Skulerud stasjon: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Skulerud stasjon 2007. Kilde Norsk Folkemuseum Nasjonalbiblioteket. Anders Beer Wilse.jpg|Skulerud stasjon i 1907.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
{{thumb|Skulerud stasjon 2007. Kilde Norsk Folkemuseum Nasjonalbiblioteket. Anders Beer Wilse.jpg|Skulerud stasjon i 1907.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
{{thumb|2005 Fra Skullerud - no-nb digifoto 20150817 00004 bldsa PK22092.jpg|Skulerud stasjon og sporet ut til brygga ved [[Skulerudvannet]].|[[Ole Skarbø ]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1920-1923}}
'''[[Skulerud stasjon]]''' var endestasjon på [[Urskog-Hølandsbanen]] fram til den ble lagt ned i 1960.
'''[[Skulerud stasjon]]''' var endestasjon på [[Urskog-Hølandsbanen]] fram til den ble lagt ned i 1960.


''Hølandsbanen'' åpnet mellom [[Bjørkelangen stasjon|Bjørkelangen]] og Skulerud 15. desember 1898, men i forkant av dette var selskapet som bygget den, slått sammen med ''Urskogbanen'' til ''Urskog-Hølandsbanen'' (U.H.B.).<ref>Banedata 2004, s. 72; Banedata 2013, s 90</ref> Banen var for en stor del basert på tømmertransport, og ved Skulerud var det forbindelse med [[Haldenvassdraget]] og dermed [[Haldenkanalen]], mens [[Sørumsand stasjon|Sørumsand]] i motsatt ende hadde forbindelse med [[Kongsvingerbanen]] og [[Glomma]].
''Hølandsbanen'' åpnet mellom [[Bjørkelangen stasjon|Bjørkelangen]] og Skulerud 15. desember 1898, men i forkant av dette var selskapet som bygget den, slått sammen med ''Urskogbanen'' til ''Urskog-Hølandsbanen'' (U.H.B.).<ref>Banedata 2004, s. 72; Banedata 2013, s 90</ref> Banen var for en stor del basert på tømmertransport, og ved Skulerud var det forbindelse med [[Haldenvassdraget]] og dermed [[Haldenkanalen]], mens [[Sørumsand stasjon|Sørumsand]] i motsatt ende hadde forbindelse med [[Kongsvingerbanen]] og [[Glomma]].


Stasjonen besto av stasjonsbygning, godshus, uthus og en liten lokomotivstall med to spor og bygget i teglstein. Stasjonsbygningen var på toetasjer lignet noe på tilsvarende bygningen på [[Løken stasjon|Løken]] og [[Hemnes stasjon|Hemnes]], men den var lengre enn disse. Den hadde to piper. Bygningen hadde to utganger til perrongen, en fra venteværelset og et fra kontorekspedisjonen. Andre etasje hadde bolig for stasjonsmesteren med oppgang fra motsatt side for perrongen, i et eget trappehus med tverrstilt møneretning.
Stasjonen besto av stasjonsbygning, godshus, uthus og en liten lokomotivstall med to spor og bygget i teglstein. Stasjonsbygningen var på toetasjer lignet noe på tilsvarende bygningen på [[Løken stasjon|Løken]] og [[Hemnes stasjon|Hemnes]], men den var lengre enn disse.<ref> Hans Fredrik Dahl og Finn Halling (red.). ''Banen og bygda: Tertitten gjennom 100 år''. Sørumsand: Stiftelsen Urskog-Hølandsbanen, 1996, side 185. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010120708093|side=189}}</ref> Den hadde to piper. Bygningen hadde to utganger til perrongen, en fra venteværelset og et fra kontorekspedisjonen. Andre etasje hadde bolig for stasjonsmesteren med oppgang fra motsatt side for perrongen, i et eget trappehus med tverrstilt møneretning.


Etter nedleggelsen av Urskog-Hølandsbanen i 1960 ble tømmeret som skulle fløtes ned Haldenkanalen transportert til Skulerud med lastebil.  
Etter nedleggelsen av Urskog-Hølandsbanen i 1960 ble tømmeret som skulle fløtes ned Haldenkanalen transportert til Skulerud med lastebil.  


Stasjonsbygningen på [[Skulerud]] er revet, og det står nå grendehus omtrent der stasjonen lå. Svingskiven som en gang fantes der er borte, rester av svingskivegraven finnes fremdeles i grunnen og var delvis avdekket i forbindelse med gravearbeider umiddelbart utenfor lokomotivstallen i slutten av 2016. Lokomotivstallen står fortsatt<ref>Banedata 2004, s. 73; Banedata 2013 s. 92</ref> og en tømmerkran. I 2015-16 ble påbegynt reetablert to jernbanespor med 750 mm sporvidde i den sørøstre enden av stasjonsområdet. Pr. 2016 er deler av stasjonens spor under gjenoppbygging i regi av Haldenkanalen.
Stasjonsbygningen på [[Skulerud]] er revet, og det står nå grendehus omtrent der stasjonen lå. Svingskiven som en gang fantes der er borte, rester av svingskivegraven finnes fremdeles i grunnen og var delvis avdekket i forbindelse med gravearbeider umiddelbart utenfor lokomotivstallen i slutten av 2016. Lokomotivstallen står fortsatt<ref>Banedata 2004, s. 73; Banedata 2013 s. 92</ref> og en tømmerkran. Kranen er restaurert og fra 2015-16 ble det igangsatt arbeid med å reetablere jernbanemiljøet med to jernbanespor med 750 mm sporvidde i den sørøstre enden av stasjonsområdet i regi av Haldenkanalen med finansiering fra [[Riksantikvaren..


Skulerud stasjon lå på Urskog-Hølandsbanens kilometer 56,44.<ref>Banedata 2013 side 92</ref>
Skulerud stasjon lå på Urskog-Hølandsbanens kilometer 56,44.<ref>Banedata 2013 side 92</ref>
Linje 18: Linje 19:
* [http://www.u-hb.no/forvaltningsplan/Forvaltningsplan-for-UHB.pdf Forvaltningsplan for Urskog-Hølandsbanen]
* [http://www.u-hb.no/forvaltningsplan/Forvaltningsplan-for-UHB.pdf Forvaltningsplan for Urskog-Hølandsbanen]
* [http://www.haldenkanalen.no/jernbanespor-pa-skulerud/ Jernbanespor på Skulerud] Haldenkanalens nettsider
* [http://www.haldenkanalen.no/jernbanespor-pa-skulerud/ Jernbanespor på Skulerud] Haldenkanalens nettsider
* Hans Fredrik Dahl og Finn Halling (red.). ''Banen og bygda: Tertitten gjennom 100 år''. Sørumsand: Stiftelsen Urskog-Hølandsbanen, 1996, side 185. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010120708093|side=189}}.
* [http://digitaltmuseum.no/search?place=Hemnes+Stasjon Bilder av Hemnes stasjon i Digitalt Museum]
* [http://digitaltmuseum.no/search?place=Hemnes+Stasjon Bilder av Hemnes stasjon i Digitalt Museum]
* [http://forsk.njk.no/stdb/index.php?mod=st&aut=0&detaljert=1&baneID=22&Stnr=1514&sid=650 Norsk jernbaneklubb om Skulerud stasjon]
* [http://forsk.njk.no/stdb/index.php?mod=st&aut=0&detaljert=1&baneID=22&Stnr=1514&sid=650 Norsk jernbaneklubb om Skulerud stasjon]
Skribenter
95 092

redigeringer

Navigasjonsmeny