Skribenter
53 310
redigeringer
m
→Kvinner i Handelslaget: Korrektur
(f1-merker) |
m (→Kvinner i Handelslaget: Korrektur) |
||
| Linje 32: | Linje 32: | ||
I [[1901]] fikk Nikoline Østvik ansettelse som kassadame med en årslønn på 300 kroner. Av tilgjengelige kilder vet vi ikke mer om kvinner i Handelslaget før det per [[29. april]] i [[1932]] ble foretatt en lønnsjustering for de ansatte. Der går det fram at handelsbetjentene Amanda Svarva og Klara Vekseth begge skulle ha kr 130 per måned mens handelsbetjent Borghild Backlund måtte nøye seg med 90 kroner i måneden. Satt opp mot 1. betjent Karl Grøttums lønn på hele 275 kroner og bryggemennene Kalmar Aasved og Olav Sagmos lønn på henholdsvis 190 og 170 kroner i måneden, er vel dette et tidsriktig bilde av hvor langt likhetstanken var kommet på Snåsa i 1932. Sjåfør Bjarne Colbjørnsen hadde også 170 kroner. | I [[1901]] fikk Nikoline Østvik ansettelse som kassadame med en årslønn på 300 kroner. Av tilgjengelige kilder vet vi ikke mer om kvinner i Handelslaget før det per [[29. april]] i [[1932]] ble foretatt en lønnsjustering for de ansatte. Der går det fram at handelsbetjentene Amanda Svarva og Klara Vekseth begge skulle ha kr 130 per måned mens handelsbetjent Borghild Backlund måtte nøye seg med 90 kroner i måneden. Satt opp mot 1. betjent Karl Grøttums lønn på hele 275 kroner og bryggemennene Kalmar Aasved og Olav Sagmos lønn på henholdsvis 190 og 170 kroner i måneden, er vel dette et tidsriktig bilde av hvor langt likhetstanken var kommet på Snåsa i 1932. Sjåfør Bjarne Colbjørnsen hadde også 170 kroner. | ||
Som for å legitimere forskjellsbehandlinga refererer Gjerstad til ei dagbok fra ca [[1923]], skrevet av Helga Rohde hvor hun forteller at hun ble avlønnet med 160 kroner måneden og 15 kroner ekstra om hun vasket butikken. Arbeidsdagen som handelsbetjent begynte kl 0800 og var til ende kl 1900. Etterpå ble det vaska. I middagstida var det fri i en time + en kaffepause på for- og ettermiddag. «Det var en herlig tid, frisk og opplagt til alle tider, og aldri trett og klar», fortalte fr. Rohde. | Som for å legitimere forskjellsbehandlinga refererer Gjerstad til ei dagbok fra ca [[1923]], skrevet av Helga Rohde hvor hun forteller at hun ble avlønnet med 160 kroner måneden og 15 kroner ekstra om hun vasket butikken. Arbeidsdagen som handelsbetjent begynte kl 0800 og var til ende kl 1900. Etterpå ble det vaska. I middagstida var det fri i en time + en kaffepause på for- og ettermiddag. «Det var en herlig tid, frisk og opplagt til alle tider, og aldri trett og klar», fortalte fr. Rohde. | ||
I [[1947]] ble den første kvinne innvalgt i styret for Handelsforeningen. (Dvs Joralf Gjerstad sier at det skjedde i [[1948]]). | I [[1947]] ble den første kvinne innvalgt i styret for Handelsforeningen. Sanitetssøster Ellen Klevsand ble medlem og søster Anna Singstad ble varamedlem. (Dvs her kommer det fram en motsetning i kildene etter som Joralf Gjerstad sier at begge ble med i styret, og at det skjedde i [[1948]]). Når man skulle ha kvinner med i styret gikk man ”selvsagt” til Sanitetskvinnene, som må være den foreninga i Snåsa med størst oppslutning blant snåsningene. Allerede ved stiftelsen på [[Vonheim (Snåsa)|Vonheim]] i [[1912]] talte foreningen 682 medlemmer, som i [[1916]] var steget til 743, men hoppet opp i 942 i [[1918]] og økte til 1091 i [[1922]], hvilket tilsvarer over 45 % av folketallet i Snåsa per [[1920]]. | ||
Forbindelseslinjene til Sanitetsforeningen ser vi godt i de nedtegninger som finnes om [[Snåsa Sanitetsforening]] ved organisasjonens hovedkontor i [[Oslo]]. I årsberetningen fra [[1917]] kan vi der lese at sanitetsforeningen hvor fru Johanna Støvra i flere år satt som varamedlem og i styret, fikk 300 kroner fra Handelsforeningen – der [[Lorents Støvra]] var bestyrer fra 1885 til [[1935]]. Året etter bevilget Handelsforeningen 400 kroner til saniteten og i 1920 økte man til 500 kroner. Vi antar at den generøse 1920-bevilgningen må ha hatt sammenheng med den forfinede skrivelse som Petra Brede, Bergithe Vekseth, Martine Svarva, Johanne Mølnvik og Bertha Sandnes sendte Handelsforeningen på vegne av Snaasens Sanitetsforening den [[8. februar]] 1920: | Forbindelseslinjene til Sanitetsforeningen ser vi godt i de nedtegninger som finnes om [[Snåsa Sanitetsforening]] ved organisasjonens hovedkontor i [[Oslo]]. I årsberetningen fra [[1917]] kan vi der lese at sanitetsforeningen hvor fru Johanna Støvra i flere år satt som varamedlem og i styret, fikk 300 kroner fra Handelsforeningen – der [[Lorents Støvra]] var bestyrer fra 1885 til [[1935]]. Året etter bevilget Handelsforeningen 400 kroner til saniteten og i 1920 økte man til 500 kroner. Vi antar at den generøse 1920-bevilgningen må ha hatt sammenheng med den forfinede skrivelse som Petra Brede, Bergithe Vekseth, Martine Svarva, Johanne Mølnvik og Bertha Sandnes sendte Handelsforeningen på vegne av Snaasens Sanitetsforening den [[8. februar]] 1920: | ||