Snåsa Handelsforening: Forskjell mellom sideversjoner

Vi opnådde ifjor et stort utbytte av vor basar den 1. og 2. mars. Men med slike utgifter vil dette forholdsvis hurtig bli forbrukt.

Derfor vilde det være overmaade kjerkommet ogsaa i aar at bli stettet med et bidrag som handelsforeningen måtte finde at kunne avse til vor virksomhet.}}

== Bondesamvirke ==

== Filialene ==

I [[desember]] [[1930]] forelå et skriv fra oppsittere på Agle, om å få opprettet en filial ved [[Agle stasjon]]. Allerede i mars, etter behørig befaring forelå styrets innstilling, som var positiv til anmodningen. I [[1936]] ble det foreslått bygd avdeling både  på Agle og Mona, men forslaget tapte, og ny plan for Agle ble tatt fram i [[1945]]. Og i 1950 sto Snåsa Handelsforening avdeling 3 med Rossvollaunet som bestyrer ferdig på Agle. I [[1953]] ble den nybygde [[Mediås handel]] overtatt for 135.000,- kroner.

== Fusjon – Snåsa Handelsforening + Breide Samvirkelag = Snåsa Handelslag ==

I praktverket om Snåsa Handelsforening, redigert av Joralf Gjerstad sies det at «Året 1988 vil for Snåsa Handelsforening bli stående som et spesielt år i foreningens historie (…)».  De forhandlingene som ble startet med sikte på sammenslåing med Breide Samvirkelag endte til beste for begge parter med fusjon, som også innebar at Handelsforeningen skifta firmanavn fra årsskiftet [[1988]]/89 til Snåsa Handelslag.  

Vi har sett at kooperatørene på Viosen hadde sterke antipatier mot å melde «Foreninga» inn i Norges Kooperative Landsforening. Mens deres likesinnede i Vestbygda så det store nettopp i det å være tilsluttet en landsomfattende samvirkebevegelse. Kan hende var det nettopp denne forskjellen i tenkning som betinget at det etter den feilslåtte etableringen på Klevsand i 1885, aldri kom på tale å etablere en avdeling av Snåsa Handelsforening i Vestbygda?  

Det som skilte de to kooperative laga var tydeligvis nettopp dette forholdet. Hva kan det da være som betinget denne forskjellen i holdning til et så vesentlig organisatorisk anliggende? Mye tyder på at de menn som sto bak foretaket i Viosen var mer selvsentrert og  mindre kollektivistisk enn tilsvarende menn i Vestbygda rundt forrige århundreskifte (1899/1900), hvilket i og for seg er en motsigelse, etter som de fleste av dem hadde tilnærmet samme bakgrunn. Men vi kan konstatere at folket i Vestbygda var langt mer velvillig stemt overfor NKL enn sine medborgere i nabobygda. Det folket på [[Breide]] antagelig så bedre enn «folk opp i by`n», var at den nye tid kom – så å si med jernbanen. Det gjaldt å alliere seg med framtida. På Viosen så de vel ikke det samme før langt opp i 1970-åra, ca 50 år etter at den kom til [[Jørstad (Snåsa)|Jørstad]].

== Bestyrere ==