefonten til venstre på bildet skal være fra den tiden kirken var ny.

Ski kirke er ei middelalderkirke i Ski kommune sør for Oslo. Den er også kjent under navnet Ski middelalderkirke for å skille den fra den nye Ski kirke som ble reist i 1988. Vi vet ikke helt nøyaktig når kirken ble oppført, men mye tyder på at den ble reist i andre halvdel av 1100-tallet.

Middelalderkirken

Ski kirke besto opprinnelig av to deler: skip og kor. Den er bygd i en såkalt senromansk stil med massive murer, runde buer og rett avslutning på koret. Skipet har en rektangulær form og er 12,5 m langt og 7,6 m bredt. Koret er 6,5 m langt og 4,2 m bredt (innvendige mål). Murene er rundt halvannen meter tykke. Opprinnelig hadde Ski kirke bare to små vinduer på sydveggen, et i koret og et i skipet. Koret hadde egen inngang på sydveggen. Det var to innganger til skipet, en på sydveggen og en på vestveggen.

I middelalderen hadde kirken bare noen få benker langs veggene. De fleste i menigheten sto under hele gudstjenesten. Mennene stod på sydsiden og kvinnene på nordsiden i skipet.

Det fantes ikke annet lys i skipet enn det som slapp inn gjennom det lille vinduet høyt oppe på sydveggen. Koret var derimot opplyst av en rekke vokslys. Korbuen var langt trangere i middelalderen enn i vår tid. Menigheten så derfor bare noe av det som skjedde der framme.

Av gjenstander fra middelalderen, er det bare døpefonten som er bevart. Den er lagd i kleberstein og er trolig like gammel som kirken. Opprinnelig sto døpefonten ved vestre inngang. Her kunne udøpte bli døpt før de kom helt inn i kirken.

Reparasjoner

Dagens Ski kirke har gått gjennom flere forandringer i løpet av sine 850 år. Både tak, tårn, våpenhus og sakristi har blitt skiftet ut etter hvert som tidens tann har satt sine spor.

Tårnet var en såkalt «takrytter» som antakelig var plassert midt oppå skipstaket. Vi vet ikke når det ble oppført første gangen, men på 1620-tallet var det blitt gammelt og skrøpelig. Tårnet hadde blytekket hjelm og var trolig åttekantet. Bordkledningen var tjærebredd. I 1651 ble det fornyet. Året etter fikk takrytteren et ti alen høyt jernspir. Takrytteren ble revet ved ombyggingen i 1860.

I 1688 slo lynet ned og kirketaket ble skadet. Seks taksperrer måtte skiftes ut.

På slutten av 1600-tallet måtte murveggene repareres. Det var tydelige sprekker og skader flere steder og blant annet skipets østgavl måtte ommures. Murmester Elias Erlandsen fikk i oppdrag å utbedre skadene.

Utover på 1700-tallet nevnes det dårlige taket flere ganger. I 1714 ble det satt opp noen store støtter. I 1721 var taket så skrøpelig «at Folk med lifs fahre maae være i Kirken.»

Ombyggingen i 1860

I perioden 1860-1934 hadde ikke kirken sakristi. I stedet ble den innerste delen av koret benyttet til formålet. Bak altertavlen ser vi panelveggen som deler koret i to.

Den største ombyggingen fant sted i 1860 og Ski kirke fikk da sin nåværende utforming. Kirken hadde vært temmelig forfallen en stund og det var på høy tid at noe ble gjort.

Det gamle våpenhuset som var oppført i tre, var i skrøpelig forfatning og ble revet. Det ble reist et nytt våpenhus i stein. Våpenhuset tjente også som sokkel for det nye kirketårnet som nå ble plassert over vestre inngang.

Helt fram til 1860 hadde kirken bare de to små vinduene på sydveggen. Ved ombyggingen ble disse vinduene murt igjen. I stedet hugget man hull i murene til fire store vinduer i skipet og et mindre vindu i koret.

Portalene ble også forandret i 1860. Sydportalen i skipet ble murt igjen og vestportalen som opprinnelig var rundbuet, ble noe endret.

Innvendig ble åpningen mellom koret og skipet kraftig utvidet. Det ble også satt opp ny prekestol i skipets nordøstre hjørne. Prekestolen hadde en åttekantet himling. I tillegg fikk kirken et nytt galleri.

Det har stått flere sakristi ved kirken. Det siste sakristiet av tre ble reist på 1780-tallet. Sakristiet sto fram til den store ombyggingen i 1860. Da var det blitt i en slik forfatning at det måtte rives. Det ble ikke reist nytt sakristi ved denne ombyggingen. I stedet ble koret avdelt med en panelvegg. Rommet bak veggen ble benyttet til sakristi (se bildet til høyre).

Interiøret i kirken ble bortimot speilvendt ved endringene i 1934-35. Den nye preikestolen ble satt opp ved sydveggen og det nye galleriet fikk plass ved nordveggen.

Endringene i 1934-35

I perioden 1860-1934 var Ski kirke uten skikkelig sakristi, men i 1934 gjennomgikk kirken en del forandringer. Panelveggen som delte koret i to, ble revet og nytt sakristi av naturstein ble reist. Interiøret ble også noe forandret. Prekestolen ble revet og en ny ble satt opp på motsatt side av koråpningen. Galleriet som gikk langs sydveggen ble også revet og nytt galleri ble reist langs nordveggen.

Et bygg også for framtiden

Ski kirke har vært flittig brukt siden den sto ny en gang rundt 1160. Bygningen har gjennomgått flere forandringer og har til tider vært i dårlig stand, men fremstår nå som en riktig staselig kirkebygning. Hvis kirken blir godt behandlet og får tilstrekkelig vedlikehold og reparasjoner, vil den kunne være til glede og nytte også for kommende generasjoner.

Kilder

  • Christie, Sigrid og Håkon: Norges kirker, Akershus, bind 2. Forlaget Land og Kirke, Oslo 1969.
  • Schou, Terje: Ski og Kråkstad, Middelalderen, bind 2. Ski kommune 1990.
  • Østlid, Martin: Kråkstad: En bygdebok. Bind I. Hamar. 1929.