10
redigeringer
m
Lagt til kirke
Ingen redigeringsforklaring |
m (Lagt til kirke) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Småkirke]]r''' var kirker som ble reist for private midler, utenom den faste menighetsstrukturen. De ble særlig reist i byer der en del menigheter hadde blitt for store, for å avlaste soknekirken. Veksten i menigheten skyldtes ofte at det oppsto forstadsbebyggelse i områder som hadde vært nesten folketomme, og småkirkene er derfor i stor grad knytta til fattige kår. Det er også grunn til å tillegge lokalpatriotisme en viss vekt, for småkirker kunne være grunnlaget for å få opprettet en egen menighet i et område, slik det for eksempel skjedde med [[Tøyen småkirkemenighet]] og [[Piperviken småkirkemenighet]]. Småkirkene var ikke nødvendigvis små bygninger; Piperviken småkirke hadde 500 sitteplasser og menighetssal med plass til 400. | '''[[Småkirke]]r''' var kirker som ble reist for private midler, utenom den faste menighetsstrukturen. De ble særlig reist i byer der en del menigheter hadde blitt for store, for å avlaste soknekirken. Veksten i menigheten skyldtes ofte at det oppsto forstadsbebyggelse i områder som hadde vært nesten folketomme, og småkirkene er derfor i stor grad knytta til fattige kår. Det er også grunn til å tillegge lokalpatriotisme en viss vekt, for småkirker kunne være grunnlaget for å få opprettet en egen menighet i et område, slik det for eksempel skjedde med [[Tøyen småkirkemenighet]] og [[Piperviken småkirkemenighet]]. Småkirkene var ikke nødvendigvis små bygninger; Piperviken småkirke hadde 500 sitteplasser og menighetssal med plass til 400. | ||
Den første småkirken ble reist i København i [[1861]], og tanken ble etter hvert tatt med over til Norge. I [[1895]] tok [[Kristiania Indremisjon]] opp saken, og den første småkirken i [[Oslo|Kristiania]] ble [[Vaterland småkirke]] fra [[1899]]. Deretter kom [[Tøyen kirke|Tøyen småkirke]] i [[1907]] og [[Piperviken småkirke]] i [[1911]]. [[Oslo småkirkeforening]] ble dannet i [[1908]] og sto for bygging av flere kirker. Småkirkeforeningen er nå integrert i [[Kirkens Bymisjon]]. Dette er ingen tilfeldighet at den har havnet i Bymisjonen, som arbeider mye med fattigdomsproblematikk og byenes spesielle utfordringer. Småkirkene i Oslo ble i stor grad opprettet i fattige forsteder, så Småkirkenforeningens formål sammenfalt i stor grad med Bymisjonens med tanke på å skape et bedre liv for de mindre heldig stilte i byene. Andre byer som fikk småkirker er [[Bergen]] ([[St. Jakob kirke (Bergen)|St. Jakob]], [[Stavanger]] ([[Varden kirke|Varden]] og [[Trondheim]] ([[Tempe kirke|Tempe]]), hvor småkirkene er innordnet i menighetsstrukturen. | Den første småkirken ble reist i København i [[1861]], og tanken ble etter hvert tatt med over til Norge. I [[1895]] tok [[Kristiania Indremisjon]] opp saken, og den første småkirken i [[Oslo|Kristiania]] ble [[Vaterland småkirke]] fra [[1899]]. Deretter kom [[Tøyen kirke|Tøyen småkirke]] i [[1907]] og [[Piperviken småkirke]] i [[1911]]. [[Oslo småkirkeforening]] ble dannet i [[1908]] og sto for bygging av flere kirker. Småkirkeforeningen er nå integrert i [[Kirkens Bymisjon]]. Dette er ingen tilfeldighet at den har havnet i Bymisjonen, som arbeider mye med fattigdomsproblematikk og byenes spesielle utfordringer. Småkirkene i Oslo ble i stor grad opprettet i fattige forsteder, så Småkirkenforeningens formål sammenfalt i stor grad med Bymisjonens med tanke på å skape et bedre liv for de mindre heldig stilte i byene. Andre byer som fikk småkirker er [[Bergen]] ([[St. Jakob kirke (Bergen)|St. Jakob]]), [[Stavanger]] ([[Varden kirke|Varden]]), Ålesund (Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige) og [[Trondheim]] ([[Tempe kirke|Tempe]]), hvor småkirkene er innordnet i menighetsstrukturen. | ||
En del småkirker er revet som følge av byutvikling, men flere har blitt innlemmet i den vanlige menighetsstrukturen. Dette understreker også at man ikke må se dem for seg som små kapeller; flere av Den norske kirkes vanlige soknekirker startet som småkirker. | En del småkirker er revet som følge av byutvikling, men flere har blitt innlemmet i den vanlige menighetsstrukturen. Dette understreker også at man ikke må se dem for seg som små kapeller; flere av Den norske kirkes vanlige soknekirker startet som småkirker. | ||