Slekten Lauritzen fra Våler og Oslo: Forskjell mellom sideversjoner

Slekten Lauritzen fra Våler og Oslo (vis kilde)

Sideversjonen fra 16. jan. 2018 kl. 10:11

190 byte lagt til , 16. jan. 2018

ingen redigeringsforklaring

Chris Nyborg (Cnyborg)

Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Veiledere, Administratorer

323 414

redigeringer

@@ Linje 8: / Linje 8: @@
 Bygdebøkene omtaler i dag slike hendelser med nyktre ord, men erfaringen for den enkelte familie må nok ha vært verre enn som så. Visstnok kunne mannen i familie oftest fortsette sitt yrke som bonde og jordbruker, men forholdene var endret. Pliktarbeid må ha vært ubehagelig for en som var vant til å drive for seg selv.
-Hendrich Tostensens datter [[Christine Hendrichsdatter (f. 1797)|Christine]] (f. 1797) ble gift med husmann [[Anders Toresen (f. 1793)|Anders Toresen]] på [[Frølandsplassen]], hvis bestefar [[Ole Toresen (1723–1800)|Ole Toresen]] (1723–1800) også hadde vært eier og bonde på en Braate-gård (Braate-Vestre), men måtte gi opp i 1794 på grunn av for stor gjeld. Også denne gården ble solgt og han flyttet til plassen Neset, som husmann, sagmester og møller.
+Hendrich Tostensens datter [[Christine Hendrichsdatter (f. 1797)|Christine]]<ref>{{hbr-kjelde|pf01038002002938|Christine Hendrichsdatter}}.</ref> (f. 1797) ble gift med husmann [[Anders Toresen (f. 1793)|Anders Toresen]] på [[Frølandsplassen]], hvis bestefar [[Ole Toresen (1723–1800)|Ole Toresen]] (1723–1800) også hadde vært eier og bonde på en Braate-gård (Braate-Vestre), men måtte gi opp i 1794 på grunn av for stor gjeld. Også denne gården ble solgt og han flyttet til plassen Neset, som husmann, sagmester og møller.
 ==Anders Toresen og Christine Hendrichsdatter==
@@ Linje 21: / Linje 21: @@
 ==Anne Marie==
 Det er særlig én person som trer frem i denne fortellingen og som var nær vitne til denne slektens «tragedie» som strakte seg fra slutten av 1700-tallet til begynnelsen av 1900-tallet, nemlig:
-[[Anne Marie Andersdatter (d. 1904)|Anne Marie Andersdatter]] af Gjørdalen. Hennes liv må kunne beskrives som å gå omvendt fra «Riches to Rags».
+[[Anne Marie Andersdatter (d. 1904)|Anne Marie Andersdatter]] af Gjørdalen.<ref>{{hbr-kjelde|pf01038002002931|Anne Marie Andersdatter}}.</ref> Hennes liv må kunne beskrives som å gå omvendt fra «Riches to Rags».
-Men la oss begynne ved hennes opphav på Braate-gårdene. Foreldre bodde ifølge bygdeboken på Gjerredalen fra 1818 til 1845 og holdt 4 kuer og 2 sauer. Seks barn ble født der: Ole i 1818, Hans i 1820, Andreas i 1822, Marthe Marie i 1824, Maren Thorine i 1826 og Anne Marie.  Da jeg begynte å jobbe med Anne Marie, kom det frem at fødselsår er ukjent.  Ofte ble fødselsår beregnet på basis av hvor gammel hun/han påstod å være. Jeg har ikke funnet hennes fødsel bekreftet i Våler kirkebok. Anne Marie ble styggammel, hun døde i 1904 som legdslem (fattig med stønad fra Fattigkassen) på en plass som het Femtegjeld. Og det var ved den anledning at man «beregnet» hennes fødselsår. Presten skrev 1825.
