Skjervøy Samvirkelag: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
mIngen redigeringsforklaring
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Ida Hansen f. Eriksen, første butikkdame ved Skjervøy S-lag.jpg|Ida Hansen var Skjervøy Samvirkelags første butikkdame}}
<onlyinclude>{{thumb|Ida Hansen f. Eriksen, første butikkdame ved Skjervøy S-lag.jpg|Ida Hansen var Skjervøy Samvirkelags første butikkdame}}
'''[[Skjervøy Samvirkelag]]''', [[Skjervøy kommune|Skjervøy]] i [[Troms]], kom på tenkestadiet i 1930-åra, men skal ikke ha blitt stiftet før like før evakueringen av [[Finnmark]] og [[Nord-Troms]], som  med sin tyske pertentlighet og gode organisering ble iverksatt i oktober [[1944]]. Skriftlige kilder er borte for alltid, men folk «husker» at lagets første butikk åpna i april [[1946]]. [[Arbeiderbevegelsen]], i en slags treenig allianse med læstadianere og fiskere, var de som klarte å få saken realisert. Lenge fristet laget tyskerbrakketilværelsen, men så kom bedre tider og ny-butikkene kom opp å stå. Nøysomhet, engasjement og troen på den kooperative ide gjorde at laget var en selvstendig enhet til langt ut på 1980-tallet. [[Forbrukersamvirket NORD]] kom da som «en reddende engel» 15 år etter at Skjervøyværingene sist hadde avvist fusjonstanken.</onlyinclude>
'''[[Skjervøy Samvirkelag]]''', [[Skjervøy kommune|Skjervøy]] i [[Troms]], kom på tenkestadiet i 1930-åra, men skal ikke ha blitt stiftet før like før [[tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms]], som  med sin tyske pertentlighet og gode organisering ble iverksatt i oktober [[1944]]. Skriftlige kilder er borte for alltid, men folk «husker» at lagets første butikk åpna i april [[1946]]. [[Arbeiderbevegelsen]], i en slags treenig allianse med [[læstadianere]] og fiskere, var de som klarte å få saken realisert. Lenge fristet laget [[Tyskerbrakke|tyskerbrakketilværelsen]], men så kom bedre tider og ny-butikkene kom opp å stå. Nøysomhet, engasjement og troen på den kooperative ide gjorde at laget var en selvstendig enhet til langt ut på 1980-tallet. [[Forbrukersamvirket NORD]] kom da som «en reddende engel» 15 år etter at Skjervøyværingene sist hadde avvist fusjonstanken.</onlyinclude>


== Pionerer ==
== Pionerer ==
Linje 22: Linje 22:


== «Kvinner selv sto opp og strede» ==
== «Kvinner selv sto opp og strede» ==
{{thumb høyre|Rekepillere på Skjervøy 1956. Nr 3 f.v. i første rekke er Gretha Nordstrøm - første kvinnelige styremedlem i Skjervøy S-lag.jpg|Kvinnene inntok arbeidsmarkedet på Skjervøy i 1950-åra, ved at rekefabrikken ble etablert. Gretha Nordstrøm er nr 3 f.v.i første rekke.|Ukjent - 1956}}
{{Thumb|Rekepillere på Skjervøy 1956. Nr 3 f.v. i første rekke er Gretha Nordstrøm - første kvinnelige styremedlem i Skjervøy S-lag.jpg|Kvinnene inntok arbeidsmarkedet på Skjervøy i 1950-åra, ved at rekefabrikken ble etablert. Gretha Nordstrøm er nr 3 f.v.i første rekke.|Ukjent - 1956}}
Midt i tredje vers av ''Ja vi elsker'' finner vi et utsagn som til det kjedsommelige er brukt om kvinners kamp for rettferd og likeverd:
Midt i tredje vers av ''Ja vi elsker'' finner vi et utsagn som til det kjedsommelige er brukt om kvinners kamp for rettferd og likeverd:
{{sitat|Kvinner selv stod opp og strede som de vare menn; andre kunne bare grede, men det kom igjen!}}
{{sitat|Kvinner selv stod opp og strede som de vare menn; andre kunne bare grede, men det kom igjen!}}
Linje 37: Linje 37:


