Slaktern (Nordmarka): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Fil:201 Slagteren, Nordmarken - no-nb digifoto 20151020 00343 bldsa PK04636.jpg|Slaktern mellom 1917 og 1923.{{byline|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}} | Fil:201 Slagteren, Nordmarken - no-nb digifoto 20151020 00343 bldsa PK04636.jpg|Slaktern mellom 1917 og 1923.{{byline|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}} | ||
Fil:138 Slagteren, Nordmarken - no-nb digifoto 20151020 00342 bldsa PK04635.jpg|Slaktern mellom 1917 og 1923.{{byline|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
Sideversjonen fra 24. jun. 2016 kl. 10:20
Slaktern var en husmannsplass og senere småbruk sør for Blankvann i Nordmarka i Oslo. Den er første gang nevnt i kirkebøker i 1775, og lå først under Blindern og deretter under Vestre Aker prestegård.
Plassen skal ha fått sitt navn fordi den første plassmannen var slakter i Sørkedalen.
Det var tidligere overnattingssted der, og Skiklubben Odd fikk i 1881 oppført ei hytte på vollen. Skiløypa fra Slaktern til Blankvann fikk navnet Slakterkleiva, og var berykta for sin høye vanskelighetsgrad. Dagens løype følger den gamle Kjøkkenveien fra Langmyr; tidligere ble den ansett som den feige løsningen, mens Slakterkleiva var en manndomsprøve.
Blant beboere på plassen kan nevnes Erik Eriksen Slagtern, som falt som Milorg-jeger.
Galleri
Slaktern mellom 1917 og 1923.Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket
Slaktern mellom 1917 og 1923.Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket
Kilder
- H.O. Christophersen og Trond A. Svensson: Marka fra A til Å. Utg. Universitetsforlaget. 1984. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.