Skiferbruddet i Rasveita: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
({{bm}})
 
(5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
==== Skiferbrudd Rasveita ====
'''[[Skiferbruddet i Rasveita]]''' ligger ved nordenden av [[Rasveita]] i [[Klæbu kommune]] i Sør-Trøndelag. Dette ligger under kanten av noen store furutrær til venstre for Kisveien (på Klasåsen siden av veien), omtrent 200 meter etter at veien deler seg mot Rasveita og Sagåsen. Bruddet ligger ca. 40 meter opp i en skråning til venstre. Litt vanskelig å finne fra veien, men under bruddet ligger lag med skifer som har vært brutt ut. Fra regnskapene da Klæbu kirke ble bygget og stod ferdig i 1790 vet man at skifer til tak og trapper på kirka ble hentet fra bruddet ved Rasveita og/eller fra Skifersteinsdalen i Målsjømarka. Under mose og lyng kunne en i mai 2013 lett se sporene etter drifta. Skiferen fra bruddet hadde dårlig kvalitet og driften opphørte etter relativt kort tid. Da skifertaket på hovedlåna i Moen gård ble skiftet i 2012 var skifertaket i dårlig forfatning.


Ved nordenden av Rasveita, som ligger i [[Kategori: Klæbu kommune]]i Sør-Trøndelag, er det et skiferbrudd. Dette ligger under kanten av noen store furutrær til venstre for Kisveien (på Klasåsen siden av veien), omtrent 200 meter etter at veien deler seg mot Rasveita og Sagåsen. Bruddet ligger ca. 40 meter opp i en skråning til venstre. Litt vanskelig å finne fra veien, men under bruddet ligger lag med skifer som har vært brutt ut. Fra regnskapene da Klæbu kirke ble bygget og stod ferdig i 1790 vet man at skifer til tak og trapper på kirka ble hentet fra bruddet ved Rasveita og/eller fra Skifersteinsdalen i Målsjømarka. Under mose og lyng kunne en i mai 2013 lett se sporene etter drifta. Skiferen fra bruddet hadde dårlig kvalitet og driften opphørte etter relativt kort tid. Da skifertaket på hovedlåna i Moen gård ble skiftet i 2012 var skifertaket i dårlig forfatning.  
Fra arkeologien kjenner man til at slike skiferbrudd kan ha en lang historie og være svært gamle. Skifer har blitt benyttet til redskaper i mangel på flint siden steinalderen i Norge. Vikingene benyttet skifer som gulv i langhusene. Ellers er det funnet baksterhellere av skifer. Ble benyttet til mange formål. På Klæbu gamle kirkegård er det ikke funnet gravminner i skifer. Det eldste gravminnet i skifer er å finne på [[Flå kirkegård (Melhus)|Flå kirkegård]] på Ler i [[Melhus kommune]]. Det er fra 1840.  


Fra arkeologien kjenner man til at slike skiferbrudd kan ha en lang historie og være svært gamle. Skifer har blitt benyttet til redskaper i mangel på flint siden steinalderen i Norge. Vikingene benyttet skifer som gulv i langhusene. Ellers er det funnet baksterhellere av skifer. Ble benyttet til mange formål. På Klæbu gamle kirkegård er det ikke funnet gravminner i skifer. Det eldste gravminnet i skifer er å finne på Flå kirkegård på Ler i Melhus kommune. Det er fra 1840.
==Kilder==


* Historisk vandring 29. mai i 2013 av [[Klæbu historielag]] og foredrag av Atle Elverum, med innspill far komiteen for bevaring av Klæbu gamle kirkegård.
* ''Klæbu kirke''. Klæbu menighetsråd. 1990.


<gallery>
[[Kategori:Steinindustri]]
Fil:Rasveita.jpg| Bjørn Bollandsås demonstrer en skiferblokk fra bruddet.1
[[Kategori:Kulturminner]]
Fil:Example.jpg|Bildetekst2
[[Kategori:Klæbu]]
</gallery>
[[Kategori:Trondheim kommune]]
 
{{bm}}
[[Kategori: Skiferbrudd]]
[[Kategori: Kulturminner]]
Kilde: Historisk vandring 29. mai i 2013 av Klæbu historielag og foredrag av Atle Elverum, med innspill far komiteen for bevaring av Klæbu gamle kirkegård.
 
<references/> Klæbu kirke. Bok utgitt av Klæbu menighetsråd til kirkejubileet i 1990.

Nåværende revisjon fra 24. sep. 2021 kl. 10:15

Skiferbruddet i Rasveita ligger ved nordenden av Rasveita i Klæbu kommune i Sør-Trøndelag. Dette ligger under kanten av noen store furutrær til venstre for Kisveien (på Klasåsen siden av veien), omtrent 200 meter etter at veien deler seg mot Rasveita og Sagåsen. Bruddet ligger ca. 40 meter opp i en skråning til venstre. Litt vanskelig å finne fra veien, men under bruddet ligger lag med skifer som har vært brutt ut. Fra regnskapene da Klæbu kirke ble bygget og stod ferdig i 1790 vet man at skifer til tak og trapper på kirka ble hentet fra bruddet ved Rasveita og/eller fra Skifersteinsdalen i Målsjømarka. Under mose og lyng kunne en i mai 2013 lett se sporene etter drifta. Skiferen fra bruddet hadde dårlig kvalitet og driften opphørte etter relativt kort tid. Da skifertaket på hovedlåna i Moen gård ble skiftet i 2012 var skifertaket i dårlig forfatning.

Fra arkeologien kjenner man til at slike skiferbrudd kan ha en lang historie og være svært gamle. Skifer har blitt benyttet til redskaper i mangel på flint siden steinalderen i Norge. Vikingene benyttet skifer som gulv i langhusene. Ellers er det funnet baksterhellere av skifer. Ble benyttet til mange formål. På Klæbu gamle kirkegård er det ikke funnet gravminner i skifer. Det eldste gravminnet i skifer er å finne på Flå kirkegård på Ler i Melhus kommune. Det er fra 1840.

Kilder

  • Historisk vandring 29. mai i 2013 av Klæbu historielag og foredrag av Atle Elverum, med innspill far komiteen for bevaring av Klæbu gamle kirkegård.
  • Klæbu kirke. Klæbu menighetsråd. 1990.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Skiferbruddet_i_Rasveita&oldid=1664389»