+Men la oss begynne ved hennes opphav på Braate-gårdene. Foreldre bodde ifølge bygdeboken på Gjerredalen fra 1818 til 1845 og holdt 4 kuer og 2 sauer. Seks barn ble født der: Ole i 1818, Hans i 1820, Andreas i 1822, Marthe Marie i 1824, Maren Thorine i 1826 og Anne Marie. Da jeg begynte å jobbe med Anne Marie, kom det frem at fødselsår er ukjent.  Ofte ble fødselsår beregnet på basis av hvor gammel hun/han påstod å være. Jeg har ikke funnet hennes fødsel bekreftet i Våler kirkebok. Anne Marie ble styggammel, hun døde i 1904 som legdslem (fattig med stønad fra Fattigkassen) på en plass som het Femtegjeld. Og det var ved den anledning at man «beregnet» hennes fødselsår. Presten skrev 1825.
-Det er usikkert om stuen i Gjerredalen fremdeles består. Et besøk på stedet ville avklare det. Det er for øvrig uklart hvem som bodde i Gjerredalen mellom 1845 og 1854. Datter Anne Marie, som i 1845 må ha vært 19-20 år, var ennå ugift. Men hun hadde allerede møtt sin fremtidige mann. Dette var innflytteren [[Peter Olsen (d. 1887)|Peter Olsen]] fra [[Askim kommune|Askim]]. Som ifølge kirkeboken i 1847 bodde på et sted som het [[Spjøteplassen under Røstad|Spjøteplassen]] under gården Røstad. Dette vet vi, fordi Anne Marie fødte i 1847 en datter utenfor ekteskapet, hvor faren blir oppgitt å være Peter Olsen fra Spjøteplassen. Spørsmålet er selvfølgelig om de to bodde sammen uten å være gift. Hvilket må ha vært diskutabelt på denne tiden. Eller bodde hun, med barnet Elen Christine, hos foreldrene? De giftet seg til slutt i 1851, og flyttet til Spjøteplassen. Peder Olsen oppgir ved vielsen at han var født på plassen [[Fjerdingen under Oraug|Fjerdingen]] under gården [[Oraug (gård i Askim)|Oraug]] i Askim. Han var født i 1820 (Våler bygdebok nevner 1811).
+Det er usikkert om stuen i Gjerredalen fremdeles består. Et besøk på stedet ville avklare det. Det er for øvrig uklart hvem som bodde i Gjerredalen mellom 1845 og 1854. Datter Anne Marie, som i 1845 må ha vært 19-20 år, var ennå ugift. Men hun hadde allerede møtt sin fremtidige mann. Dette var innflytteren [[Peter Olsen (d. 1887)|Peter Olsen]] fra [[Askim kommune|Askim]].<ref>{{hbr-kjelde|pf01038002002930|Peter Olsen}}.</ref> Som ifølge kirkeboken i 1847 bodde på et sted som het [[Spjøteplassen under Røstad|Spjøteplassen]] under gården Røstad. Dette vet vi, fordi Anne Marie fødte i 1847 en datter utenfor ekteskapet, hvor faren blir oppgitt å være Peter Olsen fra Spjøteplassen. Spørsmålet er selvfølgelig om de to bodde sammen uten å være gift. Hvilket må ha vært diskutabelt på denne tiden. Eller bodde hun, med barnet Elen Christine, hos foreldrene? De giftet seg til slutt i 1851, og flyttet til Spjøteplassen. Peder Olsen oppgir ved vielsen at han var født på plassen [[Fjerdingen under Oraug|Fjerdingen]] under gården [[Oraug (gård i Askim)|Oraug]] i Askim. Han var født i 1820 (Våler bygdebok nevner 1811).
 Ikke lenge etter bryllupet i 1851 - faktisk allerede én måned etter vielsen - ble datter nr 2 født, Olava Mathea. Som boplass oppgis da fremdeles Spjøteplassen. Men ved tredje fødsel, Grethe Marie i 1855, bor familien endelig i Gjerredalen.