Skolehistorie for Nes (Buskerud): Forskjell mellom sideversjoner

I [[Skolehistorie for Nes (Buskerud)|skolehistorien for Nes]] behandles bare hovedsognet [[Nes sokn (Buskerud)|Nes’]] historie og senere [[Nes kommune (Buskerud)|Nes kommune]]/[[Nes prestegjeld (Buskerud)|prestegjeld]]. Frem til 1836 hørte [[Gol sokn|Gol]] med [[Hemsedal]] til Nes prestegjeld. [[[[Flå kommune|Flå sogn]]]] ble utskilt fra Nes i 1905. I 1773 var det i følge sogneprestens redegjørelse til biskopen 2 omgangsskolelærere eller «skolemestre» i Nes hovedsogn, 2 i Gol, 2 i Hemsedal, og 1 i Flå. Lite ble trolig endret inntil 1807 da det ble avholdt flere ekstraordinære skolekommisjoner med amtmann [[Herman Wedel Jarlsberg|grev Wedel Jarlsberg]] til stede. Man ble da enige om å ansette en ny lærer for Nes, med opsjon på flere når ressursene strakk til. Det ble blant annet også bestemt å innføre ny rodeinndeling. Det ble også vedtatt å etablere fast skole på Nesbyen, som ble startet allerede i 1808 og ble en av de første faste skolene i landet. Almuen var imot dette på grunn av skattebyrden. Den varige fastskolen ble imidlertid startet på Nes tingstue i 1826. I 1821 vet vi at det var 3 lærere i Nes hovedsogn. I 1841 ble det vedtatt å oppføre kirkesangerbolig med skolelokaler for den faste skole på det gamle kornmagasinets tomt. Dette ble det første dedikerte skolehus i Nes. Fra 1860 ble alle skolene faste, det vil si at det var slutt for omgangsskolen som gikk fra gård til gård. I de første årene holdt de faste skolene til i leide lokaler, men etterhvert ble det reist faste bygg som skulle være skolehus. Fra 1876 hadde alle skolekretsene egne skolestuer. Fra 1871 hadde Nes prestegjeld (inkludert Flå) 10 lærere. Fra 1905 hadde Nes alene 10 lærere. Skolehusene ble reparerte i 1892. I 1923 ble det innført obligatoriske avgangsprøver i norsk og regning.

[[Kategori:Nes kommune (Buskerud)]]