276 671
redigeringer
mIngen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
(5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Ida Hansen f. Eriksen, første butikkdame ved Skjervøy S-lag.jpg|Ida Hansen var Skjervøy Samvirkelags første butikkdame}} | <onlyinclude>{{thumb|Ida Hansen f. Eriksen, første butikkdame ved Skjervøy S-lag.jpg|Ida Hansen var Skjervøy Samvirkelags første butikkdame}} | ||
'''[[Skjervøy Samvirkelag]]''', [[Skjervøy kommune|Skjervøy]] i [[Troms]], kom på tenkestadiet i 1930-åra, men skal ikke ha blitt stiftet før like før | '''[[Skjervøy Samvirkelag]]''', [[Skjervøy kommune|Skjervøy]] i [[Troms]], kom på tenkestadiet i 1930-åra, men skal ikke ha blitt stiftet før like før [[tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms]], som med sin tyske pertentlighet og gode organisering ble iverksatt i oktober [[1944]]. Skriftlige kilder er borte for alltid, men folk «husker» at lagets første butikk åpna i april [[1946]]. [[Arbeiderbevegelsen]], i en slags treenig allianse med [[læstadianere]] og fiskere, var de som klarte å få saken realisert. Lenge fristet laget [[Tyskerbrakke|tyskerbrakketilværelsen]], men så kom bedre tider og ny-butikkene kom opp å stå. Nøysomhet, engasjement og troen på den kooperative ide gjorde at laget var en selvstendig enhet til langt ut på 1980-tallet. [[Forbrukersamvirket NORD]] kom da som «en reddende engel» 15 år etter at Skjervøyværingene sist hadde avvist fusjonstanken.</onlyinclude> | ||
== Pionerer == | == Pionerer == | ||
Linje 22: | Linje 22: | ||
== «Kvinner selv sto opp og strede» == | == «Kvinner selv sto opp og strede» == | ||
{{ | {{Thumb|Rekepillere på Skjervøy 1956. Nr 3 f.v. i første rekke er Gretha Nordstrøm - første kvinnelige styremedlem i Skjervøy S-lag.jpg|Kvinnene inntok arbeidsmarkedet på Skjervøy i 1950-åra, ved at rekefabrikken ble etablert. Gretha Nordstrøm er nr 3 f.v.i første rekke.|Ukjent - 1956}} | ||
Midt i tredje vers av ''Ja vi elsker'' finner vi et utsagn som til det kjedsommelige er brukt om kvinners kamp for rettferd og likeverd: | Midt i tredje vers av ''Ja vi elsker'' finner vi et utsagn som til det kjedsommelige er brukt om kvinners kamp for rettferd og likeverd: | ||
{{sitat|Kvinner selv stod opp og strede som de vare menn; andre kunne bare grede, men det kom igjen!}} | {{sitat|Kvinner selv stod opp og strede som de vare menn; andre kunne bare grede, men det kom igjen!}} | ||
Linje 37: | Linje 37: | ||
== Ny butikk på Skjervøy == | == Ny butikk på Skjervøy == | ||
{{ | {{Thumb|Skjervøy S-Marked.JPG|Skjervøy Samvirkelags ny-butikk: Skjervøy S-Marked|Ukjent}} | ||
Til tross for at apotekeren gikk i spissen med underskriftsaksjoner mot nytt samvirkebygg, og at bygningsråd og prestegårdstilsyn motarbeidet saken så lenge at det til sist ble nødvendig å skifte ut medlemmer i disse utvalgene ad politisk vei – så gikk det i retning av ny butikk på kirkestedet. Og når galt først skulle være ute, ville også [[Coop NKL|NKL]] ha et ord med i laget når det gjaldt den arkitektoniske utforming av S-lagets nybygg. Der i gården gikk man inn for standardløsningen i pakt med etterkrigstidas tro på ensretting – også innen byggeskikk. Heldigvis hadde man Nils Jakobsen fra Skjervøy innvalgt på [[Stortinget]], og hos ham hadde samvirketankene festet seg såpass at han dro lasset vis a vis Kirkedepartementet som eide nesten all grunn på Skjervøya. | Til tross for at apotekeren gikk i spissen med underskriftsaksjoner mot nytt samvirkebygg, og at bygningsråd og prestegårdstilsyn motarbeidet saken så lenge at det til sist ble nødvendig å skifte ut medlemmer i disse utvalgene ad politisk vei – så gikk det i retning av ny butikk på kirkestedet. Og når galt først skulle være ute, ville også [[Coop NKL|NKL]] ha et ord med i laget når det gjaldt den arkitektoniske utforming av S-lagets nybygg. Der i gården gikk man inn for standardløsningen i pakt med etterkrigstidas tro på ensretting – også innen byggeskikk. Heldigvis hadde man Nils Jakobsen fra Skjervøy innvalgt på [[Stortinget]], og hos ham hadde samvirketankene festet seg såpass at han dro lasset vis a vis Kirkedepartementet som eide nesten all grunn på Skjervøya. | ||
Linje 51: | Linje 51: | ||
== Fusjon eller ikke fusjon … == | == Fusjon eller ikke fusjon … == | ||
{{ | {{Thumb|Prix Minipris Skjervøy.jpg|Skjervøy Samvirkelags S-Marked ble til Prix Minipris|Ukjent}} | ||
Årsmøtet i [[1971]] behandlet samlingen av Samvirkelagene i [[Troms fylke]] under en paraply for første gang. Med den ikke ukjente argumentasjonsrekka som følger av skepsis til fjernstyring avviste årsmøtet tankene fullstendig. – Hvortil formannen forsikret at orienteringen var kun det – en orientering, så det ble ikke fremmet noe forslag til vedtak i saka. På styremøte [[23. januar]] [[1973]] dukket saken opp igjen, nå som et innspill fra [[Bjarne Lyngstad]], [[Birtavarre]] som ytret seg til fordel for tanken om et stort Samvirkelag i nordfylket, eventuelt som en del av [[Tromsø Samvirkelag]]. Styret avviste «tankespinnet». | Årsmøtet i [[1971]] behandlet samlingen av Samvirkelagene i [[Troms fylke]] under en paraply for første gang. Med den ikke ukjente argumentasjonsrekka som følger av skepsis til fjernstyring avviste årsmøtet tankene fullstendig. – Hvortil formannen forsikret at orienteringen var kun det – en orientering, så det ble ikke fremmet noe forslag til vedtak i saka. På styremøte [[23. januar]] [[1973]] dukket saken opp igjen, nå som et innspill fra [[Bjarne Lyngstad]], [[Birtavarre]] som ytret seg til fordel for tanken om et stort Samvirkelag i nordfylket, eventuelt som en del av [[Tromsø Samvirkelag]]. Styret avviste «tankespinnet». | ||
Linje 67: | Linje 67: | ||
[[Kategori:Coop NKL]] | [[Kategori:Coop NKL]] | ||
[[Kategori:Samvirkelag]] | [[Kategori:Samvirkelag]] | ||
[[Kategori:Skjervøy kommune]] | [[Kategori:Skjervøy kommune]] | ||
[[Kategori:Prixbutikker]] | [[Kategori:Prixbutikker]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1944]] | [[Kategori:Etableringer i 1944]] | ||
[[Kategori:Fusjoner i 1986]] | [[Kategori:Fusjoner i 1986]] | ||
{{bm}} | |||
{{f2}} | {{f2}} |