Skogfinner i Nannestad: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Kilder)
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla)
 
(8 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Trenger kilder}}
'''[[Finner i Nannestad]]''' Høydepunktet for den [[Skogfinner|skogfinske]] innvandringa var i perioden 1620- til 1650-åra. I områder som [[Finnskogen]] ble [[skogfinsk språk|finsk språk]] og skikker dominerende, men også til andre steder på Østlandet kom det en del skogfinske innvandrere. Ei skatteliste fra 1648 nevner 4 finner i Nannestad, trolig husmenn på gårdene. 1686 var det flere: 12 personer i Nannestad ble registrert i [[Finnemanntallet 1686|Finnemanntallet]].
I '''[[Nannestad kommune|Nannestad]]''' var det i 1686 i alt 12 finner, hvorav 1 halvt finne. Ei skatteliste fra 1648 nevner 4 finner i Nannestad, trolig husmenn på gårdene.  Til gården Bekkedal i Maura kom Oluf Madsen fra Sverige i 1660. Han var svoger til bonden på gården. Han var ført opp som husmann på [[Bekkedal (Nannestad)|Bekkedal]] i 1686 og hadde kone og 3 barn. Marte Olsdatter (Olufsdatter), ble dømt for leiermål i 1688. Hun var enke etter finnen Lars Johannesen, som døde i 1690 åra. Oluf var «annenhver mann på Asak i seneste feide», for Ole Totner og Torsten Vålaug som utredet ham. (Gyldenløvefeiden 1675-79). På Sandsnesseteren hadde Matis Andersen fått bygsel på [[Sandsnesseteren samfundshus|Sandsnesseteren.]] Han hadde begynt å bryte opp nytt åkerland. Det opplyses at gårdeieren tidligere hadde hatt bråter her. På dette tidspunkt var det bare løvskog igjen etter disse bråtene. Han drev mest med å lage kar, kjørler og tønner. Iblant måtte han tigge. Mattis hadde kone og 3 barn, samt 1 gjeterjente. På Asakskogen hadde Matis Mikkelsen fått bygsle en plass i en gammel seter under Vålaug. Han var født på Austmarka i Vinger. Han var i 1664 ført opp som husmann på gården Bekkedal. I 1686 hadde han kone og 2 barn. Per Tommesen, før på Sandsnes, ryddet og brente i 1696 til en ny plass vest for Kvernsjøberget en 5 fjerdinger fra Vålaug. Han hadde fått futens løfte på bygselsbrev. Han døde i 1698. Våren 1699 fikk Pål Mattisen bygselbrev på en plass i Kvernsjølien som en annen allerede halvparten besitter!!! Villy Ruud. Fra Bygdebøkene.<ref>Nannestad Bygdebøker</ref>
   
==Oluf Madsen med familie==
Til gården [[Bekkedal (Nannestad)|Bekkedal]] i Maura kom Oluf Madsen fra Sverige i 1660. Han var svoger til bonden på gården. Han var ført opp som husmann på Bekkedal i 1686 og hadde kone og 3 barn.  
 
==Marte Olsdatter==
Marte Olsdatter (Olufsdatter), ble dømt for leiermål i 1688. Hun var enke etter finnen Lars Johannesen, som døde i 1690 åra.
 
==Matis Andersen på Sandsnesseteren ==
På Sandsnesseteren hadde Matis Andersen fått bygsel på [[Sandsnesseteren samfundshus|Sandsnesseteren.]] Han hadde begynt å bryte opp nytt åkerland. Det opplyses at gårdeieren tidligere hadde hatt bråter her. På dette tidspunkt var det bare løvskog igjen etter disse bråtene. Han drev mest med å lage kar, kjørler og tønner. Iblant måtte han tigge.  
 
Mattis hadde kone og 3 barn og ei gjeterjente.  
 
==Matis Mikkelsen på Asakskogen ==
På Asakskogen hadde Matis Mikkelsen fått bygsle en plass i en gammel seter under [[Vålaug (Nannestad)|Vålaug]]. Han var født på Austmarka i [[Vinger]]. Han var i 1664 ført opp som husmann på gården Bekkedal. I 1686 hadde han kone og 2 barn.  
 
==Per Tommesen==
Per Tommesen, før på Sandsnes, ryddet og brente i 1696 til en ny plass vest for Kvernsjøberget en 5 fjerdinger fra Vålaug. Han hadde fått futens løfte på bygselsbrev. Han døde i 1698.  
 
==Pål Mattisen i Kvernsjølien ==
Våren 1699 fikk Pål Mattisen bygselbrev på en plass i Kvernsjølien som en annen allerede halvparten besitter.
 
== Kilder ==
* Villy Ruud. Nannestad Bygdebøker, Bind 4 side 316, 317, 318 og 319. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011121908026}}
* Trygve Christensen ''Skogfinner og finnskoger : vandringene vestover på 1500- og 1600-tallet'' T. Christensen, 2002. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015042348053}}


[[Kategori:Nannestad kommune]]
[[Kategori:Nannestad kommune]]
[[Kategori:Skogfinsk historie og kultur]]


== Kilder ==
{{bm}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 7. mar. 2024 kl. 10:36

Finner i Nannestad Høydepunktet for den skogfinske innvandringa var i perioden 1620- til 1650-åra. I områder som Finnskogen ble finsk språk og skikker dominerende, men også til andre steder på Østlandet kom det en del skogfinske innvandrere. Ei skatteliste fra 1648 nevner 4 finner i Nannestad, trolig husmenn på gårdene. 1686 var det flere: 12 personer i Nannestad ble registrert i Finnemanntallet.

Oluf Madsen med familie

Til gården Bekkedal i Maura kom Oluf Madsen fra Sverige i 1660. Han var svoger til bonden på gården. Han var ført opp som husmann på Bekkedal i 1686 og hadde kone og 3 barn.

Marte Olsdatter

Marte Olsdatter (Olufsdatter), ble dømt for leiermål i 1688. Hun var enke etter finnen Lars Johannesen, som døde i 1690 åra.

Matis Andersen på Sandsnesseteren

På Sandsnesseteren hadde Matis Andersen fått bygsel på Sandsnesseteren. Han hadde begynt å bryte opp nytt åkerland. Det opplyses at gårdeieren tidligere hadde hatt bråter her. På dette tidspunkt var det bare løvskog igjen etter disse bråtene. Han drev mest med å lage kar, kjørler og tønner. Iblant måtte han tigge.

Mattis hadde kone og 3 barn og ei gjeterjente.

Matis Mikkelsen på Asakskogen

På Asakskogen hadde Matis Mikkelsen fått bygsle en plass i en gammel seter under Vålaug. Han var født på Austmarka i Vinger. Han var i 1664 ført opp som husmann på gården Bekkedal. I 1686 hadde han kone og 2 barn.

Per Tommesen

Per Tommesen, før på Sandsnes, ryddet og brente i 1696 til en ny plass vest for Kvernsjøberget en 5 fjerdinger fra Vålaug. Han hadde fått futens løfte på bygselsbrev. Han døde i 1698.

Pål Mattisen i Kvernsjølien

Våren 1699 fikk Pål Mattisen bygselbrev på en plass i Kvernsjølien som en annen allerede halvparten besitter.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Skogfinner_i_Nannestad&oldid=2113903»