322 840
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(+ bilde) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Magnus valgte å sette opp [[fylking]] på veien ved gården, og mennene tråkket snøen hard rundt seg. Birkebeinerne angrep, men veien var så smal at bare noen få kom fra. Da var det ikke vanskelig for en fylking, eller skjoldborg, å holde dem unna. For å bøte på dette spredde birkebeinerne seg utover, men utafor veien lå snøen dyp, og de klarte knapt å komme fram. Birkebeinernes fylking brøt opp, og dermed ble mennene stående uten dekning mot kongsmennenes våpen. Mange falt, og de som var igjen begynte å flykte. | Magnus valgte å sette opp [[fylking]] på veien ved gården, og mennene tråkket snøen hard rundt seg. Birkebeinerne angrep, men veien var så smal at bare noen få kom fra. Da var det ikke vanskelig for en fylking, eller skjoldborg, å holde dem unna. For å bøte på dette spredde birkebeinerne seg utover, men utafor veien lå snøen dyp, og de klarte knapt å komme fram. Birkebeinernes fylking brøt opp, og dermed ble mennene stående uten dekning mot kongsmennenes våpen. Mange falt, og de som var igjen begynte å flykte. | ||
Da noen først begynte å flykte falt alt sammen for opprørerne, og Øystein Møyla selv rømte også fra slagstedet. Sagaen forteller at han kom seg inn i et hus, og ba om grid (nåde) fra bonden. Men bonden drepte ham, og gikk så til | Da noen først begynte å flykte falt alt sammen for opprørerne, og Øystein Møyla selv rømte også fra slagstedet. Sagaen forteller at han kom seg inn i et hus, og ba om grid (nåde) fra bonden. Men bonden drepte ham, og gikk så til gården for å finne kong Magnus. Liket ble henta til gården, og Magnus ba folk om å se om de kjente igjen liket. I stua satt det, fortsatt ifølge ''Heimskringla'', en birkebeiner som hadde kommet seg inn uten å bli lagt merke til. Han storma med ei øks over gulvet og hogg mot Magnus da han fikk se liket av høvdingen sin. Magnus holdt på å miste livet i seierens stund, men en av hans menn fikk dyttet til birkebeineren i siste liten, så hogget traff ikke skikkelig. Kongen fikk et stort sår, men ble ikke alvorlig skada. Mannen hogde igjen, denne gang mot leggene til Orm kongsbror. Orm var en erfaren kriger, og kasta seg unna. Øksa ble sittende fast i pallstokken. Om den ikke hadde sittet fast hadde det neppe vært til noen hjelp, for Snorre forteller at da sto det så tjukt av våpen i birkebeineren at han knapt kunne falle. Det viste seg også at han hadde vært hardt såret, og hadde slept innvollene etter seg over gulvet. Det utløste mye ros for motet han hadde vist. Denne episoden, grusom som den er, viser noe av mentaliteten i tida. Han hadde forsøkt å drepe kongen, og det var ingen tvil om hva reaksjonen på det skulle bli – alle som en støtte det de hadde for hånden i mannen og drepte ham på flekken. Men samtidig så man med beundring på en fallen fiende som hadde vist mannsmot i sin iver etter å hevne sin høvding. Lojalitet og mot var helt sentrale egenskaper for dette krigersamfunnet. Etter denne hendelsen fortsatte Magnus og hans menn å jakte på birkebeinerne, og mange flere ble drept. Sagaen nevner spesielt at [[Torfinn fra Snåsa]] falt. | ||
Den umiddelbare konsekvensen av slaget var at kongsemnet og tronkreveren Øystein var død, og at birkebeinerne var uten leder, og med mange drepte og sårede. De overlevende flykta, og mange av dem må ha forlatt flokken. På lengre sikt er det særlig to konsekvenser som kan framheves. Den ene er at Magnus nå selv hadde ledet sine styrker, og dermed ikke lenger var fullstendig i sin fars skygge i mennenes øyne. Seieren viste at han hadde både mot, kløkt og hell, tre egenskaper som var avgjørende for å få støtte som konge. Den andre var ikke positiv for Magnus. Birkebeinerne, som ifølge ''[[Sverres saga]]'' var nede i rundt 70 mann i tida etter slaget, fikk Sverre Sigurdsson som sin nye leder, og han klarte med tid og stunder å føre dem til seier over både Magnus og andre motstandere. Magnus skulle være konge i sju år til før han falt i [[slaget ved Fimreite]], men uvitende hadde han byttet ut en farlig motstander med en som var enda farligere. | Den umiddelbare konsekvensen av slaget var at kongsemnet og tronkreveren Øystein var død, og at birkebeinerne var uten leder, og med mange drepte og sårede. De overlevende flykta, og mange av dem må ha forlatt flokken. På lengre sikt er det særlig to konsekvenser som kan framheves. Den ene er at Magnus nå selv hadde ledet sine styrker, og dermed ikke lenger var fullstendig i sin fars skygge i mennenes øyne. Seieren viste at han hadde både mot, kløkt og hell, tre egenskaper som var avgjørende for å få støtte som konge. Den andre var ikke positiv for Magnus. Birkebeinerne, som ifølge ''[[Sverres saga]]'' var nede i rundt 70 mann i tida etter slaget, fikk Sverre Sigurdsson som sin nye leder, og han klarte med tid og stunder å føre dem til seier over både Magnus og andre motstandere. Magnus skulle være konge i sju år til før han falt i [[slaget ved Fimreite]], men uvitende hadde han byttet ut en farlig motstander med en som var enda farligere. | ||