Slaviske språk

Slaviske språk er ei gruppe beslektede språk som tales i sentrale, sørøstlige og østlige deler av Europa. De er til sammen morsmål for omkring 350 millioner mennesker, og flere av språkene er hovedspråk i ulike land.

Russergrava i Mo i Rana, med russisk tekst skrevet med kyrilliske bokstaver.
Foto: Chris Nyborg (2017).
Polsk krigsminnesmerke i Oslo, med polsk tekst skrevet med latinske bokstaver.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012).

Det urslaviske språket er ikke bevart i skrift, men regnes som sikkert rekonstruert. Det var et indoeuropeisk språk, som omkring midten av første årtusen e.Kr. begynte å splittes opp i regionale varianter. Den eldste nedskrevne varianten er gammelkirkeslavisk, som er dokumentert tilbake til 800-tallet. Det gikk dermed forholdsvis kort tid fra oppsplitting av urslavisk til man fikk et nedskrevet språk, noe som har gjort det lettere å rekonstruere urspråket.

Blant de indoeuropeiske språkene inngår de slaviskee i satem-gruppa. Denne omfatter også albansk, armensk, indoiransk, de baltiske språkene og gammelprøyssisk. De to baltiske språkene, latvisk og litauisk (estisk er et finsk-ugrisk språk, selv om Estland er et av de baltiske landene) er det som er nærmest de slaviske språkene. Om disse har et felles opphav som ble delt i urbaltisk og urslavisk er usikkert; de kan også ha vært to separate greiner som gjennom utstrakt kontakt fikk sterke likhetstrekk.

Slavernes opprinnelige hjemland må ha ligget nord og øst for Karpatene, med elvene Wisła i vest og Dnepr i øst som grenser. Oppsplittina av språket skjedde som følge av migrasjon fra dette området. Den første bølgen, på 400-tallet, gikk mot vest og nådde helt til Lüneburger Heide og de sørdanske øyene; denne har satt få språklige spor etter seg. Den andre gikk mot vest og sør, og omfatta blant annet Balkan. Den tredje bølgen gikk nordover, kanskje så sent som på begynnelsen av 600-tallet. Utviklinga av de enkelte språkene hang sammen med hvilke språkgrupper man levde sammen med eller handla med, og det ble etter hvert større avstand mellom dem.

Språkene

Språk Offisielt språk Minoritetsspråk Merknader
Banatbulgarsk Romania
Belarusisk Belarus Tidligere kjent som hviterussisk.
Bosnisk Bosnia-Hercegovina Inngikk i fellesspråket serbokroatisk.
Bulgarsk Bulgaria
Burgenlandkroatisk Østerrike
Kasjubisk Polen
Kirkeslavisk Liturgisk språk i flere ortodokse kirkesamfunn.
Kroatisk Kroatia Inngikk i fellesspråket serbokroatisk.
Ljasjisk Polen, Tsjekkia
Makedonsk Nord-Makedonia
Moliseslavisk Italia
Montenegrinsk Montenegro Inngikk i fellesspråket serbokroatisk.
Polsk Polen
Prekmursk Slovenia
Resiansk Italia
Rusinsk Ukraina, Slovakia, Serbia
Russisk Russland, Ukraina, Belarus
Serbisk Serbia Bosnia-Hercegovina, Montenegro Inngikk i fellesspråket serbokroatisk.
Slovakisk Slovakia
Slovensk Slovenia
Sorbisk Tyskland
Tsjekkisk Tsjekkia
Ukrainsk Ukraina

Språkene deles i tre undergrupper:

  • Østslavisk omfatter russisk, ukrainsk og belarusisk.
  • Vestslavisk omfatter polsk, kasjubisk, tsjekkisk, slovakisk og sorbisk, samt flere utdødde språk.
  • Sørslavisk omfatter slovensk, serbisk, kroatisk, bosnisk, makedonsk, bulgarsk og kirkeslavisk.

Språkene serbisk, kroatisk, bosnisk og montenegrinsk inngikk i det som tidligere ble kalt serbokroatisk, og som fungerte som fellesspråk i Jugoslavia. De forskjellige variantene ble da oppfatta mer eller mindre som dialekter av dette fellesspråket. Oppsplittinga av Jugoslavia førte til at man i stedet klassifiserte disse variantene som forskjellige språk. De er fortsatt så nær hverandre at de er forståelige for hverandre, men det har blitt en del endringer som fører dem noe vekk fra hverandre. Tsjekkisk og slovakisk er svært nært beslekta, men ble ikke slått sammen til en felles tsjekkoslovakisk språknorm slik man gjorde i Jugoslavia.

Det er viktig å være klar over at ikke alle østeuropeiske land har et slavisk språk som hovedspråk. De baltiske språkene og estisk er nevnt tidligere. I tillegg er albansk, rumensk, armensk og indoiransk heller ikke slaviske språk.

Skriftsystem

De fleste av språkene bruker varianter av det kyrilliske alfabetet. Flere av språkene har lagt til egne bokstaver. Kroatisk og polsk skrives med det latinske alfabetet, også de med noen egne bokstaver. Montenegrinsk kan skrives med begge, og har fått to ekstra tegn i sitt kyrilliske alfabet, men trenden går mot at flere velger latinske bokstaver. Bosnisk skrives også med både latinsk og modifisert kyrillisk alfabet. Tsjekkisk og slovakisk skrives med latinsk alfabet med noen spesialbokstaver. Serbisk skrives med kyrilliske bokstaver i Serbia, men oftest med latinske bokstaver i Bosnia og Montenegro.Det er heller ikke uvanlig å se skilt med begge skriftsystemer i Serbia.

Slaviske språk i Norge

De fleste, og alle de store, slaviske språkene opptrer i Norge som morsmål.

Det har vært lite fokus på utdanning i slaviske språk i Norge. Russisk er det mest utbredte, og det har også vært mer generelle studier i slaviske språk.

Litteratur og kilder

  • Slaviske språk i Store norske leksikon. Se også artikler om de enkelte språk, lenka fra hovedartikkelen.