Småkirke

Småkirker var kirker som ble reist for private midler, utenom den faste menighetsstrukturen. De ble særlig reist i byer der en del menigheter hadde blitt for store, for å avlaste soknekirken. Veksten i menigheten skyldtes ofte at det oppsto forstadsbebyggelse i områder som hadde vært nesten folketomme, og småkirkene er derfor i stor grad knytta til fattige kår. Det er også grunn til å tillegge lokalpatriotisme en viss vekt, for småkirker kunne være grunnlaget for å få opprettet en egen menighet i et område, slik det for eksempel skjedde med Tøyen småkirkemenighet og Piperviken småkirkemenighet. Småkirkene var ikke nødvendigvis små bygninger; Piperviken småkirke hadde 500 sitteplasser og menighetssal med plass til 400.

Piperviken småkirke ca. 1920–1925.
Foto: Ukjent fotograf, forl. Eberh. B. Oppi

Den første småkirken ble reist i København i 1861, og tanken ble etter hvert tatt med over til Norge. I 1895 tok Kristiania Indremisjon opp saken, og den første småkirken i Kristiania ble Vaterland småkirke fra 1899. Deretter kom Tøyen småkirke i 1907 og Piperviken småkirke i 1911. Oslo småkirkeforening ble dannet i 1908 og sto for bygging av flere kirker. Småkirkeforeningen er nå integrert i Kirkens Bymisjon. Dette er ingen tilfeldighet at den har havnet i Bymisjonen, som arbeider mye med fattigdomsproblematikk og byenes spesielle utfordringer. Småkirkene i Oslo ble i stor grad opprettet i fattige forsteder, så Småkirkenforeningens formål sammenfalt i stor grad med Bymisjonens med tanke på å skape et bedre liv for de mindre heldig stilte i byene. Andre byer som fikk småkirker er Bergen (St. Jakob), Stavanger (Varden), Ålesund (Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige) og Trondheim (Tempe), hvor småkirkene er innordnet i menighetsstrukturen.

En del småkirker er revet som følge av byutvikling, men flere har blitt innlemmet i den vanlige menighetsstrukturen. Dette understreker også at man ikke må se dem for seg som små kapeller; flere av Den norske kirkes vanlige soknekirker startet som småkirker.

I nyere tid har småkirkenavnet blitt brukt i en litt annen betydning, på små avlastningskirker som er reist av menigheten. Eksempler på dette er Bergmo småkirke og Koppang småkirke. Men noe av den opprinnelige tanken fra småkirkebevegelsen er også til stede her; det er et lokalt initiativ som setter i gang bygging av ei kirke som lokalbefolkningen mener er nødvendig. I videreføringen av småkirkenbetegnelsen har man også fanget opp at mange av småkirkene var flerbrukshus. Piperviken hadde for eksempel kirkesalen i andre etasje, mens det i første etasje var boliger for prest, kirketjener og menighetssøster og en menighetssal, og i tårnet var det studentboliger. Mange av småkirkene ble bygd på denne måten, og kan ses som forløpere for de senere arbeidskirkene.

Kilder