Skjelbreimyra kultursti
| ||||
| Kulturminneløypa.no | ||||
| presenterer løyper i Vestre Toten | ||||
| utdypende informasjon hos oss | ||||
Skjelbreimyra kultursti er en løype som i anledning Kulturminneåret 2009 har blitt satt sammen i Vestre Toten kommune i Oppland fylke.
Vandringen i grenseområdet mellom Vestre Toten og Søndre Land passerer gjennom et område der den eldste vannveien mellom Toten og Land ligger, Skjelbreia. Det er flere steder der man kan starte turen: Storhaugstuen, Vesterås, Ingeborgsletta og Røstefeltet. Fra gammelt av har det blitt drevet med jakt og fangst i denne egnen, noe som bekreftes av de mange dyregravene som finnes her, blant disse har man funnet graver for elg i området ved Trevatn st. og øst for Mjørlund ved Einafjorden. Disse skriver seg fra jern- og middelalderen. Det er dessuten gjort flere arkeologiske funn fra oldtiden, som for eksempel vevlodd, spydspisser og knivfragmenter. Gårdene Furuset, Roset og Buer eksisterte allerede på 1200-tallet, og hundre år senere var det trolig setring i Vesteråsen. Seterdrift er bekreftet på Hermanrudsætra, Værslisætra og Langlisætra i 1669. Den eldste kjente boplassen ved Skjebreia er Vesterås. Under Blåvarp var Jønnmyrsvea husmannsplass inntil 1869.
I egnen her er to tjæremiler og flere kullgroper registrert. To av kullgropene er fra middelalderen og ligger i Smiehol'n i Skjelbreimyra. Stedsnavnet Kølbrenna angir at det kan ha ligget kullmiler øst for Køltjern, mens Jønnmyra angir at det ble vunnet jern her. Nordvest for Storhaugen er jernutvinningsplasser fra jernalderen registrert.
De vannfylte sjaktene på Skjelbreimyra er de yngste sporene i området. Disse skriver seg fra aktiviteten som Skjelbreia Brenntorvfabrikk hadde her, bedriften tok ut brenntorv her under de to verdenskrigene, i 1918 - 1924 og 1940 - 1947.