== Ny butikk på Skjervøy ==
== Ny butikk på Skjervøy ==
{{thumb høyre|Skjervøy S-Marked.JPG|Skjervøy Samvirkelags ny-butikk: Skjervøy S-Marked|Ukjent}}
{{Thumb|Skjervøy S-Marked.JPG|Skjervøy Samvirkelags ny-butikk: Skjervøy S-Marked|Ukjent}}
Til tross for at apotekeren gikk i spissen med underskriftsaksjoner mot nytt samvirkebygg, og at bygningsråd og prestegårdstilsyn motarbeidet saken så lenge at det til sist ble nødvendig å skifte ut medlemmer i disse utvalgene ad politisk vei – så gikk det i retning av ny butikk på kirkestedet. Og når galt først skulle være ute, ville også [[Coop NKL|NKL]] ha et ord med i laget når det gjaldt den arkitektoniske utforming av S-lagets nybygg. Der i gården gikk man inn for standardløsningen i pakt med etterkrigstidas tro på ensretting – også innen byggeskikk. Heldigvis hadde man Nils Jakobsen fra Skjervøy innvalgt på [[Stortinget]], og hos ham hadde samvirketankene festet seg såpass at han dro lasset vis a vis Kirkedepartementet som eide nesten all grunn på Skjervøya.  
Til tross for at apotekeren gikk i spissen med underskriftsaksjoner mot nytt samvirkebygg, og at bygningsråd og prestegårdstilsyn motarbeidet saken så lenge at det til sist ble nødvendig å skifte ut medlemmer i disse utvalgene ad politisk vei – så gikk det i retning av ny butikk på kirkestedet. Og når galt først skulle være ute, ville også [[Coop NKL|NKL]] ha et ord med i laget når det gjaldt den arkitektoniske utforming av S-lagets nybygg. Der i gården gikk man inn for standardløsningen i pakt med etterkrigstidas tro på ensretting – også innen byggeskikk. Heldigvis hadde man Nils Jakobsen fra Skjervøy innvalgt på [[Stortinget]], og hos ham hadde samvirketankene festet seg såpass at han dro lasset vis a vis Kirkedepartementet som eide nesten all grunn på Skjervøya.  


Linje 51: Linje 51:


== Fusjon eller ikke fusjon … ==
== Fusjon eller ikke fusjon … ==
{{thumb høyre|Prix Minipris Skjervøy.jpg|Skjervøy Samvirkelags S-Marked ble til Prix Minipris|Ukjent}}
{{Thumb|Prix Minipris Skjervøy.jpg|Skjervøy Samvirkelags S-Marked ble til Prix Minipris|Ukjent}}
Årsmøtet i [[1971]] behandlet samlingen av Samvirkelagene i [[Troms fylke]] under en paraply for første gang. Med den ikke ukjente argumentasjonsrekka som følger av skepsis til fjernstyring avviste årsmøtet tankene fullstendig. – Hvortil formannen forsikret at orienteringen var kun det – en orientering, så det ble ikke fremmet noe forslag til vedtak i saka. På styremøte [[23. januar]] [[1973]] dukket saken opp igjen, nå som et innspill fra [[Bjarne Lyngstad]], [[Birtavarre]] som ytret seg til fordel for tanken om et stort Samvirkelag i nordfylket, eventuelt som en del av [[Tromsø Samvirkelag]]. Styret avviste «tankespinnet».
Årsmøtet i [[1971]] behandlet samlingen av Samvirkelagene i [[Troms fylke]] under en paraply for første gang. Med den ikke ukjente argumentasjonsrekka som følger av skepsis til fjernstyring avviste årsmøtet tankene fullstendig. – Hvortil formannen forsikret at orienteringen var kun det – en orientering, så det ble ikke fremmet noe forslag til vedtak i saka. På styremøte [[23. januar]] [[1973]] dukket saken opp igjen, nå som et innspill fra [[Bjarne Lyngstad]], [[Birtavarre]] som ytret seg til fordel for tanken om et stort Samvirkelag i nordfylket, eventuelt som en del av [[Tromsø Samvirkelag]]. Styret avviste «tankespinnet».


Linje 67: Linje 67:
[[Kategori:Coop NKL]]
[[Kategori:Coop NKL]]
[[Kategori:Samvirkelag]]
[[Kategori:Samvirkelag]]
[[Kategori:Næringsliv]]
 
[[Kategori:Skjervøy kommune]]
[[Kategori:Skjervøy kommune]]
[[Kategori:Prixbutikker]]
[[Kategori:Prixbutikker]]
[[Kategori:Etableringer i 1944]]
[[Kategori:Etableringer i 1944]]
[[Kategori:Fusjoner i 1986]]
[[Kategori:Fusjoner i 1986]]
{{bm}}
{{f2}}
{{f2}}