Skribenter
95 770
redigeringer
→Tilknytning til NKL
({{bm}}) |
|||
| Linje 58: | Linje 58: | ||
Da den nye trastida hadde satt seg fast ved inngangen til 1930-åra ble Handelsforeningen mildere stemt overfor tanken om tilknytning til [[Coop NKL|Norges Kooperative Landsforening]]. Ja, det gikk så langt at trøndernes kooperative høvding; disponenten ved [[Verdal Samvirkelag]], [[Johannes Minsaas]] ble invitert til å foredra om NKLs virksomhet på Handelsforeningens møte den [[27. mars]] [[1931]]. Til – eller kanskje under dette møtet, utarbeidet styret, som bestod av Lorents Belbo, Olaf Eggen, Lorents Kjøbli og O. H. Hegge, forslag om å tilmeldes NKL «fra den tid styret bestemmer». Møtet gikk i mot forslaget «med stort flertall» som ble avgitt til fordel for A. H. Fives utsettelsesforslag, forteller Gjerstad, som forklarer motviljen med ideologiske uoverensstemmelser – der motsetningene gikk mellom en noe konservativ bondetenkning og mer sosialistisk orientert samvirketenkning. Begrunnelsen som Gjerstad gir grunner han på at neste gang saken kom opp var på møte den 31. mars i [[1933]] da Sverre Kippe og Sverre Nagelhus på vegne av [[Snåsa Arbeiderparti]] fremmet nytt forslag om å melde Handelsforeningen til NKL. Nå ble det skriftlig avstemming som endte med 128 i mot og 28 for. Gjerstad konkluderer litt på siden av hva han ellers promoterer, nemlig med at snåsningen var enda mer snåsning den gang enn nå, med referanse til uttrykket «Snåsa for snåsningene». | Da den nye trastida hadde satt seg fast ved inngangen til 1930-åra ble Handelsforeningen mildere stemt overfor tanken om tilknytning til [[Coop NKL|Norges Kooperative Landsforening]]. Ja, det gikk så langt at trøndernes kooperative høvding; disponenten ved [[Verdal Samvirkelag]], [[Johannes Minsaas]] ble invitert til å foredra om NKLs virksomhet på Handelsforeningens møte den [[27. mars]] [[1931]]. Til – eller kanskje under dette møtet, utarbeidet styret, som bestod av Lorents Belbo, Olaf Eggen, Lorents Kjøbli og O. H. Hegge, forslag om å tilmeldes NKL «fra den tid styret bestemmer». Møtet gikk i mot forslaget «med stort flertall» som ble avgitt til fordel for A. H. Fives utsettelsesforslag, forteller Gjerstad, som forklarer motviljen med ideologiske uoverensstemmelser – der motsetningene gikk mellom en noe konservativ bondetenkning og mer sosialistisk orientert samvirketenkning. Begrunnelsen som Gjerstad gir grunner han på at neste gang saken kom opp var på møte den 31. mars i [[1933]] da Sverre Kippe og Sverre Nagelhus på vegne av [[Snåsa Arbeiderparti]] fremmet nytt forslag om å melde Handelsforeningen til NKL. Nå ble det skriftlig avstemming som endte med 128 i mot og 28 for. Gjerstad konkluderer litt på siden av hva han ellers promoterer, nemlig med at snåsningen var enda mer snåsning den gang enn nå, med referanse til uttrykket «Snåsa for snåsningene». | ||
Det skulle gå veldig lenge før noen ymta frampå om en slik nedrighet igjen. Men i [[1976]] gikk flagget til topps for NKL-tilhengerne. Samtidig med at det nye varehuset ble ferdigstilt meldte Snåsa Handelsforening seg inn i Norges Kooperative Landsforening. | Det skulle gå veldig lenge før noen ymta frampå om en slik nedrighet igjen. Men i [[1976]] gikk flagget til topps for NKL-tilhengerne. Samtidig med at det nye varehuset ble ferdigstilt meldte Snåsa Handelsforening seg inn i Norges Kooperative Landsforening. | ||
{{thumb | {{thumb|Snåsa Handelsforening 1928.jpg|Interiør fra 1928.|''Fra krambu til varehus: En handelsforenings liv og lagnad 1878-1989''}} | ||
{{thumb|Snåsa Handelslag - filial Agle.jpg|Snåsa Handelsforening - avd 3 - Agle}} | |||
== Filialene == | == Filialene == | ||
I [[desember]] [[1930]] forelå et skriv fra oppsittere på Agle, om å få opprettet en filial ved [[Agle stasjon]]. Allerede i mars, etter behørig befaring forelå styrets innstilling, som var positiv til anmodningen. I [[1936]] ble det foreslått bygd avdeling både på Agle og Mona, men forslaget tapte, og ny plan for Agle ble tatt fram i [[1945]]. Og i 1950 sto Snåsa Handelsforening avdeling 3 med Rossvollaunet som bestyrer ferdig på Agle. I [[1953]] ble den nybygde [[Mediås handel]] overtatt for 135.000,- kroner. | I [[desember]] [[1930]] forelå et skriv fra oppsittere på Agle, om å få opprettet en filial ved [[Agle stasjon]]. Allerede i mars, etter behørig befaring forelå styrets innstilling, som var positiv til anmodningen. I [[1936]] ble det foreslått bygd avdeling både på Agle og Mona, men forslaget tapte, og ny plan for Agle ble tatt fram i [[1945]]. Og i 1950 sto Snåsa Handelsforening avdeling 3 med Rossvollaunet som bestyrer ferdig på Agle. I [[1953]] ble den nybygde [[Mediås handel]] overtatt for 135.000,- kroner. | ||