Skolekommisjon og skolestyre - arkiver: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Det er bare unntaksvis bevart skoleprotokoller og dagbøker tilbake til 1700-tallet. Fra begynnelsen av 1800-tallet og utover er det bevart en del arkivmateriale fra de enkelte kretser og skoler. En skoleprotokoll gir opplysninger om navn, alder og navn på foreldre for hver elev. I tillegg inneholder den elevens karakterer i hvert fag. En dagbok inneholder også navn og alder på hver elev, men her er det imidlertid elevens oppmøte og eventuelle merknader som er registrert. Skoleprotokoller og dagbøker gir altså detaljerte opplysninger om skoleelevene på 1800- og 1900-tallet og er meget gode kilder for slektsgranskere og lokalhistorikere. Ofte finner man også innføringer av ekstra opplysninger med forklaring på stort fravær (spesielle forhold i hjemmet, sykdom, barnet er i tjeneste annet sted osv) | Det er bare unntaksvis bevart skoleprotokoller og dagbøker tilbake til 1700-tallet. Fra begynnelsen av 1800-tallet og utover er det bevart en del arkivmateriale fra de enkelte kretser og skoler. En skoleprotokoll gir opplysninger om navn, alder og navn på foreldre for hver elev. I tillegg inneholder den elevens karakterer i hvert fag. En dagbok inneholder også navn og alder på hver elev, men her er det imidlertid elevens oppmøte og eventuelle merknader som er registrert. Skoleprotokoller og dagbøker gir altså detaljerte opplysninger om skoleelevene på 1800- og 1900-tallet og er meget gode kilder for slektsgranskere og lokalhistorikere. Ofte finner man også innføringer av ekstra opplysninger med forklaring på stort fravær (spesielle forhold i hjemmet, sykdom, barnet er i tjeneste annet sted osv) | ||
I siste halvdel av 1800-tallet blir skoleprotokollen gradvis erstattet av [[eksamensprotokoller]], [[karakterprotokoller]] og [[avgangsvitnemål]]. Også møtebøker fra tilsynsutvalgene og en del korrespondanse dukker opp i arkivene fra slutten av 1800-tallet og utover. Dette er gode kilder til hvordan lokalbefolkningen har behandlet større og mindre saker, fra enkeltelever og lærere til f.eks. avgjørelser omkring fysisk avstraffelse av | I siste halvdel av 1800-tallet blir skoleprotokollen gradvis erstattet av [[eksamensprotokoller]], [[karakterprotokoller]] og [[avgangsvitnemål]]. Også møtebøker fra tilsynsutvalgene og en del korrespondanse dukker opp i arkivene fra slutten av 1800-tallet og utover. Dette er gode kilder til hvordan lokalbefolkningen har behandlet større og mindre saker, fra enkeltelever og lærere til f.eks. avgjørelser omkring fysisk avstraffelse av barna. | ||
Arkivene etter skolestyrer, tilsynsutvalg og de enkelte [[skolekretser|skolekretsene]] skal være gjort tilgjengelige gjennom en depotordning. De fleste kommuner har enten egne ordninger (f.eks. byarkiv) eller så har de overlatt oppgaven til et | Arkivene etter skolestyrer, tilsynsutvalg og de enkelte [[skolekretser|skolekretsene]] skal være gjort tilgjengelige gjennom en depotordning. De fleste kommuner har enten egne ordninger (f.eks. byarkiv) eller så har de overlatt oppgaven til et interkommunalt arkiv. | ||
==Kilder og referanser== | |||
* Nils Johan Stoa. Våre røtter : håndbok i slektsgransking- Cappelen, 2007. Side 168. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015090206014}} | |||
{{Verktøyboden}} | |||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Arkivsamlinger]] | [[Kategori:Arkivsamlinger]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Grunnskole]] | ||
[[Kategori:Kjeldebruk]] | [[Kategori:Kjeldebruk]] | ||
Nåværende revisjon fra 13. mar. 2024 kl. 08:56
I skolekommisjonens/skolestyrets arkiv finnes det møtebøker, journaler, kopibøker, regnskap og ofte en del korrespondanse. Arkivene strekker seg for mange kommuner tilbake til tiden før 1837.
De enkelte skoler og skolekretser
Det er bare unntaksvis bevart skoleprotokoller og dagbøker tilbake til 1700-tallet. Fra begynnelsen av 1800-tallet og utover er det bevart en del arkivmateriale fra de enkelte kretser og skoler. En skoleprotokoll gir opplysninger om navn, alder og navn på foreldre for hver elev. I tillegg inneholder den elevens karakterer i hvert fag. En dagbok inneholder også navn og alder på hver elev, men her er det imidlertid elevens oppmøte og eventuelle merknader som er registrert. Skoleprotokoller og dagbøker gir altså detaljerte opplysninger om skoleelevene på 1800- og 1900-tallet og er meget gode kilder for slektsgranskere og lokalhistorikere. Ofte finner man også innføringer av ekstra opplysninger med forklaring på stort fravær (spesielle forhold i hjemmet, sykdom, barnet er i tjeneste annet sted osv)
I siste halvdel av 1800-tallet blir skoleprotokollen gradvis erstattet av eksamensprotokoller, karakterprotokoller og avgangsvitnemål. Også møtebøker fra tilsynsutvalgene og en del korrespondanse dukker opp i arkivene fra slutten av 1800-tallet og utover. Dette er gode kilder til hvordan lokalbefolkningen har behandlet større og mindre saker, fra enkeltelever og lærere til f.eks. avgjørelser omkring fysisk avstraffelse av barna.
Arkivene etter skolestyrer, tilsynsutvalg og de enkelte skolekretsene skal være gjort tilgjengelige gjennom en depotordning. De fleste kommuner har enten egne ordninger (f.eks. byarkiv) eller så har de overlatt oppgaven til et interkommunalt arkiv.
Kilder og referanser
- Nils Johan Stoa. Våre røtter : håndbok i slektsgransking- Cappelen, 2007. Side 168. Digital versjon på Nettbiblioteket