Skogfinner i Nannestad: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
||
(10 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Finner i Nannestad]]''' Høydepunktet for den [[Skogfinner|skogfinske]] innvandringa var i perioden 1620- til 1650-åra. I områder som [[Finnskogen]] ble [[skogfinsk språk|finsk språk]] og skikker dominerende, men også til andre steder på Østlandet kom det en del skogfinske innvandrere. Ei skatteliste fra 1648 nevner 4 finner i Nannestad, trolig husmenn på gårdene. 1686 var det flere: 12 personer i Nannestad ble registrert i [[Finnemanntallet 1686|Finnemanntallet]]. | |||
==Oluf Madsen med familie== | |||
Til gården [[Bekkedal (Nannestad)|Bekkedal]] i Maura kom Oluf Madsen fra Sverige i 1660. Han var svoger til bonden på gården. Han var ført opp som husmann på Bekkedal i 1686 og hadde kone og 3 barn. | |||
==Marte Olsdatter== | |||
Marte Olsdatter (Olufsdatter), ble dømt for leiermål i 1688. Hun var enke etter finnen Lars Johannesen, som døde i 1690 åra. | |||
==Matis Andersen på Sandsnesseteren == | |||
På Sandsnesseteren hadde Matis Andersen fått bygsel på [[Sandsnesseteren samfundshus|Sandsnesseteren.]] Han hadde begynt å bryte opp nytt åkerland. Det opplyses at gårdeieren tidligere hadde hatt bråter her. På dette tidspunkt var det bare løvskog igjen etter disse bråtene. Han drev mest med å lage kar, kjørler og tønner. Iblant måtte han tigge. | |||
Mattis hadde kone og 3 barn og ei gjeterjente. | |||
==Matis Mikkelsen på Asakskogen == | |||
På Asakskogen hadde Matis Mikkelsen fått bygsle en plass i en gammel seter under [[Vålaug (Nannestad)|Vålaug]]. Han var født på Austmarka i [[Vinger]]. Han var i 1664 ført opp som husmann på gården Bekkedal. I 1686 hadde han kone og 2 barn. | |||
==Per Tommesen== | |||
Per Tommesen, før på Sandsnes, ryddet og brente i 1696 til en ny plass vest for Kvernsjøberget en 5 fjerdinger fra Vålaug. Han hadde fått futens løfte på bygselsbrev. Han døde i 1698. | |||
==Pål Mattisen i Kvernsjølien == | |||
Våren 1699 fikk Pål Mattisen bygselbrev på en plass i Kvernsjølien som en annen allerede halvparten besitter. | |||
== Kilder == | |||
* Villy Ruud. Nannestad Bygdebøker, Bind 4 side 316, 317, 318 og 319. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011121908026}} | |||
* Trygve Christensen ''Skogfinner og finnskoger : vandringene vestover på 1500- og 1600-tallet'' T. Christensen, 2002. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015042348053}} | |||
[[Kategori:Nannestad kommune]] | [[Kategori:Nannestad kommune]] | ||
[[Kategori:Skogfinsk historie og kultur]] | |||
{{bm}} | {{bm}} |
Nåværende revisjon fra 7. mar. 2024 kl. 10:36
Finner i Nannestad Høydepunktet for den skogfinske innvandringa var i perioden 1620- til 1650-åra. I områder som Finnskogen ble finsk språk og skikker dominerende, men også til andre steder på Østlandet kom det en del skogfinske innvandrere. Ei skatteliste fra 1648 nevner 4 finner i Nannestad, trolig husmenn på gårdene. 1686 var det flere: 12 personer i Nannestad ble registrert i Finnemanntallet.
Oluf Madsen med familie
Til gården Bekkedal i Maura kom Oluf Madsen fra Sverige i 1660. Han var svoger til bonden på gården. Han var ført opp som husmann på Bekkedal i 1686 og hadde kone og 3 barn.
Marte Olsdatter
Marte Olsdatter (Olufsdatter), ble dømt for leiermål i 1688. Hun var enke etter finnen Lars Johannesen, som døde i 1690 åra.
Matis Andersen på Sandsnesseteren
På Sandsnesseteren hadde Matis Andersen fått bygsel på Sandsnesseteren. Han hadde begynt å bryte opp nytt åkerland. Det opplyses at gårdeieren tidligere hadde hatt bråter her. På dette tidspunkt var det bare løvskog igjen etter disse bråtene. Han drev mest med å lage kar, kjørler og tønner. Iblant måtte han tigge.
Mattis hadde kone og 3 barn og ei gjeterjente.
Matis Mikkelsen på Asakskogen
På Asakskogen hadde Matis Mikkelsen fått bygsle en plass i en gammel seter under Vålaug. Han var født på Austmarka i Vinger. Han var i 1664 ført opp som husmann på gården Bekkedal. I 1686 hadde han kone og 2 barn.
Per Tommesen
Per Tommesen, før på Sandsnes, ryddet og brente i 1696 til en ny plass vest for Kvernsjøberget en 5 fjerdinger fra Vålaug. Han hadde fått futens løfte på bygselsbrev. Han døde i 1698.
Pål Mattisen i Kvernsjølien
Våren 1699 fikk Pål Mattisen bygselbrev på en plass i Kvernsjølien som en annen allerede halvparten besitter.
Kilder
- Villy Ruud. Nannestad Bygdebøker, Bind 4 side 316, 317, 318 og 319. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Trygve Christensen Skogfinner og finnskoger : vandringene vestover på 1500- og 1600-tallet T. Christensen, 2002. Digital versjon på Nettbiblioteket