Slippsted for Milorg gruppe 121

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 2. mar. 2011 kl. 18:07 av Steinar Bunæs (samtale | bidrag) (Ny side: Etter krigsutbruddet i 1940 ble det tidlig etablert motstandsbevegelser. Av naturlige årsaker var det en famlende start på dette, og grupperingene gikk under flere navn: Milorg, H...)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Etter krigsutbruddet i 1940 ble det tidlig etablert motstandsbevegelser. Av naturlige årsaker var det en famlende start på dette, og grupperingene gikk under flere navn: Milorg, Hjemmefronten, Hjemmestyrkene og Gutta på skauen var de mest brukte betegnelsene. Etter hvert ble det meste koordinert gjennom Milorg. Milorggruppen i vårt distrikt fikk kode 121 og hadde sin forankring i arbeidsstokken på Strømmens Værksted. Mange av deltakerne kom derfor fra Strømmen, men også Rælingen, Lillestrøm og Lørenskog var representert.


Tilgangen på våpen og utstyr var sparsom, men høsten 1944 begynte Milorg å få våpen som allierte fly slapp ned gjennom såkalte slipp. Gruppe 121 fant etter lang tids jakt fram til en egnet slipp-plass i Østmarka som lå i tilstrekkelig avstand fra de tyske luftvernstillingene på Kjeller og på Ekeberg i Oslo. Stedet var Kåterudmåsan rett innenfor Enebakks kommunegrense. Via en kodet radiomelding fra London fikk gruppen beskjed om at det kom slipp natten mellom mandag 23. og tirsdag 24. april 1945. Stedet ble markert med en serie av bål, og to fly fra Royal Air Force peilet inn slippstedet som planlagt. Flyene slapp i alt 27 fallskjermer med containere – sylindriske beholdere – inneholdende 4,5 tonn våpen og utstyr.

Det var en svær jobb bare å samle sammen utstyret fra de spredte nedlagsstedene, men etter at dette var gjort startet den virkelig tøffe delen av operasjonen: Alt godset skulle fraktes fra slippstedet ved Kåterudmåsan til ei hule ved Åmotdammen i løpet av den påfølgende natten. Det var tidlig vår det året, så skiføre var det dårlig med – de gikk til fots. Men det satte inn med sludd og sørpe, og dermed ble det ekstra hardt å komme seg fram med tung last på ryggen. Flere av folkene var nødt til å komme seg på jobben klokka sju, ellers ville de få et forklaringsproblem. Noen snakket om at en rømning til Sverige kunne bli nødvendig. Men alle kom seg på jobb i tide, og selv om mange var møkkete og grimete var det ingen som ble avslørt.

Det ble nødvendig å organisere en ny gjeng natten etter til å ta seg av siste etappe fram til Åmotdammen. Dette gikk bra, og etter mye slit ble våpnene skjult i en steinur på dammens vestside. Stedet er nå gjenfunnet og merket. Våpnene ble senere fordelt og brakt videre til Lørenskog, Strømmen og Lillestrøm.


Slippstedet på Kåterudmåsan

Stedet har disse koordinatene:
59 49’ 35’’ nordlig bredde
11 04’ 35’’ østlig lengde
Stedet fikk kodebetegnelsen AKELEIE
Kåterudmåsan ligger i 300 meters høyde syd for Nordbysjøen innenfor Enebakk kommune, i dagens Østmarka naturreservat. Alle kommunene rundt Østmarka var representert under seremonien 12. august 2006 da stedet ble markert med en minneplate med slik tekst: Kåterudmåsan Slippsted for Milorg 23.-24. april 1945


Leveranser ved slippet 23-24. april 1945

2 fly slapp i alt 27 containere (beholdere) med følgende innhold:
- 12 Brengun – maskingeværer
- 14 Stengun – maskinpistoler
- 90 geværer – Lee Enfield
- 10 US-karabiner
- Diverse ammunisjon til våpnene
- Et stort antall håndgranater
- Sambandsutstyr – bl.a. felttelefoner og telefonkabler
- Lommelykter med batterier
- Et antall støvler – militærmodell
- Sjokolade
- Tyggegummi
- Tobakk og sigaretter – men det var farlig å røyke engelske sigarettmerker om noen så det!
Fallskjermer av tykk silke var meget populært hos damene! Containere og fallskjermer skulle gjemmes umiddelbart for å hindre problemer ved fremtidige slipp. Men silken i fallskjermene kom til nytte da det skulle sys frigjøringskjoler! Mang en fin brudekjole og konfirmantkjole ble sydd av silke i 1945.


Litteratur

  • Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner.