Skjæran (Hasvik)

Innseiling til Skjæran, som vi ser omtrent midt på bildet, bak de spisse, grå steinene. Fotograf Eva Rogneflåten. Bildet tatt 03.08.2020.

Skjæran, Hasvik kommune på Sørøya, Finnmark. Oversiktsbilde fra høyde i sør. Her gjemte bl.a. Arna Haga seg for tyskerne krigsvinteren 1944-45. Fotograf Aleksander Nessan. Bildet tatt 03.08.2020.

Skjæran, Hasvik kommune på Sørøya, Finnmark. Oversiktsbilde fra høyde i nord. Her gjemte bl.a. Arna Haga seg for tyskerne krigsvinteren 1944-45. Fotograf Aleksander Nessan. Bildet tatt 03.08.2020.

Skjæran (Hasvik) er et sted i Galtefjorden på Sørøya i Hasvik kommune i Troms og Finnmark fylke (tidligere Finnmark). Stedet ligger svært ulendt til, med mange skarpe skjær under vann, så en må beregne å komme inn med liten båt når det er som høyest flo. Det fjærer fort, så en kommer ikke lett til. Det var nok en av grunnene til at tyskerne ikke gikk i land der og fant folka som nektet å la seg tvangsevakuere krigsvinteren 1944/45.

Flyktninger i eget land

En liten flokk Børfjordinger levde som «huleboere» i de ugjestmilde bergene i Skjæran på østsida av Galtefjorden fra oktober 1944 til slutten av januar 1945. Skjæran er egentlig to steder; Ytter-Skjæran, eller Rotvika, der Nordfjordinger bodde og Sør-Skjæran der Børfjordinger bodde. Dette blir litt uklart i kildene. Reidar Nielsen skriver i sine bøker kun om «Skjæran», men en kan anta at det er Rotvika han skriver mest om, fordi han kun nevner tre boenheter der, og andre navn enn dem lenger sør. Selv om det i luftlinje er kort avstand mellom de to stedene, så var det lite kontakt mellom disse bebyggelsene, siden det er svært bratt og ulendt å komme seg over fjellet mellom. Folkene som bodde på de to ulike stedene kom også fra ulike steder i kommunen.

Det var opptil 45 personer i Skjæran og en antar omtrent det samme i Rotvika, men en mener det ikke var barn der. Ungene på Skjæran var fra babystadiet til 15-årsalderen.

Dessverre har voksengenerasjonen gått ut av tiden, så eksakte fortellinger og stedsangivelser finnes ikke. De voksne snakket ugjerne om dette etter krigen.

5 boenheter på Skjæran krigsvinteren 1944/45

I følge Arna Haga var det fem boenheter på Skjæran med i alt ca. 45 mennesker.

Gamstehytta

Kristian Gamst hadde skaffet seg materialer til husbygging i Børfjord, men dro dem i stedet til Skjæran, der han satte opp «Gamstehytta». Hytta ble delt i to på langs med hel skillevegg og hadde to innganger, men ingen vinduer. I den bodde det 10 voksne og 14 unger.

I den ene delen av «Gamstehytta» bodde Hans og Olaug Gamst med sine sju barn i alderen 1 til 15 år:

Ruth f. 09.04.1930

Jarl f. 1932

Gunnar f. 1934

Odd f. 1937

Hans Ivar f. 1939

Edith f. 1940

Reidun

I den andre delen «Gamstehytta» bodde Adolf, kalt Aien, og Mimmi Gamst med sine fire barn:

Asbjørn

Sigurd

Klaus

Karin

Samt Otto og Anny Gamst med sine tre barn:

Svein

Inger

Lilly kalt Lilleba

Inger Gamst (mor til Kristian, Hans, Theodor, Otto og Aien), Annys mor og søster med ektemann bodde der også (kildene nevner ikke navn på de tre siste).

Ingen husker hvor stor den hytta var, men de husker køyesenger rundt alle veggene.

Arthur Jakobsens kassebordhytte

Bak den store «Gamstehytta» hadde Arthur og Lilly Jakobsen ei lita kassebordhytte, der de holdt sammen med hans mor Berit Marie Henriksen og datteren Arna som var nesten tre år (hun er født i februar 1942).

Isak Aleksander Larsens badstue

Theodor og Haldis Gamst holdt til litt lenger innover i Skjæran-landet i ei badstue som Haldis’ far, Isak Aleksander Larsen, hadde tatt med seg fra Nord-Reisa, og som de hadde flytta fra Børfjord.

Odd Melseths kassebordhytte

Odd Melseth og hans femtenårige sønn Finn hadde egen kassebordhytte, bygd av materialer de hadde fått hos Schumaker i Galten. Melseth var ansatt i ligningsvesenet og kom fra Hasvik. Han var svigersønn til gammel-lensmannen Otto Schwendsen, som bodde på Hasvåg.

Henrik Nilsens hytte

Henrik og Laura Nilsen hadde også en egen hytte, som lå ikke så langt fra Arthur og Lillys. Der bodde de med barna Karl Johan Nilsen på 15 og Harry Nilsen på 8, samt ei voksen datter med forlovede.

Billdegalleri fra tur til Skjæran august 2020

3. august 2020 dro familien til Arna Haga på dannelsestur til Skjæran. Arna viste familien hvor hun og over 40 andre gjemte seg for tyskerne krigsvinteren 1944-45. I strålende sol og med blikkstille hav var dette en helt annen opplevelse enn det flyktnignene hadde under krigen der ute i havgapet. Det ble en ordentlig tankevekkende tur.

• 

  Arna Haga viser familien rundt på Skjæran 03.08.2020. Fotograf Vigleik Haga.

• 

  Arna og Vigleik Haga på Skjæran 03.08.2020. Fotograf Eva Rogneflåten.

• Example.jpg

  Bildetekst2

• Example.jpg

  Bildetekst2

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Kilder og litteratur

• Haga, Arna: Skjæran, okt. 1944 - vinteren 1945. I Menighetsbladet Hasvik, 2009, nr. 4, s. 25-32

• Haga, Arna: Skjæran - Vardø - Hasvåg 1945. I Menighetsbladet Hasvik, 2010, nr. 4, s. 38-46

• Hansen, Roald, E.: Sørøya, krigen og Brennpunkt. Finnmark Dagblad, 23. mai 2011, s. 20-21. Mal:Bokhylla

• Hulefolket i serien Brennpunkt. NRK.no, 4. april 2011. Besøkt 10.05.2020.

• Nielsen, Reidar: Brennende vinter. G. Hagens forl., 1998. ISBN 8299069025. Digital versjon på Nettbiblioteket

• Nielsen, Reidar: Folket i hulene : en beretning om de dramatiske hendingene på Sørøya 1944/45. Tiden, 1976. ISBN 8210013300 | 8210013297. Digital versjon på Nettbiblioteket

• Olsen, Håkon H.: Bygdebok for Hasvik. Digital versjon på Nettbiblioteket