Skoltesamiske båtar: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|13651crj skoltebask Petsamo c1900.jpg|Skoltebask av elvebåttype frå kring 1900.|Olve Utne}} | <onlyinclude>{{thumb|13651crj skoltebask Petsamo c1900.jpg|Skoltebask av elvebåttype frå kring 1900.|Olve Utne}} | ||
'''[[Skoltesamiske båtar]]''' inkluderer '''skoltebask''' — eit namn som tildels viser til relativt lette og korte [[elvebåt]]ar for bruk i breie og rolige elvar og indre fjordstrøk; og tildels til noko større fjord- og havfiskebåtar. Skoltebaskane har til felles at bordgangane er [[sying av båtar|sydd]] heller enn klinka, at det enkle, symmetriske [[råsegl]]et gjerne er breitt oppe og smalt nede og at [[båtrom]]ma er relativt småe. Dei største båtane blant skoltesamar så vel som russarar på [[Kolahalvøya]] var '''[[ | '''[[Skoltesamiske båtar]]''' inkluderer '''skoltebask''' — eit namn som tildels viser til relativt lette og korte [[elvebåt]]ar for bruk i breie og rolige elvar og indre fjordstrøk; og tildels til noko større fjord- og havfiskebåtar. Skoltebaskane har til felles at bordgangane er [[sying av båtar|sydd]] heller enn klinka, at det enkle, symmetriske [[råsegl]]et gjerne er breitt oppe og smalt nede og at [[båtrom]]ma er relativt småe. Dei største båtane blant skoltesamar så vel som russarar på [[Kolahalvøya]] var '''[[sjnjaka]]''' — store og grovbygde, opne båtar med lengd på kring 7–12 meter og éi til to mastrer, der stormastra var råsegl- eller [[sprisegl]]rigga og [[mesanmast]]ra, når ho fanst, var [[gaffelrigg]]a. </onlyinclude> | ||
[[kategori:Sør-Varanger kommune]] | [[kategori:Sør-Varanger kommune]] |
Sideversjonen fra 20. jan. 2012 kl. 01:15
Skoltesamiske båtar inkluderer skoltebask — eit namn som tildels viser til relativt lette og korte elvebåtar for bruk i breie og rolige elvar og indre fjordstrøk; og tildels til noko større fjord- og havfiskebåtar. Skoltebaskane har til felles at bordgangane er sydd heller enn klinka, at det enkle, symmetriske råseglet gjerne er breitt oppe og smalt nede og at båtromma er relativt småe. Dei største båtane blant skoltesamar så vel som russarar på Kolahalvøya var sjnjaka — store og grovbygde, opne båtar med lengd på kring 7–12 meter og éi til to mastrer, der stormastra var råsegl- eller spriseglrigga og mesanmastra, når ho fanst, var gaffelrigga.